Seprasjonspapirene er sendt

[Tarí Númenessë]

Dette høres sikkert rart ut, men hva er "neste" skritt nå som papirene er sendt? Hva tar man seg til, bortsett fra og fordele innbo osv. Og hvordan skal man forholde seg til x'en og hans familie?

[Gjest Gjest]

Han har jo flyttet ut slik jeg forsto det i dagboka di, og når papirene er sendt inn, så går ting av seg selv. Dere må jo selvsagt bli enige om fordeling av eiendeler, og sikkert på mekling hos familievernkontoret for å få seperasjonsbevilling.Når det gjelder eks-en og hans familie kan du bare oppføre deg normalt, det er jo ikke du som har gjort noe dumt.

[Gjest allium]

Men har dere vært til megling, da? Dere kan ikke sende separasjonspapirer uten meglingsattest.

[Tarí Númenessë]

Nei, har bare sendt papirene inn. Hvem kontakter man for å få mengling?

[Gjest allium]

Familievernkontoret.

Men står det ikke i papirene at dere må sende med meglingsattest?

[Gjest Regina]

Hvis dere har felles barn må dere ha meklingsattest. Ikke ellers. Meklingen handler bare om hvordan samarbeide om barna. Ikke noe annet.

Jeg har ikke lest dagboka di, men det tar ca 3-4 uker å få separasjonsbevillingen. Da er dere separert, men må fysisk bo fra hverandre hvis den skal være gyldig i forhold til sivilstatus. Men som separert har dere fortsatt alle juridiske rettigheter ovenfor hverandre. Arv, forsikringer etc. Dette opphører først når dere velger å ta ut skilsmisse. Kan gjøres etter ett år hvis begge er enige. Etter to hvis bare den ene vil. Dere blir ikke skilt uten at dere tar ut skilsmisse. Dette går ikke automatisk.

Hvordan dere velger å forholde dere til hverandres familier blir jo litt opp til dere. Alle jeg snakker med anbefaler at et brudd er et brudd, og da bør man bryte alle bånd. Kun omgås ved samarbeid om barn. Øvrig familie vil jo da være naturlig å ha kontakt med i barnebursdager etc.

Dette er vel et tema som ikke tas så ofte opp i forbindelese med skilsmisse. En ting er sorgen over forholdet man ikke fikk til (selv om det er en selv som ønsker å gå). Men etter mange års samliv, mister man faktisk en stor del av det man har opplevd som egen familie og nettverk.

[LilleBille]

Du finner en del praktisk info her.

Når det gjelder kontakt med eks sivgerfamilie kan det opplagt være en utfordring. Mye kommer jo også an på grunnen til skilsmisse - og hvordan selve avslutningen på forholdet har foregått.

Er man gode venner og blitt enige - er det opplagt et mindre problem enn om det feks. skjer pga utroskap eller mishandling. Blod er tykkere enn vann - og svigerfamilien vil stort sett alltid støtte "sin" (med eller uten god grunn).

Har dere barn - vil det jo måtte bli en del kontakt i enkelte sammenhenger. Det er opp til deg om du ønsker en videre kontakt - i så fall må du nok selv ta initiativet.

[brumma*]

Men som separert har dere fortsatt alle juridiske rettigheter ovenfor hverandre. Arv, forsikringer etc. Dette opphører først når dere velger å ta ut skilsmisse.

←

Dette stemmer ikke. Rett til arv og uskifte faller bort ved separasjon (ved bevilling).

[Tarí Númenessë]

Jeg bare signerte på papiret jeg.. Han skulle ta seg av allt. Får vel ta en telefon til han. Vil selvsagt at barna skal ha kontakt med familien på fars-siden. Han vil ha barna lite (etter eget ønske) så jeg må, og vil, ha kontakt med svigerfamilien. Er veldig usikekr på hva han vil at dem skal vite. Men sannheten lønner seg jo alltid i lengden.

[Gjest allium]

Jeg bare signerte på papiret jeg.. Han skulle ta seg av allt. Får vel ta en telefon til han. Vil selvsagt at barna skal ha kontakt med familien på fars-siden. Han vil ha barna lite (etter eget ønske) så jeg må, og vil, ha kontakt med svigerfamilien. Er veldig usikekr på hva han vil at dem skal vite. Men sannheten lønner seg jo alltid i lengden.

←

Ja, dere må til megling for å få separasjonsbevilling, så det er bare å sette igang.

Vær uhyre forsiktig med svigerfamilien. LilleBille har helt rett. Det skal atskillig verre ting enn utroskap til for at de tar ditt parti. Egentlig vet jeg ikke hva som skal til - det skjedde mye verre ting her, og noen støtte var det ikke å få.

Så skal du ha kontakt med dem for barnas skyld - hold tunga rett i munnen. Ikke diskuter forholdet til eksen med dem - uansett.

Hvis de spør, ville jeg sagt noe sånt som at "det er mellom ham og meg; jeg håper vi kan legge det bak oss og samarbeide om barna".

[Gjest gjesta]

Bare ring meglingskontoret og bestill time. Og så må du sende inn alle de andre papirene som nevnt bak på skjemaet. Jeg vil anbefale og sette opp en avtale om barnefordeling hos megleren, så slipper det bli bråk om dette senere. Ex-svigerforeldre er noe herk. Husk at de er foreldre til din ex, og uansett hva de sier vil de være det. Og han blir satt høyest. Så la ungene ha kontakten der, og ikke bland deg og ditt inn. Det er mitt råd. La snakken gå på ungene, og ikke nevn så mye om ditt liv. Husk, alt kan brukes mot deg senere. Selv om du aldri tror at de vil finne på noe sånt.

[Gjest Madam Felle]

Jeg bare signerte på papiret jeg.. Han skulle ta seg av allt. Får vel ta en telefon til han. Vil selvsagt at barna skal ha kontakt med familien på fars-siden. Han vil ha barna lite (etter eget ønske) så jeg må, og vil, ha kontakt med svigerfamilien. Er veldig usikekr på hva han vil at dem skal vite. Men sannheten lønner seg jo alltid i lengden.

←

Helt seriøst, skal barna også "miste" faren sin, bare fordi han har hatt en annen? Kanskje du burde snakke skikkelig med han, og forklare han hva det kan gjøre med barna at han plutselig velger å ha minst mulig med dem å gjøre.

Jeg vet du er såret og skuffet, men legg fokuset på barna nå. De har ikek godt av å miste kontakten med faren, og du bør heller ikke la han slippe så billig unna. Blir valget at han skal velge selv når han skal treffe de, ville ejg rett og slett satt foten ned og sagt at det ikke blir aktuelt. Da er det i mange tilfeller bedre at han bryter kontakten, for å gå og vente og aldri vite er rett og slett barnemisshandling. Og beklageligvis får enkelte fedre lov til dette

[Tarí Númenessë]

Vi har snakket opp og ned om barna. Problemet er at han jobber "døgnet rundt" og det kommer han ikke til å endre på. Jeg hadde håpet han ville kutte ned, sånn at barna kan være mest mulig hos han. Spesiellt siden minste jenta bare er 1,5 år! Men om han får mere tid senere eller det skulle dukke opp flere mulighter for han å ha dem mer, så er det ikke meg det står på. Han er egentlig en veldig god far og flink med barna. Håper han vil savne barna når vi bor hver for oss, sån at hen velger å prioritere dem fremfor jobben

[Gjest Regina]

Men som separert har dere fortsatt alle juridiske rettigheter ovenfor hverandre. Arv, forsikringer etc. Dette opphører først når dere velger å ta ut skilsmisse. Kan gjøres etter ett år hvis begge er enige. Etter to hvis bare den ene vil. Dere blir ikke skilt uten at dere tar ut skilsmisse. Dette går ikke automatisk.

←

Dette stemmer ikke. Rett til arv og uskifte faller bort ved separasjon (ved bevilling).

←

Dette er ikke noe jeg bare har hørt, eller tror. Litt usikker på hvor jeg skal lete i regelverket. Noen som kan hjelpe meg? Mange med felles barn velger faktisk å forbli separert uten å ta ut skilsmisse pga dette. Inntil nye partnere kommer inn i bildet da.

[brumma*]

Dette er ikke noe jeg bare har hørt, eller tror.

←

Det må det dessverre være. Se her.

Mulig du tenker på "samlivsbrudd". Hvis man kun bor fra hverandre (altså ikke er separert ved dom eller bevilling) har man fortsatt arverett. Det er uansett ikke tilfelle her.

Endret 15. november 2006 av brumma*

[Gjest allium]

Dette er ikke noe jeg bare har hørt, eller tror. Litt usikker på hvor jeg skal lete i regelverket. Noen som kan hjelpe meg? Mange med felles barn velger faktisk å forbli separert uten å ta ut skilsmisse pga dette. Inntil nye partnere kommer inn i bildet da.

←

Jeg tror du tar feil. Se Arveloven:

http://www.lovdata.no/all/tl-19720303-005-003.html

[Tarí Númenessë]

Nå er ikke arv det jeg er mest bekymret for, for å være helt ærlig.. Synes det er en del ting som skal på plass og mange hensyn å ta. Og ikke minst en del folk man må forholde seg til på en annen måte. Må indrømme at jeg ikke aner hvordan jeg skal forholde meg til den nye dama...

[Gjest gjesta]

Nå er ikke arv det jeg er mest bekymret for, for å være helt ærlig.. Synes det er en del ting som skal på plass og mange hensyn å ta. Og ikke minst en del folk man må forholde seg til på en annen måte. Må indrømme at jeg ikke aner hvordan jeg skal forholde meg til den nye dama...

←

Du trenger ikke å bli venner med henne. Men smil pent, hils på henne hver gang dere møtes og ikke stopp å smile! Sånn overlever jeg dem. Og ikke diskuter noe med henne.

[Scorpina]

Jack er inne på noe der ja! Svelg alle sure kommentarer og hev deg over evt kommentarer HUN måtte komme med (forhåpentligvis ikke) - så har du iallefall ditt på det tørre.

Det er trasig å lese at far ikke er så interessert i barna sine og prioriterer jobben i stedet.

[Varja]

Ettersom jeg nettopp er blitt separert selv så føler jeg at jeg har et og annet godt råd å komme med. Det viktigste er vel å skaffe seg kunnskap. Et sted jeg fikk mye hjelp av var www.skilsmisse.net der er det samlet mye nyttig informasjon om det meste.

Min mann tok initiativet til separasjonen, men løftet ikke en finger med noe som helst praktisk i den forbindelse. Det var ganske hardt da det stod på, for det betød at jeg måtte ta kontakt med banken, meklingksontoret, forsikringsselskap, takstmann, barnehagen, kommunen, likningskontoret, fylkesmannen og folkeregisteret selv. Kopier måtte også attesteres osv. Dette tok voldsomt på, men i ettertid er jeg svært glad for at det ble slik!

Hvorfor jeg er glad for at det ble slik er at jeg nå sitter med fullstendig oversikt over økonomien, skatteordniger, bidragsregler, samværsavtaler osv. Jeg kan sove trygt om natten i forvissning om at jeg har god nok økonomi til at datteren og jeg kan bli boende i huset fremover og samtidig leve et helt normalt liv (vi kan spise grei mat, være med på fritidsaktiviteter, gå på kafe en gang i mellom og til og med unne oss en ferie i ny og ne). Før jeg begynte å sette meg inn i alt mulig så så jeg for meg at vi måtte flytte til et knøttlite krypinn langt fra barnehagen og ikke ha råd til julegaver. Slik ble det da slett ikke!

Når det gjelder mekling på familievernkontoret. Sørg for å lese nøye brosjyrene dere får derfra. Der står det mye fornuftig. Ikke gå inn på noen avtale om hvordan samværet skal være før du har lest og tenkt litt. Ingenting må bestemmes her og nå. (I tillegg til å ikke gjøre noe som helst selv ville mannen min at jeg skulle ha ordnet alt i går, men det er en annen historie). Det er veldig viktig at det blir en fast avtale om hvordan mannens samvær med barna skal være. Kan han ikke mer enn hver fjortende dag, så får det heller være slik. Dette var noe mekleren understreket at forutsigbarhet er viktig, både for barnet og for eksen. Du kan ikke ha en avtale som sier at mannen skal kunne komme når han vil, eller ringe dagen før. Dette gjør nemlig at du ikke kan planlegge noe som helst hyggelig som du og barna kan gjøre sammen. Dessuten skal du kunne ha et fornuftig svar når barnet spør etter pappa. Det er faktisk bedre å si at pappa henter dem i barnehagen til neste mandag enn å si at kanskje han kommer denne uken. Da går barnet og håper og blir stadig skuffet.

Endret 16. november 2006 av Varja