Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet (endret)

Er det veldig dumt å begynne å date, mens man har kjærlighetsorg?

Orker ikke å sitte hjemme å gråte heller. Ingen av mine venner er single. Føler meg så ensom.

Var på date med en type forrige helg, og jeg klarte faktisk å glemme hele dette med kjærlighetsorg der og da og det var så godt. Ja, vet at det ikke fair ovenfor denne gutten, men han er sikkert bare ute etter sex allikevel, så jeg tror ikke at jeg kan såre han akkurat.

Men jeg vil ikke såre meg selv mer heller. Jeg må begynne å tenke som gutter jeg, begynner på en måte hate menn. Jeg har ikke hatt flaks i kjærligheten nei… :tristbla:

Har noen av dere erfaring med slik?

Endret av carolina78
Videoannonse
Annonse
Skrevet
Er det veldig dumt å begynne å date, mens man har kjærlighetsorg?

Orker ikke å sitte hjemme å gråte heller. Ingen av mine venner er single. Føler meg så ensom.

Det kommer helt an på hva du føler er riktig eller ikke. Da jeg var yngre kunne jeg ikke date noen da jeg hadde kjærlighetssorg, men nå går det fint. Kanskje fordi jeg har blitt flinkere til å takle kj.sorg?

Var på date med en type forrige helg, og jeg klarte faktisk å glemme hele dette med kjærlighetsorg der og da og det var så godt. Ja, vet at det ikke fair ovenfor denne gutten, men han er sikkert bare ute etter sex allikevel, så jeg tror ikke at jeg kan såre han akkurat.

Hørtes ikke så veldig sympatisk ut av deg...

Skrevet
Det kommer helt an på hva du føler er riktig eller ikke. Da jeg var yngre kunne jeg ikke date noen da jeg hadde kjærlighetssorg, men nå går det fint. Kanskje fordi jeg har blitt flinkere til å  takle kj.sorg?

Hørtes ikke så veldig sympatisk ut av deg...

Ja, jeg vet det at det er dumt av meg å tenke slik :sjenert:

Skrevet

Det finnes mange flotte menn der ute, så ikke gi opp håpet. :kose:

Skrevet
Er det veldig dumt å begynne å date, mens man har kjærlighetsorg?

Orker ikke å sitte hjemme å gråte heller. Ingen av mine venner er single. Føler meg så ensom.

Starter med en god klem til deg! :klem:

Jeg er i en fase i forholdet mitt der ting er skikkelig skeis. Har vært det siden i sommer - og jeg har hatt kjærlighetssorg (jeg er i forholdet ennå...) helt siden da :tristbla: . Jeg synes ideen din om å date for å komme seg videre ikke er dum i det hele tatt. Kom deg ut, dra på blind date eller gå ut med noen du kjenner. Trenger nødvendigvis ikke skje noe mer - men er bare godt å komme seg ut og bort fra de triste tankene, møte nye mennesker, kanskje treffe en som gir deg sommerfugler i magen - og dermed også ny energi.

Jeg har ofte i det siste tenkt på andre menn, tenkt på hvordan de kanskje ville tatt bedre vare på meg i motsetning til det han jeg bor med nå gjør... (enn så lenge). Noe som gir deg energi - framfor å tømme deg. Men selvfølgelig lar jeg tvilen komme han tilgode og håper ting skal bli bedre, at følelsene skal komme igjen. (Kanskje er jeg en naiv dust?).

Men kjære Caroline78....Er nok noen der ute som vil elske deg, noen som vil synes du er alt!, som vil ta godt vare på deg osv. Bare løft hodet ditt og stå på. Jeg skjønner at dagene går utrolig seint og at tankene drar humøret ditt nedover. Hos meg står hele hovedfaget mitt i stampe for tiden, da jeg ikke finner overskudd eller kreativitet til å gjøre noe. Så du er iallefall ikke alene...

Kanskje fint at man kan sutre litt sammen da ;)

:klem:

Skrevet

Date med kjærlighetssorg kalles også "rebound". Kjærlighet gjør mer vondt enn godt... min erfaring i hvertfall

Skrevet
Starter med en god klem til deg! :klem:

Jeg er i en fase i forholdet mitt der ting er skikkelig skeis. Har vært det siden i sommer - og jeg har hatt kjærlighetssorg (jeg er i forholdet ennå...) helt siden da :tristbla: . Jeg synes ideen din om å date for å komme seg videre ikke er dum i det hele tatt. Kom deg ut, dra på blind date eller gå ut med noen du kjenner. Trenger nødvendigvis ikke skje noe mer - men er bare godt å komme seg ut og bort fra de triste tankene, møte nye mennesker, kanskje treffe en som gir deg sommerfugler i magen - og dermed også ny energi.

Jeg har ofte i det siste tenkt på andre menn, tenkt på hvordan de kanskje ville tatt bedre vare på meg i motsetning til det han jeg bor med nå gjør... (enn så lenge). Noe som gir deg energi - framfor å tømme deg. Men selvfølgelig lar jeg tvilen komme han tilgode og håper ting skal bli bedre, at følelsene skal komme igjen. (Kanskje er jeg en naiv dust?).

Men kjære Caroline78....Er nok noen der ute som vil elske deg, noen som vil synes du er alt!, som vil ta godt vare på deg osv. Bare løft hodet ditt og stå på. Jeg skjønner at dagene går utrolig seint og at tankene drar humøret ditt nedover. Hos meg står hele hovedfaget mitt i stampe for tiden, da jeg ikke finner overskudd eller kreativitet til å gjøre noe. Så du er iallefall ikke alene...

Kanskje fint at man kan sutre litt sammen da  ;)

:klem:

Takk for klemmen, det trenger jeg nå.. :klem:

Forholdet mitt var veldig skeis over lengre tid, jeg vet hvordan det er å ha kjærlighetsorg mens man fremdeles er i forholdet. Ja, all usikkerheten tømmer en for energi. Da er det bedre å være alene, men nei det ikke lett det.

Ja, jeg håper at det er noen for meg der ute som vil synes jeg er alt og elske meg.

Jeg håper at jeg klarer da å gi han en sjanse, det føles som om jeg aldri gidder å åpner meg igjen for noen, men det er vel som det skal føles nå litt framover.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...