Aldersforskjell

[Gjest Gjest]

Overskriften og beskrivelsen sier vel det mest..

Hva synes dere om aldersforskjell i parforhold og har dere erfaringer med det?

Selv er jeg 22 og sammen med en på 37 og vi har det veldig fint sammen. Vi føler vi kan lære av hverandre på forskjellige måter.

[Gjest Snuske]

Så lenge begge er voksne, så ser jeg ikke noe galt om aldersforskjellen kansje er stor. Det viktigste er jo at en trives sammen.

[Gjest Gjest]

Personlig syns jeg det høres helt idiotisk ut skal jeg være ærlig.

[Gjest Gjest]

Det er 21 år mellom meg og min kjæreste. Vi har det helt fantastisk på alle måter, og vi merker aldri aldersforskjellen.

[Helen]

Min forrige eks var 12 år eldre enn meg, det fungerte ikke.

Jeg traff han da jeg var 23 og da var han 35 og hadde aldri hatt samboer, med alle de sære vanene hans så var det nødt til å misslykkes. Vi hadde over hodet ingen felles interesser så jeg kan ikke skjønne hvorfor vi ble sammen i det hele tatt.

I dag har vi et veldig fint vennskaps forhold, vi samarbeider veldig bra meg hht vår felles sønn som vi har 50/50.

[Gjest Gjest]

Helt greit så lenge begge er over den seksuelle lavalder.

[Gjest Gjest]

Personlig syns jeg det høres helt idiotisk ut skal jeg være ærlig.

←

Begrunn

[Gjest Gjest_angel1881_*]

Det må være opp til hver enkelt.

Er sammen m en som er 14 år eldre, det er et veldig fint og harmonisk forhold.

Men klart, det har sine bakdeler... Andre har meninger, han/hun har opplevd mye mer enn deg, venner man kansje ikke er helt på nett med, osv...

I en fase i livet tror jeg det er vil bli veldig jevnt... mens det senere kan bli mer vanskelig, f.eks når jeg er 60 og han 74... Dette kommer helt ann på hvor sterk kjærligheten er. Den kan faktisk overvinne det meste...

[Gjest Sumiko]

Det har fungert fint for meg i mine forhold.

[Høstjenta]

Det kommer nå helt an på personen. Noen 30 åring er utrolig barnslige, mens andre er veldig voksne og det samme med folk i andre aldre som en 25 åring.... Man bør jo uansett kanskje vær sånn noen lunde på samme sted i livet, elelrs kan det bli noe vanskeligere....

[Gjest Bellatrix]

venner man kansje ikke er helt på nett med, osv...

←

Det trenger ikke ha så mye med alder å gjøre. Mannen min er 16 år eldre enn meg og det er de vennene hans som er eldre enn han jeg kommer best overens med og som jeg også ser på som mine venner.

Så lenge begge er voksne så er ikke aldersfoskjell noe å bry seg om, med mindre det er andre ting som også gjør at forskjellene blir for store.

[thessa]

Kjæresten min er 8 år eldre enn meg ( jeg er snart 22 ) og jeg ser absolutt ikke på dette som et problem.

Jeg skjønner jo kanskje at det kan være det for noen men det kommer jo veldig an på hvordan dere er som par.

Når det er snakk om stor aldersforskjell er det jo ikke sikkert at dere har felles venner når dere møtes etc, men de som vil får det til.

Han jeg er sammen med har barn fra tidligere forhold men jeg ser heller ikke på dette som et problem. Bare som et +

Skjønner ikke den som har skrevet over om at dette skal være idiotisk? Mener du at man skal finne seg en på akkurat sin egen alder? Det er jo ikke akkurat alderen som teller, men heller følelser??

Eller?

[~Belle~]

jeg kan ikke se noe problem i at mennesker med stor aldersforskjell finner hverandre og blir glad i hverandre. Jeg for min del vet ikke om det ville fungert for meg, da min mann bare et 3 år eldre enn meg. Jeg tror at det er vanskelig å si enten for eller mot før man selv har vært oppe i det. Det er jo ikke alderen som styrer følelsene våre. Jeg for min del har aldri møtt en mye eldre mann som har fanget min interesse, men derfor kan jo det absolutt være riktig for andre. Jeg syns at man skal glemme andres meninger om saken og gjøre som man selv syns er riktig. Alle har nemlig en mening om alt, men man må følge ens egne følelser. Jeg kjenner flere par der den en part er en del eldre enn den andre, for noen har det fungert fint, og for andre ikke. Dette er det ikke noe fasitsvar på og det er det heller ikke for jevngamle par.

[Knøttet]

Jeg var sammen med en som var 8 år eldre enn meg, når jeg selv var 17 år. Dette fungerte ikke, men jeg tror ikke det var alderen som var hovedårsaken til dette. Jeg gikk fint overens med vennene hans, og følte ikke at aldersforskjellen var så utrolig stort, men vi hadde lite til felles, og han satt altfor mye foran pcene sine ...

En annen kjæreste var 1 år yngre enn meg, dette fungerte heller ikke. Uten videre begrunnelse

For meg passer det best at gutten er 1år + eldre enn meg.

Men som sagt, det var neppe alderen som ødela for meg og min første kjæreste. Jeg mener at som regel har alder ingen betydning

[Gjest heng]

Min erfaring er at det er de mest usikre jentene som får seg gamle kjærester..

8 år er jo en ting, men når det nærmer seg 15-20...så er det litt vel mye. Dette gjelder i ung alder, er man 50 og 70 så er ikke forskjellen så stor. Hva slags 40-åringer merker ikke en intellektuell forskjell på 20-åring.. (Jeg er selv 22, men håper da virkelig at jeg har vokst, modnet og lært MYE før jeg blir 40-50).

[Leo]

Det trenger ikke ha så mye med alder å gjøre. Mannen min er 16 år eldre enn meg og det er de vennene hans som er eldre enn han jeg kommer best overens med og som jeg også ser på som mine venner.

Så lenge begge er voksne så er ikke aldersfoskjell noe å bry seg om, med mindre det er andre ting som også gjør at forskjellene blir for store.

←

Midt i livet er nok ikke aldersforskjeller på 10 - 20 år avgjørende, men det kan være problematisk når den ene er en pleietrengende 76-åring og den den andre en sprek 60-åring. På samme måte kan det være vanskelig når den ene er 20 og den andre 36. Nå kan dette selvfølgelig variere fra person til person og fra par til par, men gjennomgående tror jeg det er gunstig å befinne seg på noenlunde samme stadium i livet.

[skanky]

Dersom begge er voksne og aldersforskjellen ikke er så drastisk, så ser jeg ingen problemer med det.

Dersom den ene (som oftest jenta) er tenåring og mannen er mye eldre, tenker jeg at han er en idiot som ikke kan få noen på sin egen alder og at hun er jævlig usikker og blendet av at han har en helt egen (bedriten) leilighet, en form for bil, inntekt på over 100 000kr i året og kan kjøpe sprit på polet. Jeg sier ikke at alle nødvendigvis er slik, men det er nå mine fordommer til det motsatte er bevist i hvert fall.

Jeg mener det er enorm forskjell på f eks en 18åring og en 27åring, og dersom denne aldersdifferansen er overkommelig er det som oftest ikke fordi jenta er kjempemoden men fordi fyren er en idiot. De jeg kjenner som har hatt forhold til mye eldre menn siden de var tenåringer, har vært noen umodne nek. Og fyren har vært en taper.

[tjamsa]

Alder har vel ingenting å si, så lenge begge er voksne og man trives sammen. Det som kan være problematisk er at dere muligens er i forskjellige livsfaser, men om dere ønsker det samme for fremtiden er det vel bare å kose seg og sette pris på tiden man har sammen!

[Gjest Bellatrix]

Midt i livet er nok ikke aldersforskjeller på 10 - 20 år avgjørende, men det kan være problematisk når den ene er en pleietrengende 76-åring og den den andre en sprek 60-åring. På samme måte kan det være vanskelig når den ene er 20 og den andre 36.

←

Joda, men samtidig så er det jo andre ting enn alder som avgjør helse og hva man er opptatt av. Det kan like gjerne være en 60 åring som er skral i kroppen og 76 åringen som er ute og flyr. 20 og 36 er jeg litt enig med deg i, men det er fordi mange 20 åringer ofte ikke er blitt ordentlig voksne enda. Mannen min er 16 år eldre enn meg og vi møttes da jeg var 26. Da jeg var 26 hadde jeg erfart mye, på godt og vondt, og var klar til å slå meg til ro. Det var jeg ikke da jeg var 20.

Ellers er jeg enig i at man må være på omtrent samme nivå sånn livsmessig. Det nytter ikke at den ene vil slå seg til ro meg hus, barn og bil mens den andre vil reise jorda rundt og ikke kan tenke seg et rolig og stabilt liv. Uavhengig av alderforskjell er det selvfølgelig viktig også å være enige om hvordan man vil leve livet, felles ønsker om barn framtiden osv.

[Arkana]

Jeg er i utgangspunktet ganske enig med Leo. Jeg synes ikke det er alderen som er det avgjørende, men at man har noenlunde samme livssituasjon, befinner seg på samme stadium i livet. Og jeg synes også at aldersforskjellen jevner seg ut med tiden. Det er større forskjell på 20 og 36 enn det er på 30 og 46. Når det er sagt fant jeg min samboer da jeg var 20 og han 29. Jeg var (og er fremdeles, nesten åtte år senere) student, mens han var ferdig utdannet og i godt betalt jobb lenge før vi ble sammen. Dette har likevel ikke vært noe problem for oss, spesielt ikke når vi har det så godt som vi har det. Det er mye som skal klaffe i et forhold, og jeg tror ikke aldersforskjell alene er det som avgjør om et forhold vil vare eller ikke, det er helheten som teller.