Forhold til mat...vanskelig?

[choop]

Jeg vet det har vært mye snakk om folks forhold til mat.Spiseforstyrrelser osv her inne. Jeg har lest mange leserinnlegg som sier at de har hatt spiseforstyrrelser. Disse og andre jeg har snakket med som har spiseforstyrrelse sier at "De som har et "vanskelig"forhold til mat,benekter det". Stemmer dette. Jeg har over en periode kastet opp mat jeg har spist,av frykt for å bli tjukk. Jeg vet jo at man ikke legger på seg av ett måltid,men det er bare en sak jeg får for meg der og da. Kaster ikke opp fast,men en gang i uka eller to. Jeg har snakket med noen om denne "greia",men selv ser jeg ikke på det som noe problem jeg har. Har jeg en spiseforstyrrelse? At man er opptatt av vekten,sier vel ingenting? Er ikke de fleste det?

[fruenge]

Her er llitt info fra Interessergruppa for kvinner med spiseforstyrrelser. DE definerer spiseforstyrrelser slik:

Spiseforstyrrelser handler om å bruke mat og kontroll av mat som midlertidig løsning på forskjellige livsproblemer. Vi definerer spiseforstyrrelser slik:

Når tanker og atferd i forhold til mat og vekt begynner å begrense livsutfoldelsen og forringe livskvaliteten, har man en spiseforstyrrelse.

Det finnes forskjellige medisinske kriterier for å diagnostisere spiseforstyrrelser, men mange med store vanskeligheter faller utenfor kriteriene, blant annet fordi kriteriene er svært snevre.

For enkelhets skyld deler vi spiseforstyrrelser opp i tre forskjellige typer; anoreksi, bulimi og tvangsspising. Men den enkeltes erfaringer kan ikke alltid bare plasseres i en kategori, da spisemønsteret hos en person kan forandre seg over ulike perioder. Noen går derfor gjennom alle varianter matmisbruk i forskjellig rekkefølge, mens andre lever med en form for misbruk hele tiden. En del har også kombinasjoner med trekk fra flere typer spiseforstyrrelser.

Så, rent bortsett fra at det finnes diagnosekriterie for om man har sf, så er det nok best å gå i seg selv og spørre.

Hvis du vil lese mer om diagsnosekriterier ol så finnes dette i Fin Skårderuds bok Sterk-Svak.

Finn S er psykiater og en av de som vet mye om problemet her i landet.

Lykke til.

[fruenge]

OG ja, du finner mange med sf som benekter at de har et problem.

[choop]

Takk for svar Fruenge! Jeg har ikke gått ned 10 kilo på en uke. men vekta minker stadig..sånn litt etter litt. Er glad i mat,men klarer å nekte megselv å spise når jeg er sulten,eller ser noe jeg har lyst på. Kan vel kanskje si at jeg har litt problemer der. Skal lese boka av Finn S. Har fått anbefalt flere bøker,av de få som vet om hvordan jeg tenker,og mine matvaner. Men foreløpig føler jeg ikke at dette er noe problem jeg MÅ løse. Ser vel egentlig ikke på det som noe problem heller,men andre gjør det.

Takk for svar uansett!!!

[starie]

Man skal ikke nekte seg mat når man er sulten vel?! Hva slags syk selvpining er det?!

[Gjest Anonymous]

uff jeg har lidd av tvangsspising i mange år, siden før jeg ble tenåring faktisk, men det har aldri vært så ille som de siste 5 årene. livet mitt er helt dominert av mat. jeg orker snart ikke mer. jeg går ned 5 kg,opp 7, ned 6 og opp 8. passer ikke klærne mine, magen tyter ut, jeg hater det.

lever på pulverkurer i 3 dager, så synes jeg så synd på meg selv at jeg sprekker og fråtser i en uke etterpå. spiser til jeg kaster opp, og sitter og gråter etterpå av skyldfølelse...

så starter en ny slankeuke hver mandag, men jeg sprekker som regel allerede torsdag og fråtser hele helgen. kroppen min er helt ødelagt innvendig, jeg føler jeg råtner opp. forloveden min er helt utrolig, han elsker meg som jeg er, men klart det sliter på han også. jeg er helt usosial. jeg orker ikke gå på fester, for "alle ser jo hvor tykk jeg er blitt" tenker jeg. jeg har aldri noe å ha på meg, for jeg er jo så tykk tenker jeg inni meg, og spiser litt mer siden jeg synes så synd på meg selv.

jeg har tenkt på å gå til psykolog, men har ikke tatt det skrittet ennå. er ikke det fryktelig dyrt da? jeg har veldig dårlig råd...

heh, høres ut som DET klageinnlegget. huffameg.

klem Iset

[Gjest Turi]

Hei Iset!

Om du går til fastlegen din og får en henvisning til psykolog, betaler du ikke noe utover fribeløpet (tror det er ca 1 500 kroner p.a.). Det er det verdt, tror jeg, å få løst ditt problem. Det er også mulig å komme inn og få gratis hjelp av psykolog/psykiatri-studenter som skal ha "læretid". De har med seg mentor, så alt er trygt.

Lykke til - dette hørtes ikke bra ut.

[fruenge]

Iset

Jeg føler med deg og vet hvordan du har det. Jeg har hatt at unormalrt forhold til mat så lenge jeg kan huske. I over tre ¨år har jeg jobbet med meg selv for å bli frisk av tvangsspisingen, og jeg er faktisk mye bedre. MEn det har vært et blodslit.

Fordi jeg har jobbet mye med spiseforstyrrelser og er med i nettverk kan jeg kanskje komme med noen innspill. Send meg gjerne en PM.

Om du ikke orker det så ber jeg deg hvertfall lese Maten mysterium av Karin Christensen, der finner du nok et og annet du kan kjenne deg igjen i. En skikkelig øyeåpner var det for meg.

Lykke til.