Hvordan forelske seg?

[Gjest Gjest]

Jeg har datet litt med en mann jeg traff via en matching-tjeneste. Vi har passende aldersforskjell, like lange utdannelser, like interesser, gjort litt av det samme i livet, har samme reisemål og samme ønsker om livet generelt. Vi har likt syn på vennskap, frihet, religion, osv. Han har glimt i øyet og ikke minst synes jeg han er kjekk og sexy. Kort sagt, så perfekt som man bare kan drømme om. (Sånn utenom tema, er jeg faktisk litt skremt over hvor godt dette match-systemet fungerte.)

Jeg har forsøkt å finne feil ved ham, men kan rett og slett ikke finne noe jeg legger vekt på. Og jeg anser meg selv som kresen. Vi er begge i 30-årene og vi kan slå oss sammen til alles glede: reise, trene, være par, få barn, kjøpe hus, kort sagt oppleve lykken sammen.

Problemet er bare at jeg ikke er forelsket i ham.

Jeg har aldri før hatt problemer med å forelske meg, heller tvertimot. Og de mennene jeg har forelsket meg i har objektivt sett passet meg langt dårligere enn ham.

Kanskje jeg ubevisst er redd for å binde meg. Jeg har vært mye singel, men i de siste par årene har jeg veldig ønsket å finne en livspartner. Jeg vet rett og slett ikke hvorfor jeg ikke er oppover ørene forelsket.

Fremover vurderer jeg flere ting. En mulighet er å bli sammen med ham og håpe at sex og samvær gjør at jeg blir forelsket eller iallfall knytter meg til ham. En annen mulighet er å fortsette å gjøre ting sammen med ham for å se om jeg forelsker meg. Eventuelt kan jeg avvise ham og håpe at jeg blir forelsket når jeg ser at han ikke er tilgjengelig lenger. Da må jeg kjempe for å få ham interessert igjen.

Jeg skriver dette som om alt er opp til meg og at jeg står fritt til å velge eller vrake. Det er selvfølgelig ikke riktig. Han har utvilsomt andre tilbud, iallfall virker han ikke på noen måte påtrengende eller desperat. Likevel føler jeg at han nå er klar for å gi oss to en seriøs sjanse. På min side føler jeg et tidspress og tror at hvis jeg drøyer det, vil han se andre steder.

Så hva kan jeg gjøre for å bli forelsket i ham?

[Gjest Gjest]

Følg magefølelsen din du.

[Gjest Regina]

Nå er vi mennesker forskjellige. Selv vet jeg med en gang om jeg er forelsket eller ikke. Skjer i løpet av minutter, og har aldri opplevd å bli forelsket ved nærmere bekjentskap. Ja, like eller bli mer tiltrukket av, men forelskelsen, den du kjenner sitre i hele kroppen, og du VET at dette mennesket vil du bare være mer sammen med... den kommer for min del aldri smygende i ettertid. Ja, blir sterkere etterhvert, men spiren merker jeg alltid med den gang.

Har derimot PRØVD å få denne følelsen for et menneske som var svært interessert i meg, og som jeg likte utrolig godt på alle måter, og som ville vært en flott partner, men... Savnet ham etter at vi sluttet å date. Trodde jeg var forelsket fordi jeg ikke "hadde" ham lenger. Forsøkte å treffes igjen, men suget var fortsatt ikke der. Vemodig, men kan ikke inngå forhold av rent "praktiske" grunner... Veldig feil ovenfor den andre også.

Andre sier de blir forelsket etterhvert.

Hvordan er du? Hva slags erfaringer har du med forelskelse tidligere? Dersom du har evne til å forelske deg etterhvert, ville jeg ha fortsatt å treffe ham en liten stund til du får en klarere magefølelse. Men med mindre du er fornøyd med et forhold bygget på det praktiske, må du ikke lure deg selv til å tro at dette kommer "med årene"...

[Gjest Deception]

De "perfekte" er akkurat det, og derfor har jeg aldri klart å bli forelsket i en såkalt perfekt person. Det blir rett og slett for kjedelig, for lite motstand. Du kan uansett ikke tvinge deg selv til å bli forelsket i noen; magefølelsen er faktisk en veldig god pekepinn for det aller meste.

[Gjest Gjest]

Mange personer har vanskelig for å forelske seg, og de gjør ofte lurt i å gi det en sjanse over tid. Følelser som dukker opp etter hvert osv.

Men du sier "Jeg har aldri før hatt problemer med å forelske meg, heller tvertimot", det høres ikke ut som typen nevnt over. Det er kjipt å si det, men du vil antakelig ikke merke en forelskelse etter hvert med denne mannen. Dessverre.

Kan det være at du forstår han for godt, fordi dere er så like på mange plan? Og at du trenger en som er mindre match og dermed også mer "mystisk"/"fascinerende" for å bli forelsket? Og så senere ... skuffet/irritert/lei

[Gjest Gjest]

Jeg har datet litt med en mann jeg traff via en matching-tjeneste.  Vi har passende aldersforskjell, like lange utdannelser, like interesser, gjort litt av det samme i livet, har samme reisemål og samme ønsker om livet generelt.  Vi har likt syn på vennskap, frihet, religion, osv.  Han har glimt i øyet og ikke minst synes jeg han er kjekk og sexy.  Kort sagt, så perfekt som man bare kan drømme om.  (Sånn utenom tema, er jeg faktisk litt skremt over hvor godt dette match-systemet fungerte.)

Jeg har forsøkt å finne feil ved ham, men kan rett og slett ikke finne noe jeg legger vekt på.  Og jeg anser meg selv som kresen.  Vi er begge i 30-årene og vi kan slå oss sammen til alles glede: reise, trene, være par, få barn, kjøpe hus, kort sagt oppleve lykken sammen.

Problemet er bare at jeg ikke er forelsket i ham.

Jeg har aldri før hatt problemer med å forelske meg, heller tvertimot.  Og de mennene jeg har forelsket meg i har objektivt sett passet meg langt dårligere enn ham.

Kanskje jeg ubevisst er redd for å binde meg.  Jeg har vært mye singel, men i de siste par årene har jeg veldig ønsket å finne en livspartner.  Jeg vet rett og slett ikke hvorfor jeg ikke er oppover ørene forelsket.

Fremover vurderer jeg flere ting.  En mulighet er å bli sammen med ham og håpe at sex og samvær gjør at jeg blir forelsket eller iallfall knytter meg til ham.  En annen mulighet er å fortsette å gjøre ting sammen med ham for å se om jeg forelsker meg.  Eventuelt kan jeg avvise ham og håpe at jeg blir forelsket når jeg ser at han ikke er tilgjengelig lenger.  Da må jeg kjempe for å få ham interessert igjen.

Jeg skriver dette som om alt er opp til meg og at jeg står fritt til å velge eller vrake.  Det er selvfølgelig ikke riktig.  Han har utvilsomt andre tilbud, iallfall virker han ikke på noen måte påtrengende eller desperat.  Likevel føler jeg at han nå er klar for å gi oss to en seriøs sjanse.  På min side føler jeg et tidspress og tror at hvis jeg drøyer det, vil han se andre steder.

Så hva kan jeg gjøre for å bli forelsket i ham?

←

Nr 1: Bruk tid sammen til å bli ordentlig kjent med hverandre.

Nr 2: Ha mye sex sammen.

Nr 3: Ikke vent på at den andre skal "ta steget". Ta steget selv!

Føles han perfekt for deg så er det en stor sjangse for at han er det. Føler han at du er perfekt for han også så er det bare å ønske lykke til. Er du villig til å la en slik sjangse gå ifra deg?

[Gjest Gjest]

Dette minnet meg på noe jeg hørte en gang! At den riktigste kjærligheten er den som er vanskeligst å falle i.

Kansje det er det at du faktisk ser han som en veldig potensiel livspartner som gjør deg usikker? Andre du har møtt har du kansje ikke tenkt over på den måten og at det har vært lettere da når det ikke har vært så alvorlig og føltes så riktig?

[Gjest Gjest]

Takk for fine svar

Sitter her og tenker og tenker, jeg...

Selv om jeg ikke trenger å bli tatt med storm, har jeg nok alltid forelsket meg på impuls, gjerne i menn med fremmede/mystiske kvaliteter som jeg må slite for å få, slik gjest og Deception sier. Og på samme måte som Regine, har jeg alltid følt om det var noe der veldig raskt idet jeg har fått en mann nær meg.

Likevel har jeg noen ganger forelsket meg i menn jeg på forhånd har hatt overfladisk kontakt med relativt lenge. De har f. eks. blitt single eller vi har begynt å jobbe på samme prosjekt. Jeg tenker at hvis jeg hadde truffet ham via jobben, så ville jeg kanskje ha forelsket meg.

Og på en måte har det gått fremover. Da jeg dro på den første daten var jeg mer interessert i hvordan en person som lignet meg så mye var enn i om det ville utvikle seg. Rett før daten måtte jeg til og med lese gjennom mailene hans for å huske hva han het Men etter daten ble jeg mye mer interessert. At han så godt ut, gjorde vel kanskje sitt også

På den annen side, da han en dag sa han hadde en annen avtale uten å si hva det var, tenkte jeg at han hadde flere nettvenninner han skulle møte. Det var sikkert feil, men det merkelige var at tanken plaget meg ikke i det hele tatt. Jeg bare lo og tenkte det var litt morsomt hvis han var en player. Han på sin side så bare rart på meg.

Magefølelsen min sier meg veldig lite. Men jeg er vel blitt relativt overbevist om at jeg ikke skal avvise ham i håp om å bli forelsket. Selv om det hadde vært det letteste for ham hvis jeg uansett trekker meg ut.

Vanskelig!

[Gjest Gjest]

Nr 1: Bruk tid sammen til å bli ordentlig kjent med hverandre.

Nr 2: Ha mye sex sammen.

Nr 3: Ikke vent på at den andre skal "ta steget". Ta steget selv!

Føles han perfekt for deg så er det en stor sjangse for at han er det. Føler han at du er perfekt for han også så er det bare å ønske lykke til. Er du villig til å la en slik sjangse gå ifra deg?

←

Takk for konkrete råd, gjest. Nei, jeg har ikke lyst til å la sjansen gå fra meg. Jeg vil gjerne ta steget selv, men vet ikke riktig hva jeg skal gjøre. Siden det er blitt mye prating mellom oss, tenkte jeg å foreslå at vi gjør en av våre felles interesser en dag. Da kan han riktig vise seg frem for meg Er kanskje litt stygt å sette ham på prøve, men det er jo i beste mening.

Jeg "må" ikke treffe ham før til helgen, så jeg har god tid til å finne på noe. Hvis han da ikke allerede har vraket meg! Det fortjener vel utakknemlige meg

[Gjest Gjest]

Dette minnet meg på noe jeg hørte en gang! At den riktigste kjærligheten er den som er vanskeligst å falle i.

Kansje det er det at du faktisk ser han som en veldig potensiel livspartner som gjør deg usikker? Andre du har møtt har du kansje ikke tenkt over på den måten og at det har vært lettere da når det ikke har vært så alvorlig og føltes så riktig?

←

Jeg føler meg ikke så usikker på ham som person. Men jeg blir nervøs av tanken på at livet mitt kan forandres fullstendig i løpet av de kommende ukene.

Er det kanskje lettere å definere seg selv med en partner som er veldig forskjellig fra en? Mulig jeg er litt redd for å miste meg selv med ham

[Gjest TS]

Angående sex, gjør det meg ikke noe å ha sex for sexens skyld, men jeg får ikke noe glede av det hvis jeg vet at han ønsker seg mye mer.

[Gjest Gjest]

Jeg føler meg ikke så usikker på ham som person.  Men jeg blir nervøs av tanken på at livet mitt kan forandres fullstendig i løpet av de kommende ukene.

Er det kanskje lettere å definere seg selv med en partner som er veldig forskjellig fra en?  Mulig jeg er litt redd for å miste meg selv med ham

←

Da tror jeg heller at du vil finne deg selv med han om dere er så like

[Gjest Gjest]

QUOTE(Gjest @ 13.11.2006 (19:57) )

Jeg føler meg ikke så usikker på ham som person. Men jeg blir nervøs av tanken på at livet mitt kan forandres fullstendig i løpet av de kommende ukene.

Er det kanskje lettere å definere seg selv med en partner som er veldig forskjellig fra en? Mulig jeg er litt redd for å miste meg selv med ham sjenert.gif

*

Da tror jeg heller at du vil finne deg selv med han om dere er så like

Floskeli floskela life goes on HA!

Baser et helt liv på det svaret der og du er TØFF!!!!!!

[Gjest Gjest]

Det knotten din prøver å fortelle deg er at du ,simpelheten, ikke kjenner han godt nok til å falle fullstendig! Det du beskriver er en fasade!

Du nevnte at profilen matchet så utrolig bra! Hva tror du den profilen er basert på,magi?

Svar på ti spørsmål på en slik side og det eneste du har er to personer som matcher innen en ramme som er definert av de som stiller spørsmålene!

Han er perfekt! Noe stort bedre enn fantastisk kan det ikke bli! Kjør på!

Alle livets fasetter avslørt av match.date.love.dott.com!!!!!

[Gjest Gjest]

Forelskelse er oppskrytt.

Den går over uansett, etter et par år. Hvorfor tror du det er så mange skilsmisser?

Vel, det er helt sikkert mange grunner til det, men det er helt sikkert en medvirkende årsak at mange tenker med underlivet i steden for hodet når de velger livspartner.

Hvis dere har det bra sammen -gode samtaler,god sex, stiller opp for hverandre når det gjelder - da er det mye større sjanse for at det holder enn hvis du er hodestups forelsket i en person du oppfatter som "mystisk".

Bruk god tid, bli venner og se hva som skjer. Ikke stress med forelskelse, det varer uansett ikke.

[Gjest Valiant Thor]

Jeg skal nå avsløre en liten hemlighet...Den perfekte finnes ikke

hysj ikke si det videre.

[Gjest Gjest]

Jeg forstår godt at du mener du har funnet den perfekte for deg med alle de likhetene du forteller om. Hadde ikke valgt å avise han og tro det skulle føre med seg noe bra men du kunne bruke tid med han og se om du fikk sterkere følelser etterhvert. På meg høres du allerede litt forelska ut så jeg ser ikke bort ifra at det vil skje

[Gjest Gjest]

Jeg skal nå avsløre en liten hemlighet...Den perfekte finnes ikke

hysj ikke si det videre.

←

De hvisket så lavt når du hørte dette at du ikke fikk med deg det vesentlige.

Nemmlig at det finnes de som er perfekte for hverandre.

[Gjest Gjest]

Likevel føler jeg at han nå er klar for å gi oss to en seriøs sjanse.  På min side føler jeg et tidspress og tror at hvis jeg drøyer det, vil han se andre steder.

←

Du må være ærlig med han og si det som det er. Stiller meg fullt bak gjesten som sier at du ikke må kutte han ut for å se om det skulle hjelpe. Det er ikke mindre tid sammen dere trenger - det er mer og dere trenger å snakke åpent sammen.