Gravid venninnes mann utro

[Gjest Gjest]

Din venninne er høygravid og er i hva alle tror er et godt ekteskap.

En dag ser du hennes mann sammen med en annen kvinne.

De tar avskjed utenfor et hus og kysser hverandre lidenskapelig. Det er tydelig at de kjenner hverandre godt.

Han ser ikke deg. Det er bare du som vet at du vet... Hva gjør du???

[Gjest Madam Felle]

Hadde det vært en god venninne ville jeg sagt i fra, men om det bare var en bekjent ville jeg ikke sagt noe. Men sier du i fra, bør du også være forberedt på at hun kanskje ikke tror på deg.

[Gjest gjest1]

Snakker med mannen hennes. Forteller han at jeg vet, og hvis ikke han forteller sin kone hva han driver med kommer jeg til å gjøre det.. Tror jeg i hvertfall, litt vanskelig å svare på når man aldri har vært i situasjonen. Men jeg ville i hvertfall satt pris på at mine venninner gjorde noe hvis situasjonen var omvendt, ikke bare holdt kjeft.

[Gjest Bøllefrøet]

Jeg tror nok jeg ville sagt til mannen hennes hva jeg hadde sett og bedt han om å fortelle kona si om det.

[Gjest Gjest]

Hadde det vært en god venninne så hadde jeg sagt det. Jeg hadde ikke fortalt det til hennes mann først.

Hadde jeg fått vite at noen av mine venninner hadde visst noe slikt om min mann, uten å si noe til meg så hadde de ikke vært venninner lengre.

Det verste er å være den siste som får vite det.

[Gjest niomi]

Hadde det vært en god venninne så hadde jeg sagt det. Jeg hadde ikke fortalt det til hennes mann først.

Hadde jeg fått vite at noen av mine venninner hadde visst noe slikt om min mann, uten å si noe til meg så hadde de ikke vært venninner lengre.

Det verste er å være den siste som får vite det.

←

Helt enig.

Been there, done that - var heldigvis ikke gravid med drittsekken. Men vennskapene med de som visste fikk seg en skikkelig knekk.

[Aquila]

Snakker med mannen hennes. Forteller han at jeg vet, og hvis ikke han forteller sin kone hva han driver med kommer jeg til å gjøre det.. Tror jeg i hvertfall, litt vanskelig å svare på når man aldri har vært i situasjonen. Men jeg ville i hvertfall satt pris på at mine venninner gjorde noe hvis situasjonen var omvendt, ikke bare holdt kjeft.

←

Helt enig!

Uansett, er du venninne - still opp på en eller annen måte!

[Gjest gjesta]

Hadde det vært en god venninne så hadde jeg sagt det. Jeg hadde ikke fortalt det til hennes mann først.

Hadde jeg fått vite at noen av mine venninner hadde visst noe slikt om min mann, uten å si noe til meg så hadde de ikke vært venninner lengre.

Det verste er å være den siste som får vite det.

←

Enig. Noe annet ville vært feigt.

[Gjest Kaya83]

Utroskap er noe man bare må akseptere for å få et forhold til å fungere.. Alle mennesker er utro på en eller annen måte.. Så hva skal hun vite det etter? Så lenge de to har det bra sammen, så er det jo ikke noe fare..

[Gjest Gjest]

Kommer an på to ting: Kan han smitte henne med noe, eller er det fare for at hun allerede er smittet og ikke vet noe? Og vil hun takle det minst ille nå eller etter fødsel?

Jeg hadde antakeligvis sagt til mannen at enten sier du det litt kjapt, eller så sier jeg det til henne. Men det er mye grunnlagt på at jeg selv ikke ville gått gjennom en fødsel med en mann som i ettertid viste seg å ha vært utro mot meg når jeg var gravid, da ville jeg heller hatt med meg en venninne, eller vært alene.

[Gjest baby-E]

Utroskap er noe man bare må akseptere for å få et forhold til å fungere.. Alle mennesker er utro på en eller annen måte.. Så hva skal hun vite det etter? Så lenge de to har det bra sammen, så er det jo ikke noe fare..

←

jeg aksepterer ikke utroskap i mitt forhold, men det er vel en helt annen debatt

[La Guapa]

Vet dere...jeg er helt uenig.

Vi har diskutert dette mye, mannen min og jeg.

Et vennepar av oss er oppe i en liknende situasjon nå.

Hun har fortalt meg at hun bedrar mannen sin.

Mannen min har lagt sammen to og to...og ville gjerne fortelle det til mannen hennes.

Men det er da ikke vår oppgave!

De har et barn sammen og hadde det fint før hun "ble litt lei" og falt for en på jobb.

Vi håper på at hun skal finne ut at det var en tabbe og at hun vil satse på familien sin.

Hvis hun velger å ikke si noe og heller plages med dårlig samvittighet resten av livet, men gi 110 i ekteskapet sitt må det bli hennes beslutning.

Vi har blitt enige om å la henne ta ansvar for sine handlinger og heller være der som en støtte for ham om hun velger å fortelle det.

Det er ingen som har noe med å fortelle sånt!

Jeg synes det er på kanten til ondskapsfullt og FULLSTENDIG ødeleggende for et forhold som i utgangspunktet kunne overlevd sidespranget.

La Guapa

[Gjest Gjest]

Jeg er helt enig med La Guapa. Dette er en så privat sak at dette må de få finne ut av selv. Kanskje har han tenkt å fortelle det selv, og be om tilgivelse, og/eller kanskje var det et avskjedskyss du så? Dersom du forteller noe risikerer du å ødelegge livet til mange mennesker, noe som kunne vært unngått ved at venninnen din aldri fikk vite noe. Ikke bland deg opp i deres liv, om det er en aldri så god venninne!

[Gjest Bellatrix]

Jeg er helt enig med La Guapa. Dette er en så privat sak at dette må de få finne ut av selv. Kanskje har han tenkt å fortelle det selv, og be om tilgivelse, og/eller kanskje var det et avskjedskyss du så? Dersom du forteller noe risikerer du å ødelegge livet til mange mennesker, noe som kunne vært unngått ved at venninnen din aldri fikk vite noe. Ikke bland deg opp i deres liv, om det er en aldri så god venninne!

←

Om livene til mange mennesker blir ødelagt er det da den som er utro, i dette tilfellet mannen, som har ødelagt mange liv.

Ja, det er kanskje en privatsak, men hvor gøy er det å vitre at "alle andre" har visst når du finner det ut. Om den som blir bedratt får vite det kan h*n ta standpunkt til om h*n vil leve med en som er utro. Kanskje paret får snakket ordentlig ut også og funnet ut av ting seg i mellom.

[Gjest Bellatrix]

Utroskap er noe man bare må akseptere for å få et forhold til å fungere.. Alle mennesker er utro på en eller annen måte.. Så hva skal hun vite det etter? Så lenge de to har det bra sammen, så er det jo ikke noe fare..

←

Dummeste jeg har lest på lenge og en dårlig unnskylding for å være utro. Jeg trodde det var barn som brukt unnskyldningen: "de andre gjorde det også". At mange gjør noe så betyr det ikke at det er greit.

[Gjest Gjest_anne_*]

Utroskap er noe man bare må akseptere for å få et forhold til å fungere.. Alle mennesker er utro på en eller annen måte.. Så hva skal hun vite det etter? Så lenge de to har det bra sammen, så er det jo ikke noe fare..

←

Uff, for et trist og kynisk liv du må ha! Glad jeg ikke er deg eller din partner! Utroskap er IKKE noe man må akseptere for å få et forhold til å fungere. Man må i fellesskap finne ut hva som er greit, og er en ting ikke greit for deg, skal du ikke akseptere det.

Folk som sier at man må godta utroskap, er folk som gjerne bruker det for å kunne rettferdiggjøre at man selv er det.

Jeg hadde fortalt det til min veninne, og vært forberedt på å støtte henne i lang tid. Uff, stakkars dame.

[Gjest Gjest]

Vet dere...jeg er helt uenig.

Vi har diskutert dette mye, mannen min og jeg.

Et vennepar av oss er oppe i en liknende situasjon nå.

Hun har fortalt meg at hun bedrar mannen sin.

Mannen min har lagt sammen to og to...og ville gjerne fortelle det til mannen hennes.

Men det er da ikke vår oppgave!

De har et barn sammen og hadde det fint før hun "ble litt lei" og falt for en på jobb.

Vi håper på at hun skal finne ut at det var en tabbe og at hun vil satse på familien sin.

Hvis hun velger å ikke si noe og heller plages med dårlig samvittighet resten av livet, men gi 110 i ekteskapet sitt må det bli hennes beslutning.

Vi har blitt enige om å la henne ta ansvar for sine handlinger og heller være der som en støtte for ham om hun velger å fortelle det.

Det er ingen som har noe med å fortelle sånt!

Jeg synes det er på kanten til ondskapsfullt og FULLSTENDIG ødeleggende for et forhold som i utgangspunktet kunne overlevd sidespranget.

La Guapa

Her er det jo en som har fortalt deg at hun er utro. Det blir litt annerledes. Jeg synes hun burde holdt kjeft om sidespranget rett og slett av respekt for dere. Blir det ikke vanskelig for dere å forholde dere som normalt til hennes mann?

Jeg hadde ikke maktet det. Da hadde jeg holdt meg unna.

Det å vite noe så intimt om andres samliv føler jeg blir en hån mot den som blir bedratt. Jeg vil ikke vite noe om en venninnes ekteskap som ikke hennes mann vet.

Men i hovedinnlegget så vet ikke den utro part at han er blitt observert. Det å skulle late som om man ikke vet noe, når en møter hans gravide kone, det synes jeg er et stort svik,-mot henne.

Jeg er tilhenger av :gjør mot andre som du vil at andre skal gjøre mot deg.

En god venninne hadde jeg aldri sviktet ved å utelate å fortelle henne slik informasjon.

For mange så er det ikke selve utroskapen somer det verste. Løgnen og det at andre har _visst_ dette kan være vel så ille.

Hadde dere vært mine venner så hadde jeg følt at dere hadde dolket meg i ryggen på lik linje som min mann.

[Gjest niomi]

La Guapa: Dere er fryktelig dårlige venner når dere ikke sier noe.

"Har ikke noe med det". Neivel. Spørs hva mannen i det paret mener om det. Dersom han finner dette ut, og får vite at dere visste, så vil han aldri kunne stole på dere igjen.

Dere beskytter en drittsekk, og er med på bedraget. Fantastisk.

[Gjest Sumiko]

La Guapa: Dere er fryktelig dårlige venner når dere ikke sier noe.

"Har ikke noe med det". Neivel. Spørs hva mannen i det paret mener om det. Dersom han finner dette ut, og får vite at dere visste, så vil han aldri kunne stole på dere igjen.

Dere beskytter en drittsekk, og er med på bedraget. Fantastisk.

←

[La Guapa]

Jeg skjønte at det kom til å bli reaksjoner på dette.

Mitt bidrag er å prøve å snakke henne til fornuft...å så henne til å se gjennom de fornuftige brillene og ikke forelskelsesbrillene.

Jeg fordømmer henne ikke, men prøver å støtte henne så hun kan komme ut av den vanskelige situasjonen og gjøre det rette ovenfor sin mann.

Men å fortelle ham det er det hun og bare hun som skal gjøre.

Jeg hadde vært en utrolig dårlig venn for dem begge om jeg hadde invadert privatlivet deres sånn.

I beste fall kommer hun til fornuft og setter pris på den flotte ektemannen hun har.

det er jo det jeg håper på.

Hva godt ville jeg gjøre noen av dem og ikke minst den lille sønnen deres om jeg hadde bidratt til et opprivende brudd????

Forklar meg det dere!

Hvis hun bestemmer seg for å forlate ham kan de ennå avslutte som venner fordi det er de selv som har lagt premissene for bruddet..ikke "velmenende" venner.