Aquila Skrevet 15. november 2006 #1 Skrevet 15. november 2006 Nok en dag er over på kontoret og jeg har ikke fått gjort noenting. Tenker på at/om forholdet mitt er på tur til å gå i vasken. Kanskje det ikke bare var oss? Han forteller meg i det ene øyeblikket hvor glad han er i meg, hvor fin jeg er, legger seg inntil meg og kysser meg, masserer beina mine, ler, kaller meg pia mi, vennen min og søta- og koser... Men han vil ikke ha sex, han kan plutselig være helt iskald (særlig dagen etter en fest når vi ikke har noen planer og bare sitter i sofaen), han har nevnt et par ganger at han sliter med å finne tilbake til forelskeles følelsen. Videre sier han er redd for at jeg skal finne noen andre? ???? Er veldig flink til å vise hvor godt VI har det når andre er i nærheten. Men mellom oss er det helt over med søte meldinger, lapper eller små overraskelser...jeg har også sluttet nå.. Hvorfor skal jeg bare gi? Jeg begynner å miste troa og er piss lei av å gå til kontoret og bruke dagen på å tenke... Trenger å få energi, ikke få all energi sugd ut av meg. Ligger også å tenker lenge utover natta - noe som gjør at det er tungt å komme seg opp om morgenen. Blir et ork å forlate nå, sliter med en master som snart skal leveres. Hvorfor er han så tvetydig. Burde jeg bare komme meg bort...?
Gjest Gjest Skrevet 15. november 2006 #2 Skrevet 15. november 2006 En master bør ikke stå i veien for et liv! Tøft og ubarmhjertelig er det men dette vet du svaret på! Om en upersonlig klem betyr noe så bør det være nå! Klem! Og fatt mot! Dette klarer du!!
Aquila Skrevet 15. november 2006 Forfatter #3 Skrevet 15. november 2006 (endret) Huff, sukk! Hadde jeg bare vært så sterk. Håper og tror jo hele tiden at ting skal bli bedre... Det å ta steget er søren ikke lett asså! *takk for klem* Endret 15. november 2006 av arctica
Gjest Gjest Skrevet 15. november 2006 #4 Skrevet 15. november 2006 En teori er at hjertet hans vil ha deg og trives med deg, mens hodet hans sier at det fins flere fisk i havet. Han gir jo deg kos og nærhet og virker jo sikkert veldig fornøyd med forholdet når han ligger slik inntil deg. Men så har han kanskje fått det for seg at singellivet er bedre eller at han kan "gjøre bedre" enn deg. Kanskje har han venner som er singel og som demontrerer "det gode liv" i helgene ved å flørte med de flotteste damene på byn og kanskje ta med seg noen av de hjem i blandt. Du sier jo selv at han eriskald etter en fest. Kanskje har han dårlig samvittighet for å ønske det livet eller tenke på andre damer? Kanskje er det derfor han ikke vil ha sex, fordi han har moralske kvaler med å ha sex med deg når han er usikker på hva han vil? Er sikkert helt på viddene, men var liksom det som slo meg litt når jeg leste innlegget.. Kanskje, hvis du er modig, kan du si til han en gang før du går på jobb at du tenker på å gå fra han. Så kan han få sitte å tenke seg i hel en hel dag og kanskje finne ut at tanken skremmer han. Kanskje får han seg en vekker, kanskje taper du han...
Aquila Skrevet 16. november 2006 Forfatter #5 Skrevet 16. november 2006 En teori er at hjertet hans vil ha deg og trives med deg, mens hodet hans sier at det fins flere fisk i havet. Han gir jo deg kos og nærhet og virker jo sikkert veldig fornøyd med forholdet når han ligger slik inntil deg. Men så har han kanskje fått det for seg at singellivet er bedre eller at han kan "gjøre bedre" enn deg. Kanskje har han venner som er singel og som demontrerer "det gode liv" i helgene ved å flørte med de flotteste damene på byn og kanskje ta med seg noen av de hjem i blandt. ← Ja, eller så er det hjertet hans som ikke vil ha meg, mens hodet hans sier at han ikke kan la meg gå, kanskje han redd for ikke å få seg noen nye..? Han er jo 6 år eldre enn meg.... Men du har faktisk rett i at det i det siste har vært flere kompiser som har forlatt damene sine - kanskje han blir litt påvirket ja. Vi skal flytte i ny leilighet og i går begynte jeg å pakke, han er på jobbreise... Men pakket bare mine ting, la de i esker med mitt navn på... Kanskje jeg er i ferd med å ta et valg?
Gjest Fortvilet Skrevet 16. november 2006 #6 Skrevet 16. november 2006 Hei! Det gjør meg vondt å lese innleggene dine.. Fordi jeg går igjennom en så tøff periode selv.. (Jeg som har "Jeg mister ham" - tråden..) Vil bare gi deg en og si at jeg skjønner så godt hvordan du har det. Vi klamrer oss til håpet om at ting skal bli bedre fordi vi er så glad i dem, gjør vi ikke... Er så deprimert nå
Aquila Skrevet 17. november 2006 Forfatter #7 Skrevet 17. november 2006 Er bare to dager til jeg reiser bort nå da Håper det skal hjelpe på min motivasjon, samt gi han litt pusterom. Tenkte at jeg ikke skulle ta noe kontakt med han, bare legge bort mobilen og fokusere på meg selv, men det er kanskje litt vel barnslig? Har bare litt lyst å ikke gi lyd fra meg før han gir lyd - prøve å få han til å innse at jeg er ikke her for bestandig... Er det teit?
Snart Frue Skrevet 4. desember 2006 #8 Skrevet 4. desember 2006 Hei!! Jeg har akkurat vært i en lignende situasjon. Og jeg skjønner frustrasjonen!! Jeg ble så lei av å bruke energien min på denne fyren som alltid ga meg tvetydige signaler at jeg bestemte meg for å ikke ta kontakt med ham på noen dager. Etter den andre dagen fikk jeg mld om jeg hadde glemt han?! Hallo!! Det skal gå begge veier men nå jeg. Hadde han enda skrevet at han savnet meg eller...et eller annet. Vi er ikke sammen idag, han fortalte meg tilslutt at han ikke hadde de "riktige" følelsene for meg og det er greit nok. Men han kunne fortalt meg det før, feks alle de gangene jeg spurte ham rett ut hvorfor han var så unvikende!! Hvis jeg var deg så hadde jeg tatt en skikkelig prat med han og hvis han fortsetter med denne oppførselen så får du heller finne en annen som forguder deg!! For det fortjener du!!
Gjest Gjest Skrevet 4. desember 2006 #9 Skrevet 4. desember 2006 Vil du ha det sånn - eller ikke? du må nesten finne ut dine egne greier her før du forventer no svar fra han. Heller mer til det du sier selv om at hodet hans vil ha deg men ikke hjertet. I et 30-års-perspektiv, er det dette du vil? Ingenting ordner seg av seg selv. Det må handling til for at noe skal skje. Sånn er det.
Gjest Gjest Skrevet 4. desember 2006 #10 Skrevet 4. desember 2006 Hallo!! Det skal gå begge veier men nå jeg. Hadde han enda skrevet at han savnet meg eller...et eller annet.← Nettopp. Man blir lei av å være den eneste som tar noe initiativ. Det skal ikke være slik.
Gjest Gjest Skrevet 4. desember 2006 #12 Skrevet 4. desember 2006 JA! det blir man drittlei! ← :enig_anim: Det finns andre som fortjener deg mer.
Gjest Gjest_Trist_* Skrevet 4. desember 2006 #13 Skrevet 4. desember 2006 Jeg har faktisk akkurat det samme problemet!Føler virkelig med deg! Han er skikkelig unnvikende når vi er med hverandre,men likevel greier han å sende fine meldinger til meg. Har faktisk spurt han rett ut, men han sa at det ikke var noe gale. Han har gjort det slutt en gang før uten at jeg fikk noe som helst tegn. Den gang startet det med at han var unnvikende.. Så spurte jeg om han ville gjøre det slutt med meg, men det ville han ikke. Jeg tror egentlig at han har mistet følelsene sine for meg, men fornuften hans sier at han bør være sammen med meg. Vi har vært sammen i 4 år, så han syns vel det er nederlag dersom han må starte på ny igjen. Ikke vet jeg, men jeg får vel høre det etter eksamenstid...Han ventet nemlig til etter eksamene var ferdige forrige gang han gjorde det slutt.. Men til både deg og meg
Gjest Gjest Skrevet 4. desember 2006 #15 Skrevet 4. desember 2006 Hva jeg aldri kommer til å forstå er hvor riktig det føltes. Jeg forstår ikke hvordan det kunne føles så riktig om det ikke betydde noe? For jeg var så sikker. 100 % sikker på at dette var den jeg skulle være med. Jeg forstår det bare ikke.
Gjest Gjest Skrevet 4. desember 2006 #16 Skrevet 4. desember 2006 Du ville. Og da føles det riktig. Da ser man ikke det som ikke er bra. Du var forelska. Sånn er det . Ikke anklag deg selv for det, og tro at du ikke så det da, eller at noe er rart med deg nå. Vi er mange som skjønner åssen det er. Og som har litt brutte forholds-erfaringer bak oss. Jævlig mens det står på. Men vil vi ha det sånn? nei, og det tar litt tid med avstand å se klart.
Gjest Gjest Skrevet 4. desember 2006 #17 Skrevet 4. desember 2006 Det kunne ikke brydd meg mindre i dag. Sånn går det. Du gir og gir til det til slutt ikke gir deg selv noe mer. Den det er værst for er den andre egentlig for da var ikke den personen så spesiel som det var lett å tro.
Aquila Skrevet 5. desember 2006 Forfatter #18 Skrevet 5. desember 2006 Jøss! Her har det skjedd ting siden sist Jeg kan vel ikke si annet enn at jeg kjenner meg igjen i det alle skriver her og jeg tenker og tenker fremdeles på om jeg ikke bare skal sette kroken på døra og få tilbake livet mitt. Nå går jo store deler av dagen til å prøve å "forstå" hva som skjer... Jeg vil ikke gi opp - elsker han jo! Men samtidig er det ikke moro og gi og gi og gi og ikke føle at man får noe særlig tilbake. Følelsene dabber gjerne litt av da... Hvordan det går i livet mitt kan dere lese om i dagboken min ( se link under) - orker ikke greie ut om alt her også. Men ting er verken bedre eller værre i mitt tilfelle. Skal reise bort sammen i nyttårshelga - så får vi se hva som skjer etter det ! Til trist gjest - hva kan jeg si? Føler med deg! Stå på...
AlmaCity Skrevet 5. desember 2006 #19 Skrevet 5. desember 2006 Jeg hadde det også sånn! Min eks ble plutselig unnvikende, for så igjen å være verdens beste kjæreste. Det er som en følelsesmessig berg og dalbanetur...
Aquila Skrevet 5. desember 2006 Forfatter #20 Skrevet 5. desember 2006 Ja, derfor vil man jo ikke gi opp håpet. Men alt med måte. Må jo passe på egen helse også
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå