Hvem betror vi oss til?

[Gjest Gjest_Undrende_*]

Hvem er det vi betror oss til..? Hvorfor er det ofte lettere å snakke med venninner / venner enn med kjæresten? Er det sex'en som kommer "i veien"? Er vi reddere for å såre kjæresten enn venner? Er vi redd for konsekvensene av det vi sier?

For eksempel; hvis man har problemer i forholdet sitt, er det ofte "lettere" å snakke med andre enn den man er sammen med. Er det mange som har det slik, og hva tror dere er grunnen?

[Gjest Gjest]

Først tror jeg det er lurt å skille mellom å betro seg til og å faktisk ta opp et problem med den det gjelder. Å betro seg betyr vel mest å lette hjertet, ikke å løse noe gjennom en diskusjon? Om jeg har problemer med samboeren min pleier jeg faktisk ikke å fortelle så mye om det til andre, men jeg tar det opp med HAN, før eller siden. Om jeg snakker med andre om det velger jeg nok ofte en som ikke kjenner han noe særlig - noe av det samme gjelder om jeg trenger å diskutere et forhold til en venn/venninne - da snakker jeg helst med noen som ikke kjenner vedkommende (evt samboeren min), for jeg synes det fort blir feil å diskutere konflikter og andres problemer ovenfor felles venner...

Om jeg har en eller annen annen bekymring - psykisk, økonomisk eller fysisk, varierer det hvem jeg diskuterer det med. Ofte er faktisk samboeren min den mest naturlige å ta det opp med. Ellers synes jeg noen ting er best å diskutere med èi venninne, andre ting med ei anna.

At det kan være vanskeligere å ta "fighten" der og da med den det gjelder enn å betro seg til andre er vel ikke så rart. Mange havner i forsvar når de blir konfrontert med at man synes visse ting ved dem er vanskelige. Da blir det fort en krangel, grining osv. Om man derimot går til ei venninne og betror seg dreier det seg om en helt annen "utveksling av tanker" - det er jo smigrende å være den andre åpner seg for, og veinninna er ikke direkte involvert - HUN trenger jo ikke forandre seg eller har skyld i et dårlig forhold.

[Gjest Snuske]

Ingen..

[Gjest Norwegian Blue]

Jeg betrodde meg til/snakket fortrolig med kjærsten min når jeg hadde det, fordi jeg stolte på ham, mer en andre venner.

[Gjest Frk Åberg]

Jeg betror meg mest til kjæresten, jeg. Hvis vi har et problem i forhold til hverandre, tar vi det opp direkte. Det er ingenting mellom oss som jeg bare snakker til venninner om, og ikke til ham.

Kan egentlig snakke med samboeren om alt, men det er jo ting jeg snakker mer om med venninner. Som f.eks. fag, klær, sminke og andre ting han ikke interesserer seg for. Eller, det vil si, jeg snakker faktisk med ham om klær, men ikke så voldsomt inngående kanskje. Snakker også en del fag med ham, men det blir jo ikke på samme måte som med de jeg studerer med.

[Aquila]

Jeg tror det er bra å betro seg til noen i tilfeller der man er usikker på ting...Er kanskje ikke nødvendig å overreagere og være sinna på kjæresten etter man har fått luftet en situasjon for en venninne eller venn som klarer å se saken fra en annen side - som videre roer deg ned... Ergo unngår man en konfrontasjon i sitt eget forhold. For mange konfrontasjoner er jo heller ingen suksessoppskrift på et lykkelig liv

Andre ganger kan det være for å få støtte - finne ut om man er for svak, om man tillater for mye eller kanskje om man er for streng.

Enkelte ting kan jeg bare ikke ta opp med andre enn samboeren min, da jeg synes det er ekkelt om andre vet for mye om oss og våre problemer eller dilemmaer.

Jeg betror meg dessuten til dere i kvinneguiden, og det er ganske bra det også

[Gjest Pax]

Jeg betror meg for det meste til barndomsvenninnen som er som en søster for meg.

[tjamsa]

Det må da være utrolig kjipt å ha en kjæreste man ikke kan snakke med og betro seg til