hvordan er det å jobbe med psykisk utviklingshemmede??

[Gjest Anonymous]

for eks med down syndrom osv. hva trenger dem av hjelp? klarer dem praktiske gjøremål selv, personlig hygiene osv?

er det hard psykisk å jobbe med dem?

takknemlig for all info:)

[Gjest Anonymous]

det er mange grader av psykisk utviklingshemming, og nærmest umulig å beskrive på noen måte som inkluderer alle de varianter og grader av utviklingshemming du evt kan jobbe med. men tøft er det, til tider ekstremt tøft, både fysisk og psykisk.

[Gjest Anonymous]

Skal du jobbe med psykisk utviklingshemmede bør du vel absolutt regne med at det å tørke sikkel, skifte bleier og hjelpe til med andre hygieniske gjøremål vil bli en av dine arbeidsoppgaver.

[Gjest Anonymous]

Unødvendig kommentar slettet - Misty (mod)

[Gjest Hilde K S]

Det er utrolig givende !

Dersom du ønsker en jobb der du virkelig bistår andre mennesker er dette tingen.

Som tidligere svar sier finnes det mange grader og mange diagnoser. Dessuten er det forskjell om du jobber i bolig eller på dagsenter.

Det kan til tider være tøft psykisk å jobbe med godtfungerende og autister. Du må ofte passe på hva du sier og gjør. Dersom du har en god yrkesetikk går dette også greit !

[starie]

Slitsomt, men veldig givende.

[Milo Minderbinder]

Det er svært givende å arbeide med psykisk utviklingshemmede.

Målet med denne type arbeid er å gjøre så lite for dem som overhodet mulig, og samtidig passe på at verdighet blir bevart. Gjør man alt for dem, passifiserer man dem og tar fra dem muligheten til deltagelse i eget liv. En slags tommelfingerregel i arbeidet med dem, blir på en måte å konstant undervurdere dem litt. De har vanskeligere for å gi uttrykk for sine behov og ønsker. Dersom man undervurderer dem litt, vil de fort si i fra slik at man kan kalibrere seg. Hvis man overvurderer dem, påfører man dem frustrasjon som blir svært vanskelig for dem å gi uttrykk for, og således blir den sårere, og de føler et sterkere monn av mindreverd; det er lettere å ta seg inn fra en "å tror du jeg trenger barnepike, eller?", enn å se at stoltheten deres kommer i konflikt fordi de ikke makter å etterkomme krav som vi ser som selvsagte.

Det er mindre sikkel og rompevask enn det myten skulle tilsi.

Det er en helt fabelaktig jobb, og jeg skal bli i den til jeg blir grå i mitt hår. De kan skjelle deg ut, true deg......men de blir så uendelig glade i deg samtidig. Det er en jobb der det kommer mennesker med smil av typen soloppgang og hiver seg rundt halsen din hver eneste dag. Det er en jobb der du kan oppleve at mennesker kommer til deg med et stort, rødmusset og varmt madam mim-ansikt og gir deg selvplukkede blomster. Det er en jobb der du i løpet av et år kan se at et menneske endrer seg fra å være mistroisk til alt og alle - til å bli et menneske som smiler, og stiller seg opp i rommet du sitter i og synger selvlagede sanger for deg.

Det er en jobb der du oppdager hvor vanskelig det er for disse menneskene å gi uttrykk for sine behov, og videre hvor vanskelig det er for deg å synliggjøre disse behovene oppover i systemet. Det er en jobb der du kan bli så forbannet på dem at du må ta deg en gåtur. Det er en jobb der du får tårer i øynene fordi de er så varme, åpne og stolte.

Krevende? absolutt.

Verdt det? mer enn absolutt!! Skal jobbe med dette hele resten av mitt yrkesaktive liv, jeg.

Milo

[AnonymBruker]

På 3.2.2003 den 8.35, Gjest Anonymous skrev:

for eks med down syndrom osv. hva trenger dem av hjelp? klarer dem praktiske gjøremål selv, personlig hygiene osv?

 

 

er det hard psykisk å jobbe med dem?

 

 

takknemlig for all info:)

Jeg har en utviklingsforstyrrelse selv, som gjør at jeg får oppfølging i en såkalt omsorgsbolig. Jeg vil tro at her det alt fra de som klarer seg godt alene(som jeg gjør), til folk som trenger daglig oppfølging. Men mitt inntrykk er at de ansatte her opplever det som trivelig, dog krevende. Jeg jobber på en tilrettelagt jobbplass, og der fungerer vi veldig bra sammen. 

De andre beboerne pleier jeg ikke mye kontakt med, fordi jeg lever mest mitt eget liv på fritiden. Så hvilke utfordringer de har interesserer meg ikke så mye, men jeg har skjønt såpass at det tydeligvis varierer mellom folk som tidligere hadde psykiske problemer/ rusproblemer og som ikke har det og samtidig lett til veldig psykisk utviklingshemmede. Det er sikkert trivelig, men også veldig krevende å jobbe i omsorgsbolig f eks. Disse boligene kan være alt fra for de som klarer seg godt selv, til blanding av psykiatri- bolig/ bolig for utviklingshemmede. Under sistnevnte vet jeg at folk ofte må ha skap låst, for at personen ikke skal skade seg selv, og tror gjerne de er av den typen som ikke kan overlates alene. 

Men så har man ulike fritidsklubber for utviklingshemmede og man kan også ta jobb som støttekontakt. Jeg har inntrykk av at man lærer mye av dette også, samt at det er veldig sosialt. 

Anonymkode: 865bd...a9a