selvtillit

[Gjest Gjest_mamma_*]

Hvordan gi barnet selvtillit?

[momo]

Gi barna ros for alt det posetive de gjør.

Rose de masse når de gjør nye ting.

Gi de bekreftelse på at de er pene, snille, flinke, fantastisk barn.

La de få prøve mange nye ting, når de mestrer det gir det mye selvtillit.

La de få utfordinger.

Er nok mye, mye mer og, men er det jeg kom på umidelbart.

[Gjest Gjest]

Aksepter og respekter barnets egen personlighet. Ikke prøv å gjør det til noe annet enn det det er.

Prøv å overse det negative og overøs den positive adferden.

Lytt til barnet og la det få ta del i valg og avgjørelser som angår det selv så godt som mulig. Møt barnet med respekt.

Gi tilbakemeldinger(irettesettelser f.eks) på en måte som gjør at barnet ser sammenhenger og forstår hvorfor det blir korrigert eller veiledet på tvers av hva det ønsker selv.

Fokuser på at alle er forskjellige og at det er kjempeflott at alle ikke er like, men at vi alle stiller med særegne egenskaper som beriker fellesskapet .

Åpen kommunikasjon, spesielt når man sitter igjen med dårlig samvittighet for at man har reagert på en måte som man i etterkant ser at man ikke burde. Dette åpner for et perspektiv som gjør barna bevisst på at det er ok å gjøre feil eller si og gjøre ting man angrer på, uten at man er dårlige/mindreverdige mennesker av den grunn.

Hjelp barnet å finne en eller flere egenskaper å fokuser på som høyner selvtilliten. Noe barnet er spesielt go til eks; spill, matte, tegne, idrett etc. Uansett hva så vil dette hjelpe barnet til å få et positivt perspektiv på seg selv. Dette handler om mestringskompetanse og er viktig både individuelt, faglig og ikke minst sosialt.

[Gjest Gjest]

Prøv å overse det negative og overøs den positive adferden.

Hvordan skal da barnet kunne takle kritikk?

Jesper Juul publiserte to artikler (del 1 og del 2) om dette i A-magasinet nylig. De er å finne her og her. Tror du vil få mye ut av dem.

[Gjest Gjest]

Kan være lurt også å fortelle barn om mennesker som er andeledes, slik at dem ikke skal ta det inn over seg om noen klager på dem. Hvis barn forstår at noen er klagere uansett, så blir det ikke så vondt likevel

[Linda1]

Klager man en gang, så husk å rose de fem ganger for andre positive ting.

[la Flaca]

Møt barnet med respekt.

←

Jeg syns den setningen sier alt.

[ATV]

husk at det er stor forskel på selvtilit og selvfølelse.

uten selvfølelse får man ikke selvtilit og omvendt.

et barn får selvtilit av og vite at det er hverdt noe, vis dit barn hva hun/han betyr for deg, sett grenser og respekter barnet...

leste i pedagogisk forum en gang følgende " se meg-det er barnas første, største og viktigste krav".

som nevnt over her så får ikke barnet respekt for seg selv om ingen andre viser det respekt.

[Gjest Gjest]

Hvordan skal da barnet kunne takle kritikk?

Jesper Juul publiserte to artikler (del 1 og del 2) om dette i A-magasinet nylig. De er å finne her og her. Tror du vil få mye ut av dem.

←

TS spurte om råd i forhold til selvtillit ikke selvbilde. Dette er to vidt forskjellige ting. Det var heller ikke fra mitt perspektiv tenkt at det å overse uønsket adferd sidestilles med fysisk straff. Tanken med å overse enkelte adferdstrekk som er uønsket, er at disse forminskes av den grunn. Det var ikke ment som en grunnleggende strategi på å skape et godt selvbilde, det er en annen kompleks prosess.

Selvtillit handler om mestringskompetanse i faglige, sosiale og personlige forhold, og dette kan ikke barn ut fra mitt perspektiv få nok av. For å unngå at mestring og kompetanse i ulike situasjoner ikke skal gå ut over selvbildet, må utfordringene barna blir møtt med være i tråd med deres personlighet, evner og behov. De skal tilstrebe noe nytt samtidig som de har mestringsfølelsen inntakt. Detter er en følsom balansegang og krever voksne som er perspektivtakende og evner innsikt hos ulike individ.

Det er mye konklusjoner fra Jesper Juul jeg ikke er enig i, jeg er selv pedagog. Det må skilles mellom handling og adferd. Adferd knyttes opp i mot person. At det er meningsløst å gi ros, ja i hvertfall ris, på barnas følelelser, tanker, drømmer og fantasier er jeg helt enig i, men at adferd også skal knyttes inn her blir for meg helt grunnleggende feil.

Barn har selvfølgelig godt av å bli møtt med kritiske, men konstruktive, tilbakemeldinger på ulike handlinger, detter skaper reflektering og selvinnsikt. Men kritikken må være av en slik karakter at barnet evner å se sammenheng og knytte den opp i mot den faktiske handling og ikke opp i mot seg selv som person, det blir destruktivt for selvbildet.

Ros skaper ofte ytremotiverte individ med handlinger basert på oppnåelse av en eller annen gode, muntlig eller materielt. Kritikken/tilbakemeldingen på sin side må kunne oppfattes som sammenfattende med den handlingen som er begått og barnet må kunne se en sammenheng i den kritikk som gis og den handling som er begått.

[ATV]

jesper juul er en pedagog jeg mistenker for og ha lite praksis med barn (vet han har jobbet med barn men).

teoriene hans virker utrolig bra i teori men ikke så bra i praksis. og jeg mener personlig at om man følger hans teorier blindt vil du få usikre barn som er vandt til og diskutere seg til vilja si, de ser at og gi voksne dårlig samvitighet virker og de ser ikke at andre har like behov som de siden de har fåt høre hele tiden at akurat de er hverdens viktigste indevid.

må og legge til at mye av det han sier er meget bra.

[Gjest miiip]

Det er mulig det jeg skriver nå handler mest om selvfølelse og ikke selvtillit. Men allikevel...

Da jeg var liten fikk jeg i alle sammenhenger høre at jeg var flink. Gjorde det godt på skolen, tilpassa meg andre, tok ansvar i fritidsaktiviteter, var passelig frempå men ikke brautende osv. Jeg var ikke superglup eller supersprek eller sånn, men "flink jente".

For et par år siden møtte jeg veggen (depresjon/utbrenthet). Noe av det jeg brukte lengst tid på å lære meg, var at det faktisk var greit å ikke være "flink" alltid. Det flinke jente-greiene føltes som en forbannelse, jeg har alltid fått høre at jeg er flink og ergo følte jeg at det var sånn det måtte være. Trodde ikke at noen kunne være glad i meg hvis jeg ikke var "flink".

Når jeg nå har fått barn selv prøver jeg å passe meg for ordet "flink". Jeg skal prøve å si "det du gjorde der var bra" i steden for "du er flink". Flink er noe man ER og å være alt for flink er ikke sunt. Jeg tror det er viktig å vise barn/unge at det er normalt og lov å gjøre feil, være sliten, ikke orke, ikke være så flink osv. innimellom. Selvfølgelig i tillegg til å rose dem masse.