Arrrghhh!

[Gjest Gjest]

Nå er jeg irritert på min kjære, og jeg må bare få ut litt damp!

Jeg er trøtt, jeg overreagerer og hadde mannen vært hjemme, så hadde jeg kastet ham på dør akkurat nå.

Da min mann sist var hjemme, så hadde datteren en litt kraftig forkjølelse, ikke noe unormalt med det på denne årstiden.

I dag kunne jeg fortelle ham at forkjølelsen var noe helt annet enn forkjølelse, og la til at jeg skulle ønske han var hjemme akkurat nå.

Hans respons var: "hvorfor det? Jeg kunne da ikke ha gjort noe fra eller til. Hun er jo ikke alvorlig syk. Hadde hun vært det, så hadde jeg vært hjemme for lenge siden.... Dessuten er jeg syk selv, og måtte til legen i dag. "

Jeg ble så klart forskrekket og bekymret, og så viser det seg at han er forkjølet!!

Jeg trodde jeg skulle ha eksplodert, men jeg klarte å beherske meg.

Han har jo rett i at han ikke kan gjøre noe fra eller til, men jeg ble så sinna!

Jeg vet jo at han ikke kan komme hjem, men han kunne i det minste ha ønsket å vært hjemme akkurat nå. Om ikke annet, så i alle fall for å avlaste meg litt!

Det er jeg som har tørket oppkast 7-8 ganger i døgnet de siste 3 ukene, hvorav 90% av tilfellene er på natten...

Det er jeg som må ligge å holde rundt jenta når hun ikke får puste midt på natten, og som ligger våken i lang tid etterpå for å høre på pusten hennes er.

Det er jeg som må kjøre henne til skolen hver dag, og som må hente henne når hun ikke klarer å være der lengre.

Det er jeg som må passe på at vårt andre barn ikke blir oversett nå når det meste handler om søsteren.

Nå har hun fått medisiner som vi håper vil hjelpe, og når mannen kommer hjem igjen, så vil han ikke forstå hvilket hel*** vi har vært igjennom her mens han var borte.

Han reiste fra en forkjølet datter, og kommer hjem til en frisk en, hva som har skjedd i mellomtiden angår tydeligvis ikke ham... han kan jo ikke gjøre noe hverken fra eller til...

Ikke kom med moralprekener om at det er jenta det er synd i, og at det er hun som er syk og behøver omsorg, det vet jeg allerede, og hun får all den omsorg hun behøver + litt til.

Foreldre har også lov til å bli slitne og frustrerte selv om barna er dem som skal ha fokuset.

[Gjest gjesta]

Helt enig med deg. Han slipper for lett unna. Han burde ha kjent litt på følelsen. Men det man ikke ser og opplever er verre og ta på alvor tror jeg. Og menn, de blir jo dødens av en liten forkjølelse.

God bedring!

[Gjest niomi]

Litt på siden, men hvorfor sender du ungen på skolen når hun spyr om natten og ikke får puste? Tror du ikke hun blir raskere frisk dersom hun får være hjemme og tatt seg inn igjen?

Mange menn rømmer til jobben når det blir for mye. I tillegg til at det er veldig mye å gjøre i mange bedrifter nå før jul, med årsavslutning og greier. Det virker på innlegget ditt som om mannen din enten er pendler eller har en jobb som innebærer mye reising. Da vil mye naturlig falle på deg. Du skriver ikke noe om hva du gjør, men dersom du er hjemmeværende, er det jo helt naturlig at du tar ansvar for syke barn. Det er jo jobben din, det!

Syns du mannen din reiser for mye i jobben, får dere ta det opp til diskusjon. For du skal jo også ha noe å si om den saken, da det går utover din frihet til å velge.

[Gjest Gjest]

Helt enig med deg. Han slipper for lett unna. Han burde ha kjent litt på følelsen. Men det man ikke ser og opplever er verre og ta på alvor tror jeg. Og menn, de blir jo dødens av en liten forkjølelse.

God bedring!

←

Takk!

Litt på siden, men hvorfor sender du ungen på skolen når hun spyr om natten og ikke får puste? Tror du ikke hun blir raskere frisk dersom hun får være hjemme og tatt seg inn igjen?

Mange menn rømmer til jobben når det blir for mye. I tillegg til at det er veldig mye å gjøre i mange bedrifter nå før jul, med årsavslutning og greier. Det virker på innlegget ditt som om mannen din enten er pendler eller har en jobb som innebærer mye reising. Da vil mye naturlig falle på deg. Du skriver ikke noe om hva du gjør, men dersom du er hjemmeværende, er det jo helt naturlig at du tar ansvar for syke barn. Det er jo jobben din, det!

Syns du mannen din reiser for mye i jobben, får dere ta det opp til diskusjon. For du skal jo også ha noe å si om den saken, da det går utover din frihet til å velge.

←

Takk for støtten og oppmuntringen.

Jeg har sendt henne på skolen etter anbefaling fra legen. Han mente hun godt kunne være på skolen de timene hun orket, og at dette ikke ville gå ut over helsetilstanden hennes siden hun ikke har noen infeksjon i kroppen!

(Jeg regner med at legen vet hva han snakker om...)

Ja, mannen min reiser, men det var ikke det jeg irriterte meg over, at han reiser er noe vi er enige om, og jeg tar konsekvensene av dette.

Det jeg irriterte meg over var holdningen hans!

"Min datter er syk, men det er ikke mitt problem fordi jeg er borte, og er i tillegg forkjølet- holdningen..." satte jeg ikke akkurat særlig stor pris på!

Og hvilken forskjell gjør det om jeg er hjemmeværende eller yrkesaktiv?

Det er jo jobben min å ta meg av mitt syke barn uansett om jeg jobber hjemme eller ute! Men det du sier er at en ikke har lov til å bli sliten av å ha syke barn...?

[Gjest gjesta]

Men det du sier er at en ikke har lov til å bli sliten av å ha syke barn...?

←

Er det noe man blir sliten av så er det jo nettopp dette! Synes du har rett til å klage jeg. I alle fall her inne

[Gjest StoreSky]

Klag i vei! Det er det som er fint med forum! Tro meg så mye eder og galle jeg har latt øse over KG de siste 2 - 2 1/2 årene, hehe!!

Men jeg synes det var rart pappan ikke var mer bekymret..?! Vet at datteren min sin pappa er bekymret og tar ansvar for henne -selv om vi ikke bor sammen engang!

Han har vært med til lege, på sykehus, legevakten selv om det har vært "min" uke.

[Gjest Gjest]

Er det noe man blir sliten av så er det jo nettopp dette! Synes du har rett til å klage jeg. I alle fall her inne

←

Takk igjen! Jeg kan jo ikke klage noe annet sted, så da er det greit å ta ut frustrasjonen ut ett sted...

Klag i vei! Det er det som er fint med forum! Tro meg så mye eder og galle jeg har latt øse over KG de siste 2 - 2 1/2 årene, hehe!!

Men jeg synes det var rart pappan ikke var mer bekymret..?! Vet at datteren min sin pappa er bekymret og tar ansvar for henne -selv om vi ikke bor sammen engang!

Han har vært med til lege, på sykehus, legevakten selv om det har vært "min" uke.

←

Takk til deg også StoreSky!

Hadde pappan vært hjemme, så hadde han vært bekymret nok for oss begge. Han er vanligvis en skikkelig "hønefar" når det kommer til datteren.

Men det virker som om når han er på jobb, så skyver han fra seg alle tanker på ubehageligheter her hjemme, da stoler han på at jeg ordner opp, og tenker ikke på at selv om jeg ordner opp, så kunne jeg også ha behov for litt støtte fra ham. (Selv om det er bare er over telefon)

[Gjest niomi]

Jeg skjønner at du er sliten og frustrert. Naturligvis gjør jeg det. Kanskje far ikke hlet skjønte alvoret, og i tillegg var stresset over å bli syk når han var borte?

Men jeg er fortsatt skeptisk til at datteren er på skolen når hun er syk. For selv om hun ikke har noen infeksjon i kroppen, blir kroppen veldig utslitt av å være syk. Å kaste opp og å slite med å puste, sliter ut kroppen veldig. Jeg vet. Jeg er astmabarn. Og jeg ble også sendt på skolen i dårlige perioder. Helt til vi fikk komme til en astmaspesialist. Han var veldig klar på at det er best å være hjemme noen dager når kroppen krangler som verst. Man blir raskere frisk da. Og jammen meg hadde han rett, gitt! En allmennpraktiker kan litt om alt, vet du, og anbefaler ofte helt andre løsninger enn en spesialist som har sett et uttall lignende tilfeller.

Håper datteren snart blir bedre, og at mannen har bedre tid til å snakke i telefonen med deg i dag.

[Gjest Gjest]

Hei igjen!

At han ikke skjønte alvoret er tydelig. Da han reiste var hun kraftig "forkjølet", så han trodde vel ikke at det ble verre enn dette, men det ble det!

Jeg skjønner godt at du er skeptisk til at jeg sender henne på skolen, men så lenge legen sier det er greit, og hun ikke vil være borte fra skolen (hun er god form på dagene bortsett fra at hun er trett) så føler jeg at jeg ikke kan holde henne hjemme med god samvittighet. Jeg vil sikkert se annerledes på det etter at hun har vært hos spesialist hun også.

Uansett, hun har blitt litt bedre nå. I natt kastet hun opp bare to ganger, siste gang klokken 23.30. Da ga jeg henne Ventoline, hun sovnet sporenstreks og sov til klokken 5.30, stort framskritt. De timene gjorde godt både for mor og datter.

Men nå er jeg, i tillegg til at jeg er sliten, temmelig rørt. (Er lettrørt ja )

Naboen ringer hver gang hun skal på butikken for å høre om hun skal handle for meg. En venninne ringer bare fordi hun ville høre om hun skulle komme for å hjelpe meg i helga.

Både mamma og svigermor har krevd å få ha barna i helgen så jeg kan få sove ut.

"Det er greit at du skal ta hensyn til barna, men du hjelper ingen om du ikke står på bena" sier de begge, og kriger om hvem som skal være hvor, og når.

Jeg er da heldig som har slike fantastiske mennesker rundt meg!

[Gjest StoreSky]

Hadde pappan vært hjemme, så hadde han vært bekymret nok for oss begge.  Han er vanligvis en skikkelig "hønefar" når det kommer til datteren. 

Men det virker som om når han er på jobb, så skyver han fra seg alle tanker på ubehageligheter her hjemme, da stoler han på at jeg ordner opp, og tenker ikke på at selv om jeg ordner opp, så kunne jeg også ha behov for litt støtte fra ham.  (Selv om det er bare er over telefon)

←

..dette er noe vi mamma'er burde bli flinkere til! Stole på at pappan faktisk klarer å ta seg av barna...Jeg er litt sånn som dessverre "sjekker" om medisiner er tatt, klær er riktig etter årstid. PRØVER dog å la være men ikke så lett..

[Gjest Gjest]

Det er du, for det er det slett ikke alle som har. Så da regner jeg med at det går greit selv om far er borte.

Men dere damer, når vi alle er enige om at det å ha sykt barn er noe *****, at vi blir slitne, lei og må få lov til å syte litt... så er det ikke rart at fedrene helst vil slippe de også da. Hadde jeg fått valge mellom forretningsreise og sykt barn, så vet ihvertfall jeg hva jeg ville valgt

Fint at det går bra med dere. Fortsatt god bedring til jenta di

←

Takk!

Og jeg skjønner også godt at mannfolka velger å slippe slitet hvis de har mulighet. Det er tøft mens det står på, og av og til blir det litt for mye, men heldigvis går det vanligvis fort over.

..dette er noe vi mamma'er burde bli flinkere til! Stole på at pappan faktisk klarer å ta seg av barna...Jeg er litt sånn som dessverre "sjekker" om medisiner er tatt, klær er riktig etter årstid. PRØVER dog å la være men ikke så lett..

←

Mannen min gjør en flott jobb med barna når han er hjemme, selv om han ikke gjør det på min måte. Barna setter veldig stor pris på de dagene når jeg er borte og de har faren for seg selv. (Kan ikke skjønne hvorfor )

Men når de er syke, da er det kun mamma som er bra nok!

Selv datteren som er "pappajente" til daglig, blir "mammajente" når hun ikke er i form.