Hvordan løse dette?

[Gjest Gjest]

Jeg har en tenåring på 14. Det siste året har flere og flere av hans venner prøvd å røyke. Noen har fortsatt. Altså er ikke lenger prøvere.

Min sønn har blitt lovet førerkort og bil dersom han ikke begynner å røyke.

Nå plutselig fant vi ut at min sønns bestekamerat også røyker. Da jeg konfronterte min sønn innrømmet han dette, men mente at kameraten bare prøver og ikke har tenkt å røyke til vanlig. Jeg sa at dette vet man ikke. Vi har tross alt sett ham røyke to ganger. Min sønn sa da at det kan ikke han gjøre noe med, det er kameraten sitt liv.

Min sønn har ikke selv prøvd, men sier at han har lyst til å prøve det. Jeg sa at han IKKE måtte gjøre det siden han da ikke vil få sertifikatet og bilen som er lovet. Dette er lovet av min mor og hans far. Han sa at han ikke har prøvd, men at han hadde lyst.

Jeg sa da at han fikk snakke med faren sin og spørre ham om han fikk lov å prøve en gang og at hvis han sa ja til dette, så kunne han prøve sammen med ham. Faren røyker selv og jeg synes det er tryggere at han prøver sammen med ham enn at han gjør det ute i gaten.

Da jeg sa dette til min mann, syntes han at jeg var helt tussete! Han mente at jeg har sagt ja til at gutten får røyke! Det har jeg jo ikke gjort. Jeg har sagt at røyking er ekkelt (jeg røyker ikke selv og ikke min mann heller) og at han ikke må gjøre det. Det stinker, er surt og ikke minst farlig.

Hva mener dere? Er det så dumt at han får prøve å røyke sammen med faren en gang? Hvis han røyker sammen med kameratene i gaten, kan det jo være andre ting de røyker? Jeg føler det er mer kontrollert hvis han er med sin far?

[Gjest niomi]

1: Lovnad om lappen for avhold fra rusmidler er det mest idiotiske. Man oppfordrer faktisk ungene sine til å ljuge og gå bak ryggen på seg. Hva skjer, da, når tenåringen er blitt for drita som 16-åring, men ikke tør å ringe hjem fordi han vet at da ryker lappen? Kjekt å ende opp med en tenåring på sykehuset for pumping, gitt, fordi han ikke turde å ringe hjem litt tidligere for henting...

2: La gutten røyke sammen med faren - er du sprø, kvinne? De på min alder som begynte å røyke fast tidlig, var de som fikk røyke med foreldrene. Vi andre smugrøykte, noe som gjorde at vi røykte betraktelig mindre (sjarmerende med 15-åringer som røyker 20 om dagen. De trenger jo ikke å sjule lukt eller noe, da forelderene vet, og har sagt "OK"). Vi andre røykte kanskje 2 om dagen i snitt, det var det vi fikk til av sniking (ikke bare skulle dette skje med at foreldrene ikke skulle lukte noe, røykpakkene skulle jo også smugles med uten at foreldrene ante noe...) Jeg hadde røykende foreldre, og hos meg røyk lommepengene for to uker dersom mamma fant røyk i klærne mine. i tillegg til at hun satt rett foran meg og røykte opp røyken min. Det var straff det, skal jeg si deg...

[Gjest Hedda Gabler]

Jeg synes ikke noe om å la ham prøve å røyke sammen med faren.

Det er faktisk guttens eget valg om han vi begynne å røyke eller ikke. Dere kan (og bør!) prøve å påvirke ham til å la være selvfølgelig, men in the bitter end tar han sine egne avgjørelser.

[foxie]

1: Lovnad om lappen for avhold fra rusmidler er det mest idiotiske. Man oppfordrer faktisk ungene sine til å ljuge og gå bak ryggen på seg. Hva skjer, da, når tenåringen er blitt for drita som 16-åring, men ikke tør å ringe hjem fordi han vet at da ryker lappen? Kjekt å ende opp med en tenåring på sykehuset for pumping, gitt, fordi han ikke turde å ringe hjem litt tidligere for henting...

2: La gutten røyke sammen med faren - er du sprø, kvinne? De på min alder som begynte å røyke fast tidlig, var de som fikk røyke med foreldrene. Vi andre smugrøykte, noe som gjorde at vi røykte betraktelig mindre (sjarmerende med 15-åringer som røyker 20 om dagen. De trenger jo ikke å sjule lukt eller noe, da forelderene vet, og har sagt "OK"). Vi andre røykte kanskje 2 om dagen i snitt, det var det vi fikk til av sniking (ikke bare skulle dette skje med at foreldrene ikke skulle lukte noe, røykpakkene skulle jo også smugles med uten at foreldrene ante noe...) Jeg hadde røykende foreldre, og hos meg røyk lommepengene for to uker dersom mamma fant røyk i klærne mine. i tillegg til at hun satt rett foran meg og røykte opp røyken min. Det var straff det, skal jeg si deg...

signerer denne!!!!!

[Gjest Gjest]

Hmm...dette er en problemstilling man også diskuterer mht alkohol. Mange foreldre mener det er bedre at ungdom får prøve alkohol i hjemmet under trygge forhold. Eller at det er bedre å sende med ungdommen alkohol selv, da vet man i hvert fall hva de drikker. Vel, det forskningen viser er at ungdom som får med seg alkohol hjemmefra drikker mer enn andre. Dette fordi de drikker det de får med seg fra foreldrene PLUSS det de skaffer ellers.

Jeg røyker selv og mitt sterkeste argument for at mine barn og stebarn aldri skal få aksept for å prøve er at en sigarett for noen er nok. Etter heroin er nikotin det mest avhengighetsskapende stoffet som finnes, og alle som røyker vet hvor vanskelig det er å slutte. Når man er 14 er man udødelig, når man er 34 og har røyka i 20 år er man redd for kreft?

Ett annet argument for en ungdom som ønsker seg klær, cd`er, kino mm er at det koster forferdelig mye å røyke. Lag et røykeregneskap med sønnen din da vel. En 20-pakrning koster ca 65 kroner (alt avhengig av hvor du kjøper den). En normal dose er kanskje 10 røyk pr dag (når man først har begynt). Det blir 32, 50 kr pr dag x 7 dager i uken =227,5 i uken = 910 kroner pr måned. Mye penger for en 14-åring spør du meg.

Det mest iøyenfallende argumentet både mot røyk og alkohol er 18-årsgrensen. Sønnen deres må da bryte loven hver gang han kjøper røyk...Dette er snakk om prinsipp - vil du være like liberal mht alkohol...eller bilkjøring...

Jeg ville forklart sønnen min hvorfor du ikke vil han skal begynne å røyke og hva som er farlig med det, at du ikke aksepterer det (ulovlig), at dette er så viktig for deg at du vil belønne ham hvis han holder seg unna og at du er så glad i ham at du vil straffe ham hvsi han begynner (trekke belønningen).

Ja, jeg støtter din mann - indirekte har du gitt ham aksept for å røyke. Det er ikke mulig på den ene siden å si at jeg akseptere det ikke og vil ikke at du begynner - men prøv det gjerne hjemme sammen med oss :klø:

Lykke til!

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Enten misforstår dere med vilje eller så må jeg ha skrevet vanskelig i innlegget mitt.

At vi lovet ham lappen og bil for å holde ham borte fra SIGARETTER har faktisk fungert bra for oss. Jeg og han har alltid hatt et nært og godt forhold hvor vi snakker om alt. Også derfor han kom til meg og innrømmet at han hadde lyst til å prøve å røyke, men har ikke gjort det.

Alkohol er ikke noe tema ennå.

At jeg sier han får prøve sammen med faren, er fordi jeg føler det er tryggest. Da har han prøvd (og trenger ikke å bli fristet av dem i gaten) og han prøver i trygge omgivelser. Faren er en oppegående mann som vet hvor grensene går. Det er heller ikke snakk om at han skal røyke flere røyk, men kanskje forsøke et trekk eller to.

Jeg vet jo at gutten ikke liker røyk. Han klager alltid på lukten og røyken når folk røyker rundt ham. For ikke å snakke om den sure lukten etter at røyken er stumpet. Nå er det ikke ofte det skjer for de fleste vi kjenner røyker ikke. Men jeg tviler som sagt på at han ønsker å begynne å røyke. Men alle er nysgjerrig og det forstår jeg.

Han vet også alle grunner for IKKE å begynne å røyke. Vi har diskutert det i alle vinkler. Både helsemessig, økonomisk osv.

At han en gang vil gå ut og drikke og ikke tøre å ringe hjem, bekymrer meg ikke. Han vet at han alltid kan ringe hvis det er noe. Så han vil alltid være den som ringer. Andre foreldre vil ikke en gang vite at ungene er ute og drikker. Jeg vet alt som foregår. Jeg vet det høres utrolig ut, men det er faktisk sant.

Her i huset er det åpent og alle ungdommene kommer og går hele tiden. Jeg sitter på kjøkkenet med dem og snakker om alt. Så jeg har temmelig grei oversikt, ja.

[Tiit]

Mye fornuftig sies her. Vil bare legge til en ting. Dersom dere lar ham prøve å røyke en gang, kan han syns det er så godt at han gjerne ønsker å fortsette. Kanskje prøver han seg på en deal at han kan røyke bare ei tipakning i uka. Hva sier dere til det? Det er jo bedre enn at han går bak ryggen på dere, og kanskje røyker mer, eller hva? Slik jeg ser dere, bryter dere prinsippet deres ved å tillalte han røyker en gang. Hva skal være poenget? syns du synd på han fordi han har lyst å røyke, og dere har sagt nei?

[Gjest Madam Felle]

1: Lovnad om lappen for avhold fra rusmidler er det mest idiotiske. Man oppfordrer faktisk ungene sine til å ljuge og gå bak ryggen på seg. Hva skjer, da, når tenåringen er blitt for drita som 16-åring, men ikke tør å ringe hjem fordi han vet at da ryker lappen? Kjekt å ende opp med en tenåring på sykehuset for pumping, gitt, fordi han ikke turde å ringe hjem litt tidligere for henting...

←

Nå er ikke røyk og alkohol samme sak da, så dette argumentet blir litt fjernt her inne. Å love bort sertifikatet mot at de ikke begynner å røyke, kan også være med på å holde de unna røyk. Er ikke bare negativt, og ejg bruker å si "sannheten kommer alltid frem, om det er nå eller om ti år"

Til TS

Jeg hadde ikke latt han prøve, for har dere en avtale så har dere. Da skal han holde seg unna, og det gjør han jo ikke om dere gir han lov til å prøve

[Rakel]

Jeg må bare komme med et innspill her.

Å ha en gulrot for å ikke begynne å røyke, slik som å love lappen, VIRKER!

Sikkert ikke på alle, men mange ser på dette som en gode de heller ønsker, og ser ikke på det å avstå fra røyk som noen stor kostnad for å oppnå dette.

Datteren min er nå snart 18, og skal begynne på lappen neste måned. Hun er helt oppsatt på at dette har vi lovet, og hun har fulgt avtalen. Om hun har prøvd får ¨så være. Jeg har aldri sett på det som et avtalebrudd. Selv sier hun at hun ikke har det, annet enn et trekk da hun var 13 år.

Det er viktig å ha en åpen dialog, samtidig som man forstår at det ikke er alt man får vite heller. Men dersom man ikke går av skaftet når ungdommen betror seg ting, og heller rolig gir råd og synspunkt, kan man være tryggere på ungdommen velger deg til å betro seg til å søke råd.

Hysteri og og fører mer til avstand og følelsen av å måtte gjøre alt i smug.

Jeg synes ikke han skal røyke med faren. Rett og slett for å vise at det ikke er akseptert eller lovlig. Han kan heller vise frem de gule tennene og røykefingrene, le, og si: Værsågod gutt, bare begynn du. Så kan du virkelig bli som din far. he,he..

[Gjest Gjest]

For å si det sånn:

De av mine venner som hadde samme dealen med sine foreldre (lappen mot å ikke røyke), begynte å røyke like lett som de som ikke hadde den (slik som meg).

De av mine venner som fikk lov til å røyke hjemme, røyket flere sigaretter og er i dag mer avhengige (eller hvordan man skal si det; de har fått mer aksept for uvanen) enn de av oss som ikke fikk lov (slik som meg).

Og enkelte av mine venner som tok EN sigarett, røyket daglig etter dette.

Jeg begynte å røyke da jeg var 11. Jeg røyket fra og til i 10 år. Nå er jeg røykfri. Jeg har aldri fått aksept for uvanen hjemme. For det er det man må ha i bakhodet; vil du la barnet ditt får prøve å slå et annet barn for å sjekke hvordan det er? Kanskje litt søkt å koble dette med hverandre, men det er begge deler UVANER. Og uvaner skal det slås hardt ned på. Å si at han kan røyke EN sigarett, er det samme som å gi aksept.

Sånn er det bare.

Jeg er såpass ung at jeg har alt det der friskt i minne, og har småsøsken å sammenligne med. Det endrer seg aldri.