litt forvirret ... til tross for et godt liv

[Gjest Gjest_malin_*]

Kanskje noen der ute med erfaringer og kunnskap.

Er i tjueårene. Startet to ulike utdannelser, men bare endt opp med å fullføre grunnfag i begge da jeg fann ut at ingen av disse var hva jeg følte var rett for akkurat meg.

Jobber nå som butikksjef innenfor et konsept hvor jeg trives svært bra. Stolt over å ha fått en ettertraktet stilling. Tjener ok. Men kribler litt i beina. Til tross for så okey jobb, er jeg litt bekymret. Jeg er jo ikke utdannet tilstrekkelig til noen som helst tittel!!! - jeg som alle før mente at hadde ambisjoner til å nå langt...

egentlig burde jeg vel klart senke skuldrene og puste og være fornøyd med det stedet jeg er pr. idag'*? .. i allefall of enn så lenge.. Har jo kommet langt til å egentlig ikke "være noe spesielt"...

Og nå har min samboer og jeg kjøpt leilighet... fått en dyrere hverdag. Mange høye utgifter nå i starten så ser ikke hvordan jeg kunne ha råd till å studere..

Og ønsker meg jo barn om ikke så altfot lenge heller...

Ja, jeg tenker mye .. vil bare høre hva dere tenker om dette..

Kanskje noen gode råd?

Kanskje forslag til utdannelse videre når den tid kommer? .. Trives svært godt innen salg og har videre vært inne på tanken om å fordype meg i markedsføring .

Få en større tittel... Er butikksjef.. men vil alltid mer...

[Gjest Gjest]

Jeg har gått en del på skole, og er også student idag. Har også være ute i arbeidslivet. Min mening er nå at man lærer aller mest i arbeidslivet. Å ha utdannelse kan være greit for å ha noen knagger å henge ting på, men du blir aldri dyktig i arbeidslivet av kun å ha lest bøker!!!

Har selv tatt noen fag innenfor markedsføring (obligatorisk som del av graden min), og må si at makan til bortkasta tid har jeg aldri vært med på. Man dyrker disse guruene innenfor faget, som bare lirer opp en masse selvfølgeligheter.

Jeg tar utdannelse for å få meg en jobb (selv om det er gøy å være student også da). men hvis jeg hadde hatt en jobb jeg tridves med hadde jeg ikke hatt det samme behovet for utdannelse tror jeg, så lenge man har en jobb som gir en litt utfordringer.

Og hvis du tenker på at det gir prestisje å ha en grad skal det mye til. Det er ikke vanskelig å ta en bachelor bare man har penger/tid. Veldig mange tar master også, så man må nesten på phd for at det skal gi noen prestisje.

Hvorfor ikke bare godta at du trives med det du gjør nå? Hvis du ønsker deg unger vil jo det gi deg store utfordringer her i livet.

Men hvis du selv har lyst til å ta utdannelse så bør du jo gå for det. Men ikke fordi "alle andre" har det.