Svigerinne til besvær

[Gjest Fortvilt gjest]

Hva skal vi gjøre?

Mannens bror har en kone som er (mildt sagt) et troll.

Jeg skal ikke gå inn på episoder, men det har vært MYE opp gjennom årene.

Gang på gang gjør vi det vi kan for at ting skal bli "normalt", men hun finner stadig nye måter å lage kvalme på. Og det er ALLTID vi andre som må føye oss for at vi skal omgås igjen.

Jeg syns helt ærlig at det er latterlig oppførsel av et voksent menneske. At man videre lager problemer og ikke ber om unnskyldning er også helt bak mål.

Jeg orker ikke mer.... Hvor langt skal vi gå for å ha "fred" i slekten?

Vi har i grunnen ikke så mye med dem å gjøre, men det er jo dette høflige med å invitere til besøker og kjøpe gaver til hverandre.

Hva er vitsen tenker jeg når alt er så overfladisk?

Hva ville du gjort?

Jeg syns hele opplegget er forferdelig trist for jeg ser at det tærer på svigermor/far at det er splid i familien.

Men har vi ikke lov å si at nok er nok?

Hvor mange kameler skal man svelge for at noen skal få dure på som det passer dem?

Hjeeelp meg!

[Gjest Piper]

Jeg hadde ikke invitert til selskap selv, men hadde vist henne respekt når svigermor/svigerfar hadde besøk.

[Gjest Mayamor]

Tenk på at du slipper å bo sammen med henne.

Når du går fra henne - har du fri!

Det pleier å være en befriende tanke når jeg er sammen med folk jeg ikke liker...

[kamela]

Hvis mannen har det på samme måte kan vel kanskje han treffe broren utenom selskapelighet og uten koner, og så kan dere holde dere til det dere blir invitert til og ikke ta noe initiativ selv

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Takk for innspill.

Det er jo fornuftig det dere sier.

Dessverre er det slik at hele familien har det sånn i forholdet til henne.

Jeg er bare kommet til det punktet at det har rent over, begeret er fullt. Orker ikke mer "gal kjerring". Dessuten er jo broren hjernevasket (=tøffel som alltid er enig med henne).

Jeg selv lider av et eller annet som gjør at jeg ønsker så sterkt at de skal ta til fornuft (for det de sier og gjør ER ikke fornuftig). Men det må de jo finne ut av selv, til syvende og sist.

[Gjest Gjest]

Hvor gammel er hun? Mye yngre enn deg eller eldre?

Jeg sliter også med en skikkelig slem svigerinne som såret meg sånn for noen år siden at jeg har problemer med å sitte i samme rom som henne. Det er ikke enkelt i det hele tatt.

Angrer på at jeg aldri sier noe, og oppfører meg blid og fornøyd. Dette er som i ditt tilfelle, min manns bror sin kone... Vi ses heller ikke ofte, men det er en pine hver eneste gang. Aner ikke hva jeg skal gjøre. Har funnet ut at jeg bare MÅ glemme og la livet gå videre uten å irritere meg mer. Kan ikke gjøre noe med fortiden.

Jeg er blid og hyggelig når hun er tilstede. Så får hun iallefall ikke gleden av å se at det som ble sagt og gjort såret meg... samtidig er kanskje dette feil strategi. Det hadde kanskje vært bedre å ta ondet ved roten, og sagt i fra om hva jeg syntes om oppførselen hennes den gangen. Da hadde vi kanskje hatt et bedre forhold i dag?

Nei, familie er vanskelig. Det lureste er nok bare å holde seg unna, og unngå konflikter. Svelge noen kameler og ikke tenke for mye på det. Nå er jeg mer voksen, og skulle ønske jeg taklet konflikten bedre da jeg stod midt oppe i det.

Poenget med alt dette er likevel; ikke tenk for mye på henne. Ikke la hennes komentarer ødelegge livet ditt. Ikke la deg irritere, så lenge hun ikke tråkker deg på tærne eller er uhøflig skal du bare være overbærende de få timene dere er nødt til å tilbringe sammen...

Ja... det var mitt råd.... som jeg prøver å holde selv: Vend det andre kinnet til, VANSKELIGSTE rådet i verden, men det eneste som nytter over tid.

[Gjest Gjest]

Har også en svigerinne til besvær. Hun er ekstremt blant annet ekstremt egosentrisk og skal alltid ha oppmerksomhet/være i sentrum av alle diskusjoner og sammenkomster. (Et eksempel; jeg forteller at det er så trist at ei venninne har mistet en baby og da legger hun ut om at hennes minste har hatt øreverk denne uka, så hun er hatt det likeså stritt selv... Hallo???) Vi inviterer henne aldri, men må jo holde ut når f.eks. svigersene invitere til felles selskap. Problemet er at hun alltid dukker opp der andre er. Når hun får vite f.eks. at vi er på besøk hos svigersene (sånn dropp inn besøk fordi vi prøver å unngå henne), går det aldri mer enn max 20 minutter før hun står i døra. Hun tåler ikke å gå glipp av noe eller, som sagt, ikke være sentrum. Jeg tolerer henne når jeg MÅ, men unngår henne i det lengste. Nå har mannen min gitt svigersene beskjed om at vi syns det er greit å måtte omgås et par ganger i året når det arrangeres familieselskap, men at de godt kan gi beskjed til henne at hun ikke behøver å komme trakkende hver gang vi stikker innom dem. Svigersene kvidde seg litt på å gi beskjed, men var litt enig. Hun ble sur, men har godtatt det etter en del kjefting og furting.

[Gjest Gjest]

Har også en svigerinne til besvær. Hun er ekstremt blant annet ekstremt egosentrisk og skal alltid ha oppmerksomhet/være i sentrum av alle diskusjoner og sammenkomster. (Et eksempel; jeg forteller at det er så trist at ei venninne har mistet en baby og da legger hun ut om at hennes minste har hatt øreverk denne uka, så hun er hatt det likeså stritt selv... Hallo???) Vi inviterer henne aldri, men må jo holde ut når f.eks. svigersene invitere til felles selskap. Problemet er at hun alltid dukker opp der andre er. Når hun får vite f.eks. at vi er på besøk hos svigersene (sånn dropp inn besøk fordi vi prøver å unngå henne), går det aldri mer enn max 20 minutter før hun står i døra. Hun tåler ikke å gå glipp av noe eller, som sagt, ikke være sentrum. Jeg tolerer henne når jeg MÅ, men unngår henne i det lengste. Nå har mannen min gitt svigersene beskjed om at vi syns det er greit å måtte omgås et par ganger i året når det arrangeres familieselskap, men at de godt kan gi beskjed til henne at hun ikke behøver å komme trakkende hver gang vi stikker innom dem. Svigersene kvidde seg litt på å gi beskjed, men var litt enig. Hun ble sur, men har godtatt det etter en del kjefting og furting.

←

Akkurat som å høre om min svigerinne. Jeg har valgt å distansere meg totalt fra henne. Vi stiller opp i de fleste besøkene vi blir invitert i, men det har hendt at vi har meldt avbud en og annen gang fordi vi rett og slett ikke makter henne.

Hun har aldri fått noen konkurranse av meg når det gjelder å være "årets svigerdatter" eller å "produsere" de flotteste barnebarna Jeg holder meg gjerne i bakgrunnen. Når vi er sammen så har jeg funnet ut at det beste er å unngå enhver innledning til samtale. Jeg sitter i sofaen, smiler, drikker kaffe og sier fint lite. Så takker vi for oss innen det har gått en time.

Pga av henne så har vi nå separate bursdagsbesøk for våre barn. Det er slutt på felles familiebesøk med min og min manns familie samtidig. Min mor har gitt klar beskjed om at hun gruer seg til disse besøkene pga min svigerinne og alt hun vet min svigerinne har gjort mot meg.

Jeg ønsker at et bursdagsbesøk skal være koselig, derfor reiser vi heller ut til min familie og feirer dagene der. Så reiser vi eller noen ganger min mann ut til svigers med ungene og feirer ungene en annen dag.

Synd, men vi må bare gjøre det slik. Det kalles skadebegrensing.......