Har du og partneren samme tro?

[Gjest Gjest]

Jeg lurer rett og slett på om du og mannen/samboeren/kjæresten tilhører den samme religionen (eller om dere er ateister)? Hvis ikke, er dette et problem for dere? Mener dere at man må ha felles tro for å kunne fungere sammen i lengden?

[Gjest Bellatrix]

Nei. Vi er ikke helt uenige, men jeg har en mer definert tro. Jeg er kristen mens han er vel litt buddistpagansitkristen. Altså jeg har min tro i krstendommen, mens han ser mye rett i andre religioner også.

Nei, man må ikke ha samme tro for å fungere, men man må ha respekt for hverandres tro. Skikkene i forbindelse med troene bør kanskje ikke være så veldig forkjellige heller. Det hadde vært slitsom om mannen min ikke feiret jul eller at han utførte ramadan. Jeg kunne ikke vært sammen med en som mente Gud bare var fjolleri.

[Gjest Gjest]

Ja, begge er enige om at vi ikke har en religiøs tro. Vi er heller ikke humanister eller andre merkelige greier. Vi er enige om å bare være, og å fokusere på det vi liker: venner, musikk, fritidsinteresser som seiling osv., amatørorkester, begge er politisk engasjert, en i Venstre og en i Høyre, vi er enige om å ha barna i Den franske skolen. Vi har et nokså likt verdisyn, men ikke helt likt i alt naturligvis!

Jeg mener det er en forutsetnign for et godt forhold at man her enige i de store, store linjene.

[Arkana]

Ja, jeg og samboeren min har samme tro, eller mangelen på tro vil jeg vel heller si. Jeg er hverken døpt eller konfirmert, jeg tror ikke på noen gud. Samboeren min er døpt og konfirmert, men begge pga tradisjon, familien hans er ikke kristne. Vi er heller ikke medlem av HEF eller andre lignende organisasjoner. Jeg synes dette med tro er viktig i et forhold, jeg kunne aldri vært sammen med en som tilhørte noen som helst religion.

[Dizzy]

Vi er begge medlemmer av Statskirken, men ingen av oss betegner seg selv som kristen.

[Gjest Sumiko]

Vi har vel den samme manglende tro, (begge er døpt og konfirmert av tradisjon) forskjellen er vel at jeg har meldt meg ut av statskirken, mens han ikke har tatt seg bryet med det.

[Gjest Gjest_Jazz_*]

Nei, vi er begge utro ...

[Gjest niomi]

Vi er begge ateister, og har som en tidligere skrev, samme verdisyn.

Vi er aktive i samme parti, driver med de samme fysiske aktivitetene (ja, han dropper pilatesen... ), liker mer eller mindre samme musikk, har samme smak når det gjelder innredning, er begge bestemte på at vi ikke vil ha barn. Veldig behagelig, og slett ikke kjedelig.

[LittlePrincess]

Vi er begge medlemmar av statskyrkja, men ingen av oss har ei djupare religiøs overbevisning. Vi anser oss som kristne i den forstand at vi har dei kristne grunnverdiane. Begge er døypt og konfirmert, og den dagen vi gifter oss vil dette skje i kyrkja. Er nok begge agnostikarar kan eg vel seie! Men anser meg likevel som kristen, og det gjer han òg!

[Gjest gjesta]

Nei, jeg er ateist, han er kristen. Det går veldig fint, han er heldigvis ikke så veldig praktiserende.

[Gjest Gjest]

Nei, man må ikke ha samme tro for å fungere, men man må ha respekt for hverandres tro.

..

Jeg kunne ikke vært sammen med en som mente Gud bare var fjolleri.

Vel, jeg er hardcore ateist (ok, at Gud er noe fjolleri hvis du vil), men respekterer troen til dem som er religiøse. Føler ikke at disse to er motstridende.

[Gjest Bellatrix]

Vel, jeg er hardcore ateist (ok, at Gud er noe fjolleri hvis du vil), men respekterer troen til dem som er religiøse. Føler ikke at disse to er motstridende.

←

Det er mulig. Jeg tror likevel det hadde vært vanskelig for meg å være i et forhold med en som mente Gud var fjolleri.

[Gjest Eir]

Både jeg og mannen er norrøne paganister, og det synes jeg er ett veldig godt grunnlag å ha. Har vært sammen med en ateist, som mente at alt åndelig var fjolleri, og det fungerte dårlig. Tror også jeg hadde hatt problemer med å være sammen med en som tilhører en monoteistisk religion. Det er ikke nødvendig å ha akkurat samme tro, men for meg er det viktig at en partner er åpent for mitt syn, og ikke har en religion som utelukker andres tro.

[Gjest Leya]

Jeg er kristen, partneren min er det ikke. Tror ikke det finnes noen gud.

[Gjest beekeeper]

Vi begge er atieister. Jeg kunne faktisk ikke tenke meg å ha forhold til en kristen (ivertfall ikke praktiserende.) Kall meg gjerne overfladisk, men det hadde nok blitt et dilemma.

[tuji]

Begge er kristne, og jeg er glad for at vi har samme livssyn. Det gjør f.eks. barneoppdragelsen litt lettere...

[Gjest Frk Åberg]

Jeg er ikke døpt og konfirmerte meg borgerlig. Har vokst opp med ateist-foreldre. Samboeren har en mer kristen oppdragelse og anser seg selv sm kristen. På en måte er det som om vi ikke er så langt unna hverandre likevel. Jeg er ikke ordentlig ateist, og han er ikke en veldig praktiserende kristen. Vi har også respekt for hverandres syn. Så det i seg selv er ikke noe problem for oss.

Det som kan være et problem, blir når vi får barn. Jeg vil ikke døpe barna mine, mens dette er veldig viktig for ham. Han kunne også tenke seg å synge for maten, mens jeg ikke ønsker dette. Jeg regner med at vi finner en løsning på det, men føler noen ganger at jeg må gi etter fordi jeg ikke har noen ordentlig tro og han har det. Han sier imidlertid at jeg ikke må føle det sånn, og at vi må jenke oss begge to.

Det jeg merker er også at synspunktene våre handler nesten like mye om oppdragelse og familiebakgrunn som det vi faktisk tror/ikke tror på. Jeg har alltid hatt livssyn på skolen og det har nærmest vært en del av identiteten min å ikke være kristen. Jeg føler noen ganger at jeg vil måtte gi opp en del av det, og det jeg har med meg fra familien min om jeg går med på å døpe barn f.eks.

Det ideelle hadde nok vært om vi begge hadde vært det ene eller det andre, men det går greit. Men ville nok hatt problemer med å være sammen med en veldig praktiserende kristen. Samboeren min klarer å tenke egne tanker rundt kristendommen, og det er jeg nærmest avhengig av. Jeg ville heller ikke hatt noe imot om barna våre anså seg som kristne, så lenge de ikke ble helt blindet av det, men fortsatt klarte å tenke egne tanker rundt troen. (Jeg sier selvfølgelig ikke at man automatisk mister gangsynet når man er kristen, men jeg har noen langt ute i familien som til tider virker litt "hjernevaska".)

[Gjest Gjest]

Nei, jeg er vel nermest som ateist å anse. Hun har en mer definert tro.

Jeg sverger til at alt skal bevisførs, eller i det minste vitenskapelig sannsynliggjøres, før det er interrresant. Hun er helt åpen for healing og new age stuff.

Politisk er jeg blå. Hun er sosialist, og tidligere pønker, som sto på barrikadene og har blitt bøtelagt for sivil ulydighet.

Begge er vi like sta.

Hvis alle tenker likt, tenkes det i grunn ganske lite. Fordelen med et slikt forhold at man for tenkt gjennom hva man står for; ofte

[Lestat]

Den over var meg. Hadde glemt å logge meg inn...

[Gjest Ulva35]

Vi har samme tro og heldigvis for det. Tror jeg hadde hatt problemer om han var ateist.

Min bror har sin tro og kona hans er ikke troende. Vet han sliter litt med det

Endret 15. november 2006 av Ulva35