Når det blir slutt

[Gjest Gjest]

Synes du det er greit å være hjemme fra jobb ved samlivsbrudd/kjærlighetssorg? Hvor lenge kan man være hjemme synes du? Og gjelder det uavhengig av lengden på forholdet?

[Gjest gjesta]

Dersom du blir så nede at du får sykemelding synes jeg det er greit. Og da er det jo legen som bestemmer hvor lenge det er greit.

[aline]

kommer helt an på, i utgangspunktet synes jeg ikke samlivsbrudd er grunn til å bli hjemme, men blir man deprimert av bruddet og legen mener at det beste vil være å være hjemme litt, så blir man hjemme så lenge man sammen med legen mener er forsvarlig før man drar på jobb igjen.

[razmatazz]

Jeg tror faktisk jeg ville blitt hjemme hvertfall en dag ved samlivsbrudd da jeg tror jeg hadde hatt store problemer med å fungere ordentlig (hvertfall iom at vi har vært sammen så lenge). Men det kommer jo også an på jobbsituasjonen; hvis jeg skulle hatt et viktig møte el.l. den dagen ville jeg selvfølelig gått på jobb.

[Lemona]

Selvfølgelig må det være greit. Et samlivsbrudd medfører for mange like stor, om ikke større sorg enn et dødsfall og da er det jo ingen som stiller spørsmålstegn ved om man er borte i lengre perioder. Ofte er det jo også mye praktisk som skal ordnes ved et samlivsbrudd.

Synes ingen har rett til å vurdere om det er riktig på vegne av andre mennesker. Samlivsbrudd og samlivsbrudd er jo heller ikke det samme. Noen foregår i ordnede former og man skilles som vel forlikte, mens det i andre tilfeller er full krig.

[Malama]

En dag eller to med egnmelding når et langvaritg forhold tar slutt synes jeg kan aksepteres om man trenger det, men ellers er det opp til legn å sykemelde en om en trenger det.

Verden går ikke under selv om forholdet tar slutt, men det kan kanskje føles slik der og da, og om man ikke sover, gråter masse, ikke spiser og kanskje trenger en dag uten kolleger som maser på hva det er, eller sladrer i gangene (Noen har sikkert kolleger som bryr seg, andre har kolleger som sladrer...) så kan jeg forstå det. Om man trenger det. Men ikke sånn "selvsagt være hjemme fordi et ble slutt", og jegsynes ikke dette gjelder alle forhold, om man har en rekke korte forhold kan man jo ikke ta egenmelding av kjærlightssorg annehver måned heller da, for å sette det på spissen (du kjenner kanskje til noen sm har ny type hver gang du treffer vedkommende? Ja, det er dem je tenker på)

Men egenmelding gjelder vel også ved psykiske tilstander, ikke bare fysiske. Ikke UTNYTTE systmet, men av og til kan man trenge en dag å ta seg inn på?

[Gjest Elfrida]

Et samlivsbrudd medfører for mange like stor, om ikke større sorg enn et dødsfall

←

Et samlivsbrudd kan faktisk være det største nederlaget i ens liv, og folk reageree forskjellig på slikt. Noen vil ønske å komme seg på jobb for å tenke på noe annet i noen timer om dagen, mens andre vil være såpass nede at man ikke er i stand til å jobbe.

På mange arbeidsplasser kan man søke om velferdspermisjon når slikt skjer. Og ellers trro jeg ikke en lege ville ha problemer med å sykemelde for depresjon eller lignende hvis man er helt ute av seg.

[Gjest Gjest]

Leste noe veldig fint om akkurat det her på KG for lenge siden. Det stod noe om at det måtte være lov å være lei seg eller noe i den duren. Bli hjemme noen dager du!

[Gjest Gjest]

Hvis man bare gråter og gråter og er helt knust har man ingen ting på jobben å gjøre er min mening!

[Gjest glamourgirl]

Da jeg ble skilt fikk jeg noen uker og hente meg inn på av legen min. Måtte flytte, finne leilighet, ordne med advokater, megler og mye annet.

Jeg mener det kommer an på situasjonen.

Samlivsbrudd omtales ofte som "sorgen ingen sender blomster til"

Det synes jeg er et rimelig betegnende begrep.

[Gjest Fruktfat]

jeg var hjemme tre dager etter at det ble slutt med eksen, onsdag-fredag, og hadde da i tillegg helgen på meg. hadde ikke hatt sjans til å gå på jobb, grein konstant i tre dager og var rett og slett ødelagt. å stå med kunder hele dagen og være blid og hyggelig var faktisk ikke mulig.

Endret 13. november 2006 av Fruktfat

[SW20]

Nei, jeg synes ikke det er gyldig grunn til å bli hjemme. Dra på jobb.

Uansett best at du kommer deg ut blant folk og ikke bare sitter hjemme og sturer.

[Gjest glamourgirl]

Nei, jeg synes ikke det er gyldig grunn til å bli hjemme. Dra på jobb.

Uansett best at du kommer deg ut blant folk og ikke bare sitter hjemme og sturer.

←

Så hvis man blir kastet på gaten uten klær, penger, husly eller lignende, så trenger man ikke noen dager til å få ordnet seg på? Både utenpå og inni?

Jeg sier forøvrig ikke at man alltid skal få fri, men i noen situasjoner er det på sin plass.

Ellers er det viktig å komme tilbake i normalen så hurtig som mulig,

[Gjest Chrizzy]

Om du føler for å bli hjemme så synes jeg du skal gjøre det. Spis masse is, sjokolade, se på "The way we were", kjøp inn kleenex, ring og "plag" alle dine venner til alle døgnets tider. Bruk litt for mye av kontoen din til å bestille deg noe flott og fint på nett. Drikk deg full på vin med en god venninne...

[SW20]

Så hvis man blir kastet på gaten uten klær, penger, husly eller lignende, så trenger man ikke noen dager til å få ordnet seg på? Både utenpå og inni?

Jeg sier forøvrig ikke at man alltid skal få fri, men i noen situasjoner er det på sin plass.

Ellers er det viktig å komme tilbake i normalen så hurtig som mulig,

←

Ja, man trenger noen dager til å få ordnet seg på. Men det hjelper ikke på klær, penger, husly eller lignende å ikke møte på jobb Heller motsatt!

Dra på jobb, ta noen telefoner i lunsjen slik at en har et sted å dra etterpå. Hva skal du gjøre ellers? Sitte på en benk i parken og vente på at ting går bra? :-D

Skal man be om fri fra jobben for alle slags eventualiteter i livet, så får man ikke gjort annet.

[Gjest glamourgirl]

Nå skal jeg ikke bruke denne tråden til å snakke om egne erfaringer, og i utgangspunktet er jeg enig med deg.

MEN, for egen del måtte jeg ha fri på dagtid for å hente ting osv fordi jeg ikke kunne gjøre det når han var hjemme.

Nå satt jeg til info ikke på en benk i parken heller, og ventet, jeg ordnet veldig mye på den tiden jeg hadde fri, men igjen min historie hører ikke hjemme her.

Når det er sagt, er jeg generelt enig i at det er best å være på jobb, for å opprettholde en så normal hverdag som mulig.

Endret 13. november 2006 av glamourgirl

[Gjest Gjest]

Om man har hatt et ganske godt forhold til tross vil jeg se på det som helt naturlig å bli så nede at man ikke kommer seg på jobb...

Jeg mener helt ærlig at et samliv er mere verdt enn en jobb. At i det øyeblikke tet samliv tar slitt er det helt andre ting i hodet enn det å gå på jobb....

Føler man det ikke som noe problem å gå på jobb er det enten fordi det er en selv som har avsluttet forholdet av en grunn som gjør en lettet. Eller man er ikke helt riktig i hodet sitt?

Vær hjemme fra jobb om du føler for det...

[momo]

Jeg er gift og har barn, hadde mannen min gått fra meg uten forvarsel hadde ikke jeg klart og gå på jobb på noen dager.

Synes det er helt greit i sånne sitasjoner jeg.

[Cata]

Kommer helt an på. Hvis man blir så utafor at legen sykmelder en så må det jo være greit. Jeg kan også forstå at det i en del tilfeller er mye praktiske ting som skal ordnes, og da må det være helt greit å ta noen feriedager eller be om permisjon i noen dager.

[Gjest Gjest]

Jeg ble forlatt av samboeren min her i høst og valgte å dra på jobb, nettop for å ha noen timer der jeg kunne prøve å tenke på noe annet. Skjefen min og kollegane var superforståelses fulle og skjønte at jeg ikke var så produktiv eller sprudlende som vanlig,