tattoopia Skrevet 15. november 2006 #1 Skrevet 15. november 2006 (endret) jeg føler meg litt ekkel mot x fordi jeg er lykkelig og det er ikke han. jeg er jo ikke ansvarlig for hans lykke på noen måte men alikevel så føler jeg meg litt ekkel på en måte. jeg gjorde det slutt så det var jo mitt valg og det var riktig for meg og mitt barn, men han sitter og er ekstremt deppa. ringer og surker i ett sett til meg i stede for å ta ansvar for seg selv og komme seg videre. jeg sier jo ikke til han at jeg er lykkelig fordi jeg vil ikke gjøre ting verre for han. men samtidig blir jeg så ufattelig frustrert fordi han ikke får fingern ut å henter tingene sine å slike ting. har stablet storsett alt i garasjen å det vet han, men det virker som om at han driter idet. har mest lyst til å rive litt kjefte på han så han kanskje får fingern ut å hentet sakene sine for det er et skikkelig irritasjonsmoment for min del. uæææ. blir bare sprø av fyren. men sånn har det jo vært stort sett hele tiden Endret 15. november 2006 av tattoopia
c",) Skrevet 15. november 2006 #2 Skrevet 15. november 2006 Du har all mulig rett til å være lykkelig, og selvsagt skal du tenke på hva som er best for deg og barnet ditt. Du er ikke ansvarlig for din X's lykke, å så lenge du ikke til stadighet forteller han hvor lykkelig du er, noe det ikke virker som om du gjør, så synes jeg det er greit. Det blir litt feil for din del hvis du skal fortsette å leve sammen med en person bare for at den personen skal være lykkelig. Din X trenger kanskje bare litt tid før han kommer seg over sorgen. Men skjønner at det kan være slitsomt for deg. Menn skulle nok vært flinkere til å bruke venner og familie til å snakke med istedenfor å bruke X sin som samtalepartner. Man har gjerne mer enn nok med seg selv etter et brudd.
Gjest Gjest Skrevet 15. november 2006 #3 Skrevet 15. november 2006 Hva var grunnen til at du gjorde det slutt? har dere snakket ordentlig ut om hvorfor du gjorde det til ham? kanskje det kom son lyn fra klar himmel at du dumpet ham, prøv å forklar ham hvorfor du gikk, da får han sikkert svar på noen spørsmål, og ikke gi ham forhåpninger, det er ditt endelige valg, du kan ikke forandre på det si til ham.
Gjest Gjest Skrevet 15. november 2006 #4 Skrevet 15. november 2006 Det hører med til sjeldenhetene at begge i et forhold ønsker å avslutte forholdet samtidig. Det som regel en av partene som har bestemt seg og den andre må bare ta følgene av det valget. Vi er sjelden på samme sted samtidig i et forhold. Du er lykkelig fordi du føler at du har tatt et valg som er riktig for deg, han er ikke fullt så lykkelig fordi han kanskje ønsker at dere fortsatt var sammen. Han trenger sikkert mer tid før han innser at dette var til det beste, eller til han bare godtar at det ble sånn som det ble.
tattoopia Skrevet 17. november 2006 Forfatter #5 Skrevet 17. november 2006 Hva var grunnen til at du gjorde det slutt? har dere snakket ordentlig ut om hvorfor du gjorde det til ham? kanskje det kom son lyn fra klar himmel at du dumpet ham, prøv å forklar ham hvorfor du gikk, da får han sikkert svar på noen spørsmål, og ikke gi ham forhåpninger, det er ditt endelige valg, du kan ikke forandre på det si til ham. ← grunnen til at jeg gjorde det slutt er ganske opplagt spør du meg. agrer bare på at jeg ikke fant det ut før ting begynnte å få konsekvenser som nå, men det er jo lite å gjøre med det. for det første så drikker han mye, og ikke minst snik drikker han så han tror jeg ikke skal oppdage det. gjemmer flasker og slik. også når ungene (min og hans) er tilstede og han har ansvar for dem. han drev med kraftig forskjellsbehandling mellom min og sin datter noe jeg finner helt uakseptabelt ettersom begge ungene var i samme hus. ett sett regler for min unge og ett sett for sin. han tar null ansvar for seg sjøl og sitt liv noe han beviser gang på gang på gang. og bidro ikke med noe til husholdningen hverken fysisk eller økonomisk. og jeg har ikke råd til å brødfø en hel arme på min inntekt. og ikke minst så behandlet han meg som om jeg skulle være hans faste barnevakt de gangene hans datter var her (14dager i slengen) uten og gi meg beskjed om at hun kom før hun sto på døra og ikke spurte han om det var noen planer jeg hadde , men bare antok at jeg skulle passe henne til enhver tid mens han gjorde alle sine ting. å den dagen jeg faktisk skulle reise bort og hans datter var her, ja da var han jo helt nødt til å gå å sykemelde seg fordi jeg ikke kunne passe henne og det sa han rett ut til meg og jeg kan love jeg ble forbannet. arroganse på høyt plan. at det kom som lyn fra klar himmel er ikke mulig for dette var noe jeg tok opp gang på gang uten at det ble bedring og da gidder man ikke til slutt.
Gjest annen gjest Skrevet 17. november 2006 #6 Skrevet 17. november 2006 Hva var grunnen til at du gjorde det slutt? har dere snakket ordentlig ut om hvorfor du gjorde det til ham? kanskje det kom son lyn fra klar himmel at du dumpet ham, prøv å forklar ham hvorfor du gikk, da får han sikkert svar på noen spørsmål, og ikke gi ham forhåpninger, det er ditt endelige valg, du kan ikke forandre på det si til ham. ← Det er da ingen som har noe med hvorfor ts gjorde det slutt med X Skjønner ikke at det skal ha noe å si, like lite som jeg skjønner at noen får seg til å spørre om grunnen.
onyx Skrevet 17. november 2006 #7 Skrevet 17. november 2006 Om jeg husker riktig så skrev du i første innlegg at du ikke har sagt direkte til din ex at du har det bra? Det kan være at det hjelper å faktisk bare si at du har det fint, og at du ikke vil tilbake i forholdet, fremfor å ikke si noe i det hele tatt. Så lenge han ikke vet sikkert at du er lykkelig, så kanskje han ennå tror dere skal bli sammen igjen? Du trenger ikke gni det inn heller, bare ikke la det være åpent for tolkning eller tvil.
tattoopia Skrevet 17. november 2006 Forfatter #8 Skrevet 17. november 2006 har vel sagt at jeg har det bra når han har spurt noe han gjør relativt ofte antagelig i et håp om at det ikke skal være tilfelle å at jeg skal be på mine knær om at han skal komme tilbake. (noe som forøvrig ikke kommer til å skje) men har jo ikke lyst å gni det inn ved å faktisk si det som det er. at i det sekundet han gikk ut av døra så slapp det dårlige humøret taket. men det er jo faktisk tilfelle
valentino Skrevet 17. november 2006 #9 Skrevet 17. november 2006 skrivefeil ← Som et lite tips bør du lære deg forskjellen på "å" og "og". Jeg skriver sikkert mye feil selv her, men ikke konsekvente feil slik som du.
valentino Skrevet 17. november 2006 #10 Skrevet 17. november 2006 jeg er lykkelig og det er ikke han. ← Jeg er svært sikker på at dette skyldes at du har noen å knulle på, mens det har ikke han.
tattoopia Skrevet 23. november 2006 Forfatter #11 Skrevet 23. november 2006 Jeg er svært sikker på at dette skyldes at du har noen å knulle på, mens det har ikke han. ← skjær meg løs hvor usaklig det går an OG bli
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå