Samme seng ?

[geronimo]

Etter at barnet vårt ble født for 2 år siden, har fruen og jeg sovet på hvert vårt rom. Dette av nødvendighet, fordi vi må få oss litt søvn for å fungere. Annenhver natt tar vi oss av pjokken, som våkner i ett kjør.

Det vi har oppdaget, er at vi foretrekker å sove hver for oss, fordi søvnkvaliteten blir mye bedre.

Men alle rundt oss reagerer: Sover dere virkelig ikke sammen ? Det betyr visst sikker skilsmisse i løpet av kort tid, har jeg inntrykk av.

Blir man skilt hvis man sover på hvert sitt rom ? Er ikke det bare sludder ?

Hvorfor må man på død og liv sove i samme seng i et parforhold ? Man kan jo ha sex for det.

[Gjest Bellatrix]

Om dere trives best med å sove hver for dere, ja så gjør dere det. Søvnforskere sier faktisk at det beste er å sove alene. Gjør det som føles best for dere.

[Gjest gjesta]

Mange som sover hver for seg, men som ikke skilles. Kan være av årsaker som snorking, umulige barn, en av partene "knør" innmari. Jeg tror mangel på søvn forer til hissighet som fortere kan gå utover forholdet en akkurat om man sover på samme soverom eller ikke. Men man må huske å gi hverandre kos på dagtid da.

[Gjest Gorgonzola]

Leste et eller annet sted at det å dele seng var fundamentalt viktig for et parforhold. Husker ikke alt men det jeg husker at jeg var enig i mye og at det stemte godt med mine tanker rundt forhold, nærhet osv. osv.

Nå er neppe den artikkelen fasitsvaret for alle (åpenbart), hvis du og kjæresten er komfortable med løsningen dere har valgt så er vel det ok?

Hva skjer når pjokken er blitt såpass stor at nattevåk er en saga blott?

At man kan ha sex selv om man ikke sover sammen - ja jøss!!!

Mange bra steder å utøve den akten på. Men - hvis dere har sex i senga, går da den ene av dere inn til "sitt" rom etterpå da?

Hadde ikke funka for meg, men du virker som du er komfortabel med løsninga, har kjæresten din det på samme måte så er vel livet ganske ok?

[Gjest Pax]

Sov selv i annet rom enn samboeren fordi han snorket så jævlig. Det ble slutt, men sovemønsteret hadde nok ikke noe med det å gjøre. Gjør som dere liker best, bare ikke glem kose med hverandre og sette av tid til å være kjærester.

[Gjest Gjest]

Vi sover i samme seng hver natt vi.

Har vi sex da? Nei..

Koser vi med hverandre på sengen da? Nei..

Ender vi med skilsmisse tro? Vet ikke..

Det er da ingen som vet om vi kommer til å holde oss sammen evig uansett. Det er lov å håpe men.. tiden vil vise.

Så JA, det betyr ikke at man ender i skilsmisse selv om man ikke sover i asmme seng.

[Gjest Gjest]

Jeg synes det høres litt trist ut å gå til køys alene når man er i et forhold og til og med bor sammen. Liker veldig godt å kjenne en partners varme kropp inntil meg i senga, og småprate litt før man sovner / står opp.

Men jeg er litt redd for at jeg må ha en lignende løsning som dere etter hvert - jeg er svært var for lyder, og nesten sykelig var for snorking, og er redd for at dette kan ødelegge i et forhold senere. Hvis jeg skal velge mellom to onder, gjøre det slutt pga snorkingen, eller ha eget soverom, må jeg nok vurdere det siste...

Min bestemor og bestefar hadde samme soverom, men hver sin seng, med et lite nattbord imellom. Fikk nesten vondt inni meg som liten da jeg så dette, lurte på om de kanskje skulle skilles, eller ikke var venner... Hmm det med felles seng har visst en stor symbolsk betydning i forhold...

[Gjest Gjest]

Å sove i samme seng funker bra så lenge man har naturlig noenlunde samme døgnrytme eller i hvert fall kan tilpasse seg hverandres rytme uten problemer. Da samboeren min og jeg jobbet samtidig var hver kveld et helvete for meg fordi han ikke klarte å legge seg før i to-tre-tida, og jeg klarte ikke å sovne så lenge jeg ventet på at han skulle legge seg...Løsningen nå er at jeg kan søve lenger enn han om morgenen fordi jeg jobber hjemmefra, og vi prøver sakte men sikkert å legge oss litt tidligere også... Noen liker å lese på senga, andre forstyrres av lyset. Noen sover tungt, andre sover så lett at de våkner av at partneren snur seg eller snakker i søvne.

Å få ødelagt nattesøvnen er drepen for psyken og trivselen, og om det ikke fører til skilsmisse er det i hvert fall ikke bra for et forhold. Om man sover bedre hver for seg, men fortsatt har sex og kos og gode samtaler, ser jeg ikke noe problem i dette. Vet om flere godt voksne ektepar som kan innrømme at det hadde vært godt å sove på egne rom, eller som faktisk gjør det.

Men jeg ville vel kanskje prøvd andre løsninger først, da. Som ny og bedre seng, f eks. Eller vurdert om det bare er pga ny vane med å sove alene som gjør at man ikke sover like godt i samme seng en stund.

[hardcore]

Dette har vi løst med brei seng, 2x90cm, egne dyner og små hodelykter for kveldslesing. Helt genialt. Da kan vi trekke oss tilbake på hver vår side av senga når vi trenger ro og plass, den ene kan sove når den andre leser og vi kan møtes på midten for kos og nærhet.

[Gjest Gjest]

Om det fungerer for dere så er jo det det viktigste. Værre blir det om en av dere synes det er trist.

Vi har tre små som vekker oss om natten, dvs ofte tre stykker i sengen sammen med oss. Men det bare et par ganger min mann har kapitulert og lagt seg inn på et annet rom. Vi elsker nærkontaken om natten, heldigvis. For oss hadde det ikke fungert å sove på separate rom. Vi ofrer heller litt nattesøvn og at det kan bli trangt om plassen.

Har en venninne som er i samme småbarnsfasen og her insisterer mannen på å sove på eget rom slik at hun kan ta ungene om natten uten at han blir forstyrret. Hun går med på det, men liker det overhodet ikke og er mildt sagt bekymret for sexlivet. Sex etter arbeidstid, avbrutt av unger og med alt du skal få gjort av husarbeid og lignende går ikke for de to

Så i det tilfellet er det en part som er fornøyd og en som sliter.

Men som sagt, dere gjør det som er best for dere. Høres ut som det fungerer utmerket

[Gjest Gjest]

Dette har vi løst med brei seng, 2x90cm, egne dyner og små hodelykter for kveldslesing. Helt genialt. Da kan vi trekke oss tilbake på hver vår side av senga når vi trenger ro og plass, den ene kan sove når den andre leser og vi kan møtes på midten for kos og nærhet.

←

Jammen hvorfor er det så viktig å sove i samme seng ?

Og hvorfor reagerer omverdenen på at man evt. har hvert sitt rom ? Hvis du nevner problemstillingen i en forsamling, forstår man av reaksjonene at DETTE er meget alvorlig ! Særlig reagerer kvinner meget negativt.

[hardcore]

For meg er det godt å sove i samme seng for å feks våkne om natten og høre den andres pust, for å kunne ha spontan kos, for å kjenne varmen til en annen kropp. Derfor har vi løst en del av de problemene vi kom bort i ved å sove i samme seng.

Vi har heller ikke mulighet til å sove på forskjellig rom da, siden vi har en toroms leilighet.

Tror ikke forholdet trenger å lide fordi man sover på forskjellig rom. Dette kommer jo ann på vane og rett og slett det å få nok søvn. Tror et forhold sliter mer med to stk. som ikke sover godt enn at man sover godt og ligger på hvert sitt rom.

[Daiquiry]

Hmmm...vanskelig den der....jeg digger å sove alene, for da får jeg fred og sover bedre, men jeg elsker å våkne opp til det skjønne morratrynet som typen min har og kunne strekke ut hånden og stryke han i nakken.....Men der virker jo litt kinky også da...i gamle dager hadde man to soverom og mannen måtte "beile" seg inn på kvinnens....sukk...er håpløst romantisk....

[Gjest Catwoman]

Hmmm...vanskelig den der....jeg digger å sove alene, for da får jeg fred og sover bedre, men jeg elsker å våkne opp til det skjønne morratrynet som typen min har og kunne strekke ut hånden og stryke han i nakken.....

Samme her.

[Nabodama]

Jeg vil nå tro at det å ha en toåring som våkner flere ganger pr natt er en større belastning for forholdet enn akkurat det å ikke dele seng.

Når det er sagt, så tror jeg det er en fordel å dele seng framfor å ikke gjøre det, nettopp pga nærhet og kos, og jeg tror dette kan ha noe å si for forholdet på sikt. I forholdet mitt er dette verdifullt for begge to, og jeg hadde ikke følt det noe særlig hvis vi skulle ha sovet i forskjellige rom.

[Gjest Gjest]

Nei man trenger ikke sove i samme seng hver eneste natt i et fast forhold. Sambo puster tungt og har en søvnrytme som intensiverer snorkingen mellom 0500-0600. Da våkner jeg. Over tid er det helt utmattende. Nå bruker vi et ekstra soverom i stressede perioder for å sove oss opp og bli uthvilte. Tror aldri vi kommer til å bare ha et soverom igjen. Synes ikke det ødelegger intimiteten mellom oss, tvert i mot.

Det var en barriere å bryte for begge to, som har vokst opp med foreldre i samme seng gjennom hele livet. Måtte jobbe mye med holdningene både til oss selv og ungene - tenkte selvsagt at venner og naboer ville tro at det var fare på ferde. Men det har gått helt fint. Detv ar faktisk flere som hadde problemer me dette, og de tenkte ikke på at søvnkvaliteten på de faste 7 eller 8 timene med søvn var dårlig. En bekjent sa faktisk at han ikke merket hvor dårlig han sov, før kona var bortreist en uke. Følte seg mer uthvilt enn på lenge.

Søvn er faktisk viktigere enn man tror, sjekk her:

http://www.forskning.no/temaer/sovn