sambo som vil ha sin hobbykveld

[Sagitarius 78]

Mulig dette ikke er noe ukjent fenomen for den herre-lige rase

Men:

Han har mekkekveld en gang i uka. Jeg er student og dette halvåret har jeg vært uten lån pga forsinkelse med studiepoeng. Det har vært rimelig trangt økonomisk. Hvis jeg står på eksamen vil jeg få lån etter jul og det vil bedre seg betraktelig på den økon. situasjon.

Vi har ei datter på 2 år.

Jeg har tatt på meg ekstravakter på deltidsjobben min, for å tjene det jeg kan.

Det har ført til at han har måttet rokkert på dagene for å få til å få hobbykvelden sin. Jeg har stort sett prøvd å få det til sånn at han skal få hobbykvelden sin, men med barn så er det jo ikke alltid det lar seg gjøre(ved sykdom f.eks).

Han er SÅ avhengig av denna hobbykvelden sin. Greit nok, men med dårlig økon. situasjon og et barn syns jeg nok man burde være litt fleksibel. Han har hatt en og en halv helg helt fri, i tillegg er moren min barnevakt så ofte hun kan. og har stilt oppnoen ganger sånn at han skal få boblekvelden sin (bla annet). Men hun er sykemeldt og blir fort sliten og jeg vil nødig bruke henne altfor mye.

Han har ingen fra sin familie som kan stille opp for han,eller oss. Men det er jo ikke hans skyld så det blamer jeg han ikke for.

Idag ble han sur fordi jeg ikke kunne spørre om mamma vil være barnepike fordi han så gjerne ville dra avgårde så fort han kunne etter jobb. jeg jobber til fem, og han kunne fint få reise fra halv seks. Men det ble så dårlig tid.. (han har ikke mer enn 20 min å kjøre)

Hva synes dere? Jeg ble forbanna for jeg prøver hele tiden å få det til sånn at vi alle tre kan ha det bra, og at vi får litt fritid hver oss. Jeg prøver å ikke bli sur for ting, men heller være saklig, og ta opp ting hvis det er noe som plager meg. Men her er det bare å snerre og være sur.. (han). må si jeg blir dritt lei av det.

Jeg krever ikke særlig mye fritid for meg selv, da jeg prøver å stå på med å studere, jobbe og ta vare på familien. også får jeg sure miner fordi han ikke får fem timer mekkekveld, men "bare tre/fire"

åHHH

frustrasjon

er menn så egoistiske??

[Wildy]

Vel, kanskje de er det. Men tror ikke det er med vilje og mening....

Men jeg synes faktisk han er en smule urimelig her. Tror jeg hadde kjølhalt ham lansomt på tvers om jeg hadde vært i dine sko.....

[Gjest Madam Felle]

Jeg hadde nok ikke klart å være rolig, om noe slikt hadde hendt her hjemme hos oss. Jeg hadde rett og slett sagt min mening, så fikk han bli så sur han bare ville. Det er ikke bare din jobb å få til alt, for han har like stort ansvar han også.

Jeg syns du lar han slippe unna litt for lett, med å finne barnevakt til barnet. Selvfølgelig skal man ha fritid, men ikke når det går ut over jobb, skole og barn. Da må en prioritere slik at det blir best for alle, og det klarer tydeligvis ikke din mann.

Han må tydeligvis lære å prioritere litt annerledes, for familien er faktisk viktigere enn mekkingen.

[Gjest niomi]

Syns ikke han er ego, jeg. Han skal måtte "lide" for at du er så forsinket i studiene. Da burde du i det minste holde deg unna en av 7 kvelder. En fast kveld i uka bør han få fri. For det handler ikke bare om mekking, men om fellesskap med kompiser. Akkurat som du. Om du må jobbe da, fordi du har dritt på draget overfor Lånekassen, raker vel ikke noen andre enn deg.

[Sagitarius 78]

Vel, ikke så kjapp med den!

Noe av grunnen til at jeg er forsinket i studiene er faktisk en felles grunn.

Jeg hoppet av studiene mine for å jobbe, fordi han startet firma!!!!

Dessuten er det ikke det at han ikke får hobbykvelden sin. Jeg sier jo at jeg prøver å få det til sånn at han får dette. Jeg har satt så store krav til fritid nå som han gjør. Det er greit nok det.

Men litt fleksi må han jo vise når jeg faktisk er på jobb for å tjene penger!!

Jeg sa han kunne dra på mekking halv seks. Det får da jaggu være bra det!

Nei jeg er ikke enig med deg jeg asså.

Takk for litt støtte dere andre to

[Sagitarius 78]

Korr: jeg setter IKKE så store krav til fritid nå som han

Og hva lider han da?

Han som han mekker med er ungkar og sprellemann. han kan faktisk med mye mindre problemer flytte dagen enn min mann.

[Gjest Madam Felle]

Syns ikke han er ego, jeg. Han skal måtte "lide" for at du er så forsinket i studiene. Da burde du i det minste holde deg unna en av 7 kvelder. En fast kveld i uka bør han få fri. For det handler ikke bare om mekking, men om fellesskap med kompiser. Akkurat som du. Om du må jobbe da, fordi du har dritt på draget overfor Lånekassen, raker vel ikke noen andre enn deg.

←

Og jeg er helt uenig med deg, for det angår faktisk hele familien. Og familien i dette tilfelle er TS, mannen og barnet. Og kan en mann bare melde seg ut sånn når det passer han, kunne han vært singel for det hadde passet bedre. For man passer ikke i en familie, med en slik holdning som det du har. Har man barn, så må man faktisk ta ansvar for det barnet, begge to. Går det ut over mekkekveld, kompisaften, jenteklubben eller hva nå det måtte være, så får det faktisk bare gjøre det.

[Gjest niomi]

Vel, ikke så kjapp med den!

Noe av grunnen til at jeg er forsinket i studiene er faktisk en felles grunn.

Jeg hoppet av studiene mine for å jobbe, fordi han startet firma!!!!

Dessuten er det ikke det at han ikke får hobbykvelden sin. Jeg sier jo at jeg prøver å få det til sånn at han får dette. Jeg har satt så store krav til fritid nå som han gjør. Det er greit nok det.

Men litt fleksi må han jo vise når jeg faktisk er på jobb for å tjene penger!!

Jeg sa han kunne dra på mekking halv seks. Det får da jaggu være bra det!

Nei jeg er ikke enig med deg jeg asså.

Takk for litt støtte dere andre to 

←

Nei, hadde vel ikke regnet med at du var enig, nei. Du valgte selv å hoppe av studiene dine, vel. Tviler på at fyren din sto med kniven mot strupen din og hylte "Jeg vil ha eget firma!!!! Du må jobbe!!!! Dropp studiene dine, ellers dropper jeg deg!!!!!"

Og hvorfor i hekkande tok du opp studielån uten å ta eksamen? Du burde i det minste sett så langt at du satte studielånet inn på konto til du skulle begynne å studere igjen. Nå gir du på en måte ikke mannen din noen valg, du, siden du jobber 100% som student + x% for å få inn litt penger. Ergo du minker hans muligheter til å styre sin egen fritid.

Man må pleie sitt nettverk, og ved å hele tiden måtte flytte avtaler på kort varsel, gjør at nettverket sakte men sikkert forsvinner. Du bør respektere den ene avtalen han har på ettermiddagen. Husk at han uansett må ta ekstra ansvar for barnet deres i alle eksamensperioder, slik at du får lest og tatt eksamen.

Korr: jeg setter IKKE så store krav til fritid nå som han

Og hva lider han da?

Han som han mekker med er ungkar og sprellemann. han kan faktisk med mye mindre problemer flytte dagen enn min mann.

←

Jaha, så du mener at siden kompisen er singel, kan mannen din bare avlyse og flytte på avtaler på meget kort varsel i eninga, da? For ungkaren har jo så mye fritid..? Dummeste jeg har hørt på ei stund. Les for øvrig lengre opp i innlegget mitt om nettverk.

Endret 15. november 2006 av niomi

[Gjest niomi]

Og jeg er helt uenig med deg, for det angår faktisk hele familien. Og familien i dette tilfelle er TS, mannen og barnet. Og kan en mann bare melde seg ut sånn når det passer han, kunne han vært singel for det hadde passet bedre. For man passer ikke i en familie, med en slik holdning som det du har. Har man barn, så må man faktisk ta ansvar for det barnet, begge to. Går det ut over mekkekveld, kompisaften, jenteklubben eller hva nå det måtte være, så får det faktisk bare gjøre det.

←

Det handler om forutsigbarhet, noe ts ikke gir mannen sin. Og det bør ts gjøre for familien. Dersom hun nå jobber som tilkallingsvikar, får hun jobbe for å finne seg en annen jobb, da, med forutsigbare arbeidstider.

[Wildy]

Det handler om forutsigbarhet, noe ts ikke gir mannen sin. Og det bør ts gjøre for familien. Dersom hun nå jobber som tilkallingsvikar, får hun jobbe for å finne seg en annen jobb, da, med forutsigbare arbeidstider.

←

Hehe..... Nå tilpasser hun seg og bruker sitt nettverk( sin mor) som barnevakt slik at han i størst mulig grad skal få pleie hobbyen sin. Da er det kanskje ikke så mye forlangt at han også er litt smidig? Om han mekker bil en halv time kortere en kveld tror jeg ikke nettverket hans forsvinner.

Livet går ikke bestandig på skinner, og det er utrolig enkelt å sitte på et høyt gjerde å si "du burde gjort slik og sånn..."

[Gjest Madam Felle]

Det handler om forutsigbarhet, noe ts ikke gir mannen sin. Og det bør ts gjøre for familien. Dersom hun nå jobber som tilkallingsvikar, får hun jobbe for å finne seg en annen jobb, da, med forutsigbare arbeidstider.

←

og lever man i en familie, så må man gjøre det man kan for at alle skal ha det bra. Inkludert mannen i familien, for han "dør" ikke om han får ca 30 min mindre sosialt.

Er det jobben man får, så er det jobben. Og det er nå bare slik at ting kan hende, og da må faktisk begge parter gjøre det de kan for at det skal fungere best mulig. I familien til TS er det TS som prøver alt hun kan, mens mannen surmuler fordi han mister ca 30 min sosialt.

Så jeg er fortsatt uenig med deg, og jeg tror ikke din tankemåte fungerer veldig godt i seriøse forhold.

[Gjest niomi]

Denne gangen var det 30 min., ja. Hvis du leser startinnlegget, ser du at han har "mistet" en del kvelder i høst. Og da skjønner jeg at han blir irritert når han nok en gang må legge om planene sine.

Det blir som om han til en stadighet ringte hjem i siste liten og sa at hun måtte droppe studieringen på kveldstid fordi han måtte jobbe overtid, slik at han ikke kunne være hjemme med barnet. "Desuten er jo de andre i studiesirkelen single uten barn, så det burde være enkelt å flytte på den". Hadde det vært greit?

Ts har valgt å jobbe mer enn 100%. Noe som tar fra mannen en del valgmuligheter (noe som var en stor diskusjon på Barn og Familie-forumet nettopp, men da med at kvinnen ble frarøvet frihet til å velge). Hun kunne valgt å studere deltid fram til hun kom seg innpå igjen med Lånekassen. Hun kunne tatt nok studiepoeng til å komme seg innpå igjen da hun var hjemme etter fødsel (dersom hun var det). Det skal tross alt litt til å ligge mer enn to semester bak, så jeg antar at det ikke er mange studiepoeng hun har for lite til å få støtte.

Endret 15. november 2006 av niomi

[Gjest TS]

Jeg syns dere uttaler dere veldig fort uten å vite noe om det dere egentlig skriver er riktig.

For det første: jeg har gitt han en planlegger og skrevet ned alle dagene jeg jobber for hele semesteret. Dette gorde jeg i august! Ved hver gang det har blitt endringer på ganske kort varsel, d(vs som regel har det vært noen dager i forveien, gjerne en uke. Har skjedd en gang at de ringte dagen før) har jeg alltid ringt og hørt om det er greit. (Unnskyld meg at jeg vil jobbe og tjene penger til oss liksom)

Han har hele tiden visst hvilke dager det var snakk om. Og jeg har vel satt meg opp 2 ons for lenge siden, for jeg var redd jeg ikke skulle få nok vakter, sånn at vi ble i beita øk. Han har hatt god tid på seg. Og jeg har i tillegg mint han på det.

Han har fått god tid til å gjøre om på de dagene som har oppstått. hvilket et snakk om et par ganger. Og hvis du da regner ut 4 onsdager fra august til november så vet jeg ikke om han har mye å klage over!!!

For det andre: Dette er en periode på et halvt år, hvor vi må klemme til litt ekstra. At jeg studere vil også komme han tilgode senere. Jeg har støttet han når han ønsket å "gjøre karriere". det gikk desverre ikke, men jeg har støttet han hele veien.

Spør du meg, man stiller da opp for hverandre i et forhold. Og når man har fått barn sammen så må man samarbeide.

Jeg gjør alt for å spare og bruke minst mulig penger hele tiden. Han har ikke tatt så mye hensyn til det, men okei, han har blitt bedre på det.

Jeg tror du kommer til å slite i et forhold dersom du skal ha denne holdningen Niomi.

Hvis man skal leve på hver sin tue blir det jævla kaldt, og vanskelig å få til et samarbeid.

Hovedinnlegger

[Gjest Madam Felle]

Denne gangen var det 30 min., ja. Hvis du leser startinnlegget, ser du at han har "mistet" en del kvelder i høst. Og da skjønner jeg at han blir irritert når han nok en gang må legge om planene sine.

Det handler om å samarbeide i et forhold. Skuffet kan man bli, men en jobb kommer før fritidssysler.

Det blir som om han til en stadighet ringte hjem i siste liten og sa at hun måtte droppe studieringen på kveldstid fordi han måtte jobbe overtid, slik at han ikke kunne være hjemme med barnet. "Desuten er jo de andre i studiesirkelen single uten barn, så det burde være enkelt å flytte på den". Hadde det vært greit?

Det blir ikke det sammen, for du kan ikke sammenligne studier og fritidssysler. Men studiesirkelen kan kanskje komme hjem til den som må være hjemme, for små barn sovner tidlig på kvelden.

Og en må faktisk ikke jobbe overtid flere ganger i uken, for en har faktisk lvo til å si nei. Om man ikke er ansatt der det står at arbeidstaker må jobbe så og så mye overtid i løpet av året.

Ts har valgt å jobbe mer enn 100%. Noe som tar fra mannen en del valgmuligheter (noe som var en stor diskusjon på Barn og Familie-forumet nettopp, men da med at kvinnen ble frarøvet frihet til å velge). Hun kunne valgt å studere deltid fram til hun kom seg innpå igjen med Lånekassen. Hun kunne tatt nok studiepoeng til å komme seg innpå igjen da hun var hjemme etter fødsel (dersom hun var det). Det skal tross alt litt til å ligge mer enn to semester bak, så jeg antar at det ikke er mange studiepoeng hun har for lite til å få støtte.

←

TS har valgt å jobbe, for at DE skal klare seg økonomisk. Mannen til TS deler ansvaret for at hennes studier er forsinket, så da må han også bære en del av ansvaret nå når hun må jobbe. Eller så kan han jo jobbe overtid i stedet for å drive med fritidssysler, for da kan jo TS være hjemme med barnet selv.

Skal de klare seg økonomisk, må TS jobbe. Og jobb kommer før Fritidssysler. Og det er slik livet er, for uten penger blir det litt vanskelig å få betalt alt osm må betales. Og da regner jeg med at mannen bruker noen penger på mekkingen også, for jeg tror ikke det er helt gratis.

[Gjest Gjesten]

Denne mannen som det her snakkes om er da barnefaren, ikke sant? Jeg antar at TS da ikke var helt alene om valget om å hoppe av studiene og få barnet med de konsekvensene som det får mht Lånekassa etc. Når da TS har fått seg en jobb for å bøte opp for manglende inntekt og skaffet barnepass, hva mer kan da den andre forlange?

Om man velger å få barn sammen er det rett og rimelig at barn og jobb kommer før fritid. Egoistisk og lite moden mann som ikke klarer å innse slike ting

[Gjest Ninakanin]

hva med å si noe a la...

"Eh hallo? Vi har faktisk et barn sammen. SAMMEN. Dette er ikke ei bikkje eller noe annet rart vi kan be naboen passe så vi kan gjøre det vi vil! Hva tror du JEG vil? Kanskje dra ut til venninner og drikke vin? Tenk om jeg sto på krava og skulle det en gang i uka? Du hadde steilet! Det er på tide å gni søvnen ut av øynene og innse at vi ikke kan gjøre som vi vil lengre, men at vi faktisk er voksne nå. Deal with it!!"

Eller noe sånn...

(jepp, jeg har temperament! )

[Eliza Doalot]

Jeg er 100% enig med Madam Felle.

Når man er i et varig samboerforhold, spesielt med barn, så er jo jobb og studier et anliggende for hele familen. DEt er jo noe man gjør for at hele familien skal få det best mulig sammen. Ergo noe alle må yte for og ofre litt for. At begge er i gode jobber (det er jo somregel det en utdannelse skal føre frem til) er jo positivt for hele familien, spesielt barnet mener jeg, uansett hva framtiden måtte bringe.

Hvorvidt det var lurt å ofre studiene (og ikke sparesudielånet)for at mannen skulle staret egen bedrift er jo en helt annen diskusjon, men det er jo fortsatt en avgjørelse de antagelig tok i fellesskap.

Nå gjør TS så godt hun kan for å skaffe inntekter til familen, og da skulle det bare mangle at ikke mannen kan ofre litt hobbytid. Deter klart sosiale relasjoner er viktige, men det er mye viktigere med mat på bordet og tak over hodet.

[Gjest Ninakanin]

Denne gangen var det 30 min., ja. Hvis du leser startinnlegget, ser du at han har "mistet" en del kvelder i høst. Og da skjønner jeg at han blir irritert når han nok en gang må legge om planene sine.

Det blir som om han til en stadighet ringte hjem i siste liten og sa at hun måtte droppe studieringen på kveldstid fordi han måtte jobbe overtid, slik at han ikke kunne være hjemme med barnet. "Desuten er jo de andre i studiesirkelen single uten barn, så det burde være enkelt å flytte på den". Hadde det vært greit?

Ts har valgt å jobbe mer enn 100%. Noe som tar fra mannen en del valgmuligheter (noe som var en stor diskusjon på Barn og Familie-forumet nettopp, men da med at kvinnen ble frarøvet frihet til å velge). Hun kunne valgt å studere deltid fram til hun kom seg innpå igjen med Lånekassen. Hun kunne tatt nok studiepoeng til å komme seg innpå igjen da hun var hjemme etter fødsel (dersom hun var det). Det skal tross alt litt til å ligge mer enn to semester bak, så jeg antar at det ikke er mange studiepoeng hun har for lite til å få støtte.

←

Dette innlegget her er jeg bare sånn ca....hundre prosent uenig i!

Å kjøpe seg en utdannelse er en fulltidsjobb, og sjonglere dette sammen med å oppdra barn er som å ha 3 jobber. Man kan ikke sammenligne det å mekke på bil med å investere i fremtiden!!

At TS jobber såpass mye er jo et sunnhetstegn, at hun erkjenner de økonomiske problemene og jobber seg ihjel for at økonomien til FAMILIEN SIN skal gå rundt.

Tviler sterkt på at noen med 2åringer og studier jobber fordi det er så himla gøy...

Og det med å velge å studere deltid vet du ikke noe om, hva om de har noe økonomisk press på seg som gjør at hun må klare å få studielån til neste semester? Og med et 2 år gammelt barn.... det skal ikke store fantasien til for å gjette hvordan man ligger bak rent studiemessig

[Gjest Reven]

Vel, ikke så kjapp med den!

Noe av grunnen til at jeg er forsinket i studiene er faktisk en felles grunn.

Jeg hoppet av studiene mine for å jobbe, fordi han startet firma!!!!

←

Heisann du, ikke så sinna da!

Jo du har faktisk "bæsja på leggen" i forhold til Lånekassa. Det er nemlig helt i orden for dem at du tar pause i studiene dine, så lenge du gir beskjed om det, og ikke får lån uten å studere.

Om du får studielån for å gå hjemme eller jobbe uten å studere må du regne med at det får konsekvenser.

[Jane How]

Syns han oppfører seg umodent. Dere er en familie og da er det vanlig å støtte og hjelpe hverandre, samarbeide og ikke "arbeide" hver for seg med strengt oppdelt timeplan. Høres nesten ut som han har et forretningsmessig forhold til fordelingen av ansvaret for barnet. Hadde forstått det om det skjedde stadig at du plutselig måtte jobbe, men det er jo ikke slik heller. Han bør heller være stolt av deg fordi du både jobber og studerer når dere har et lite barn, dessuten er det en periode bare. Du ofret studiene pga hans karriere i fjor, nå bør han gjøre deg en tjeneste. Egentlig burde det ikke være snakk om en "tjeneste" engang, det er hans eget barn og familie det gjelder. Hvorfor setter han ikke heller pris på den ekstra timen han får alene med barnet, spise middag sammen bare de to etc, istedet for å se på det som en "plikt".

Det er viktig med venner, men de fleste forstår man må være litt fleksibel når man har familie og mye å gjøre. Å gå glipp av/forskyve/avkorte mekkekvelden ca 1/4-del av gangene er ikke ille, hvorfor må denne absolutt være så fastlagt når de bare er to?

Endret 16. november 2006 av Jane How