Gravid med x-en...

[Gjest Gjest]

Ok, nå har jeg litt panikk...

Har akkurat funnet ut at jeg er gravid og det med x-en min...

Jeg tenker å ta abort, for jeg kan umulig gjennomføre noe slikt nå. Hverken økonomisk eller med boligsituasjon, livssituasjon osv. I tillegg så er jo ikke jeg å x-en i et forhold lengre og dermed blir akkurat det bare feil også, selv om det kanskje ikke har like stor betydning!

Men abortsaken er grei for min del, det jeg lurer mest på er om han bør få vite det..? Jeg tenker så mye på dette nå og det sliter skikkelig på meg...

Får han vite at jeg er gravid så aner jeg at det blir endel styr. Ikke det at han vil ha barn (så vidt jeg vet), men tross alt det er en stor greie dette med abort også. Vi bor langt unna hverandre, -og dette er liksom ikke noe man har lyst til å si over telefonen eller mail...

Får han ikke vite det så blir det jo ikke noe problem, annet enn min dårlige samvittighet som kommer til å gnage i laang tid fremover! Hva er det riktige å gjøre?

Er det noen som har noe meninger?

Trenger bare litt "for og i mot"...-og en liten "peptalk" hvis jeg ikke ber om for mye...

[Gjest Tweek]

Jeg syntes du burde fortelle ham det.

Selv om det er over telefon!

Abort er jo gratis tror jeg, og jeg vil tro at det var den beste løsningen uten at jeg vet noe mer enn du sa.

Mht at du ikke er sammen med barne faren, og at du ikke ville klart deg pga. bolig og det økonomiske.

[Gjest regine]

Hvorfor vil du fortelle det, hvis du uansett har bestemt deg for abort?

Du sier det er x-en, og at dere bor langt unna hverandre. Hva er det da som er så viktig med at han får vite det?

Mulig jeg er kynisk, men jeg hadde ikke fortalt det.

Hadde vært annerledes om du vurderte å ikke ta abort, fordi det ville fått konsekvenser for han også. Tar du abort, så er du "ferdig med det" og saken er ute av verden.

[LadyInRed]

Jeg synes absolutt at du bør fortelle. Dette er faktisk ikke bare din greie; dere var faktisk to om å lage barnet.

Endret 16. november 2006 av LadyInRed

[Gjest graceland]

Han trenger ikke å få vite det. Det er min mening. Du velger etter all sannsynlighet å ikke bære fram barnet, og det er helt og holdent din sak så lenge du velger det slik.

Jeg ville ikke ha sagt noe.

[juliannae]

Jeg vet ikke så mye hva jeg ville gjort i samme situasjon. Synes det kommer litt an på hvilket forhold dere har hatt og hvordan dere begge er som personer. Men i denne tiden skal du iallefall få en

Lykke til!

[Gjest Bellatrix]

Jeg synes absolutt at du bør fortelle. Dette er faktisk ikke bare din greie; dere var faktisk to om å lage barnet.

←

Enig. Han er en del av det.

[Gjest TS -og ikke innlogga bruker-]

Takk for svar! -Og takk for klem Juliannae

Jeg vet ikke så mye hva jeg ville gjort i samme situasjon. Synes det kommer litt an på hvilket forhold dere har hatt og hvordan dere begge er som personer. Men i denne tiden skal du iallefall få en 

Lykke til!

←

Forholdet var veldig bra da vi var sammen, vi diskuterte barn og hus å greier -men det skulle skje etter flere år på baken som kjærester og selvfølgelig til vi ble mer etablerte... Så ble det slutt da, mest pga. flytting og studier og nå har vi egentlig vært fra hverandre snart et år.

Det som jeg synes er vanskelig er at vi begge prøver så hardt å gå videre med livene våre. Vi kan rett og slett ikke bli et par igjen, det er fysisk umulig med et avstandsforhold som varer i flere år -spesiellt siden avstanden øker enda mer neste sommer..

Så nå sitter jeg her da, vondt i kroppen og hodet fullt av tanker..

Mulig jeg har hatt et forholdsvis lett liv, men dette føles som en av de vanskeligste situasjonene jeg har vært oppi noen gang...

Tenkte nok tanken på å ikke ta abort først, men har slått det fra meg som en føflekk som må fjernes. Det er bare helt umulig å la den bli...

Men å ringe å si "Hei, jeg er gravid og har bestillt abort til neste uke. Tenkte bare du skulle få vite det..." Hjelpe meg...

Føler at det blir å såre ham/ være slem -uansett hva jeg gjør..!

[Eliza Doalot]

Jeg ville ikke sagt det, kan ikke se hva godt det skal gjøre...

[Gjest Regina]

Min umiddelbare reaksjon er at du skal fortelle ham det. Begrunnelsen ligger i at DU vil slite med samvittighet (som du selv sier) etterpå. Du vil muligen fortelle ham det siden, og DA vil han bli virkelig såret.

Folk reagerer ulikt etter en abort, og det vet du ikke selv før etterpå. Hvis du kommer til å slite, bør jo ikke det usagte komme i tillegg.

Når du i tillegg sier at dere har hatt et nært forhold forsterker det min oppfatning.

Klem fra meg, og lykke til

[Gjest Gjesta]

Jeg ville sagt det

[Helen]

Så lenge du har bestemt deg for abort ser jeg ikke helt poenget med å fortelle han det, hvis du ikke håper på at han skal få deg til å ombestemme deg da???

[Gjest Gjest]

Hvis du har bestemt deg for å ta abort - ikke si det. Da er det i så fall bare for å lette samvittigheten din og evt gi ham noe å tenke på.

Hvis du er usikker og innerst inne tenker at hvis dere to bare ville, så kunne man kanskje gjøre noe med avstanden, dere hadde jo det bra sammen, og du er jo litt glad i ham, og hvis han virkelig ville ha både deg og barnet så kanskje..... - da kan du si det.

Hvis jeg var ham ville jeg heller levd i total uvitenhet enn å få en vite at jeg var vordende far i noen uker. Så får det heller bli din belastning å måtte leve med valget i taushet.

Med en gang du sier det til ham, må du regne at han vil ha et ord med i laget. Om han heller ikke vil ha barnet, så er det sikkert en modningsprosess for ham også. Og er du klar for en dialog om du skal beholde barnet eller har du bestemt deg?

Lykke til!

[Gjest gjesta]

Har du allerede bestemt deg så trenger du ikke si noe. Det vil bare gjøre ham vondt. Men da må du heller ALDRI fortelle det til noen andre! Ikke din beste venninne engang.

[Leo]

Slutt er slutt, men jeg synes absolutt du bør fortelle ham det!

Den mest "kliniske" årsaken er at det senere kan være til stor nytte for ham å vite at han kunne/kan bli far.

Hvis han vet om det på forhånd, vil han også kunne støtte deg etter inngrepet. Sannsynligvis går det helt fint, men man vet strengt tatt ikke noe om reaksjoner/komplikasjoner før en stund etter at det er utført. Venner og familie er vel og bra, men i vanskelige situasjoner kan det være godt å ha en "medspiller" som faktisk var en del av det.

Har du fortalt det, slipper du å tenke på at en eller annen fjern bekjent av en venn forteller ham det i fylla om noen år. Du kommer vel uansett til å betro deg til noen og da sprer slikt seg over tid. Synd, men sant...

Det fjerde og siste argumentet er at han har like stor rett til å bestemme over fosteret som deg. Dette er ikke i overenstemmelse med mitt syn, men det bør likevel være gjennomtenkt.

[monikabrx]

Jeg ville nokk fortalt det..

Mest for min egen skyld.

[Gjest lazuli]

Kan du ikke bare fortelle han at du står i et stort dilemma og at du ikke helt vet om du skulle fortalt han det, men at du føler at du må.....

Jeg tror sikkert det blir befriende for deg etterpå, uavhengig av hans reaksjon...dere har jo tross alt vært to om det.

Jeg syns også han har rett til å vite det.

[Gjest Gjest_mann_*]

Det er ikke ofte jeg mener at "det man ikke vet har man ikke vondt av", men akkurat her mener jeg det.

Hvis du er hundre prosent sikker på at det blir abort, så ville jeg ikke sagt noe. Hva om han er uenig? Hva om han vil ha barnet?

[Gjest Pax]

Jeg ville sagt fra. Om du ikke vil ha barnet men han vil, kan jo han bli hovedforsørger.

[skanky]

Jeg er sinnsykt sløv med prevensjon, samt paranoid, slutty og et offer for forsinka og uregelmessig mens, så jeg har vært overbevist om at jeg har vært gravid et par ganger og tenkt mye på nettopp det dilemmaet du har. Og det har resultert i at jeg har plagd en del av guttekompisene mine med det hypotetiske spørsmålet: ville DU visst det hvis en dame du ikke var sammen med var gravid med ditt avkom og skulle ta abort uansett?

En del svarer spontant ja, men etter litt gjennomtenking og diskusjon så blir det som oftest til et nei. Mennesket vil jo vite ting, og åpenhet er jo en kjent dyd som alle liksom skal strebe mot, men samtidig er vel dette en situasjon hvor ignorance is bliss. Det eneste noen poengterte var at det var kjekt å vite at spermen deres var svømmedyktig:)

Men tenk deg om.. kommer det ellers noe som helst godt ut av å fortelle ham det? Selv om det å være åpen og ærlig skal være en bra kvalitet, så mener jeg at det i dette tilfellet mer er et utslag av egoisme. Du vil jo bare fortelle det for din skyld, ikke hans.

Edits: forferdelig med skrivefeil på meg i kveld!

Endret 17. november 2006 av skanky