Enkle deltidsjobber

[Gjest KaiaBruse]

Jeg sliter ganske for tiden med å finne min plass her i verden. Har utdanning og jobb som journalist i lokalavis for tiden. Selv om jeg vet jeg er både flink og sånn, så er jeg skikkelig deppa. Bor på en plass jeg ikke ønsker å være, ingen på min alder, og jeg merker at jeg mister energi av jobben. Alt i alt vil jeg ikke gjøre dette.

Det er vanskelig å bryte ut av det, fordi foreldrene mine er skikkelig gira på at jeg skal jobbe der, fordi det er en skikkelig bra jobb, og jobb som journalist ikke vokser på trær.

Selv ønsker jeg en enkel jobb, type cafe, koselig liten butikk, assistent e.l mens jeg skriver ulike frilansartikler om ting jeg bryr meg om og som engasjerer meg. Har også planer om å skrive ei bok.

Noen som har vært i samme sit. Altså følt at de har enten valgt feil, eller i hvertfall ikke vært fornøyd med situasjonen selv om en egentlig burde innsett hvor heldig en er?

Det er vanskelig å takke nei til en jobb for å flytte inn til byen og være arbeidsledig...Noen som har forslag til typiske lette småjobber?

[Gjest Gjest]

Husk på at jobber i butikk og cafè o.l ofte er veldig dårlig betalt. Mange steder tjener man knapt 100 kr timen, uavhengig av erfaring. Selvsagt finnes det steder som er bedre betalt også. Men deltidsjobb til 100 kr timen kan være vanskelig å leve av, tenkte jeg, dermed blir det fort mer jobbing og mindre tid til tingene du har lyst til. Dersom du vet du kan klare deg på en liten fast inntekt og regner med å kunne selge endel artikler, tror jeg imidlertid det er et fornuftig valg du tar.

[Gjest Gjest]

men ellers kjenner jeg meg litt igjen, altså. Jeg har også havnet på feil hylle en stund, valgt på nytt, valgt å leve med lite penger osv, og jeg angrer ikke på det (det får jeg evt ta den dagen jeg blir ufør, pensjonist osv, DA blir jeg fattig).

Jobber du kan ha: Assistent på pu-bolig, sykehjem e.l (bare husk at det kan være vanskelig å si nei til vakter). Hjelpelærer, sfo-assistent, lagermedarbeider, jobbe i en eller annen faghandel - har det for meg at det er mer givende enn matbutikk, postbud...

[Gjest Gjest]

Jeg kjenner 2 stk som prøvde seg i meget enkle og lite utfordrende jobber, selv om de var høyt utdannet. Jobbene ble etterhvert for rutinepregete for dem, dessuten er det som nevnt her for dårlig betalt. Tror de begge at litt feil og idyllisert bilde av hvordan jobbene skulle være (a la at de bare gikk og hygget seg i kafeen), men sannheten er at det er knalltøft å jobbe fulltid i slike yrker. Du blir sliten fysisk, det er mye stress, og i serviceyrker/omsorgsyrker blir du sliten psykisk.

Nå er jo journalist også stressende, men man får i det minste litt mer varierte arbeidsoppgaver. Jeg ville tenkt meg nøye om før jeg skiftet jobb til en lavtlønnet jobb.

[Gjest KaiaBruse]

Så konklusjonen er bare at man må bare finne seg i å bli utbrent, mistrives og generelt ha det miserabelt?

[Gjest B.c.]

Så konklusjonen er bare at man må bare finne seg i å bli utbrent, mistrives og generelt ha det miserabelt?

←

Nå må du ha lest noe imellom linjene her som iallefall ikke jeg har lest..selvfølgelig skal man ikke finne seg i å bli utbrent,mistrives og ha det miserabelt!

Om du mistrives så ille som du sier,ikke vil jobbe der og ikke føler du har noe sosialt nettverk så kom deg bort som fy! Hva vet vel foreldre om hvordan det er å være ung og føle seg malplassert i dagens samfunn?

Du sier det er vanskelig å takke nei til en jobb for så å flytte til en by for å være arbeidsledig..Jeg for min del skjønner ikke hvor vanskelig det kan være å takke nei til noe som får man til å føle seg skikkelig miserabel og utbrent..Det finnes nok av småjobber i en by og desto fortere man søker desto fortere kan man komme seg vekk

Og om det er fordi du er redd for å skuffe foreldrene dine;vel, jeg mener at foreldre skal støtte opp om hva barna deres ønsker og ikke få "sine ønsker" oppfylt gjennom barna. Kanskje er du en smule usikker på deg selv men du er iallefall sikker på at der du er nå og det du gjør påvirker deg ganske negativt.

Om foreldrene dine ikke kan akseptere det at du ikke vil være der hvor du har det miserabelt så er jo det veldig trist..

jeg mener ikke å kritisere deg eller noe men det er nok bare du selv som kan gjøre noe i denne situasjonen og det kan virke som om du trenger et lite spark bak.

Joda,du er jo heldig som har fast inntekt og som jobber som journalist men det kompenserer ikke det at du mistrives så ille.

Forslag til småjobber; Bill.luka i kino?

teaterverter ( viser publikum inn i salen og gjør annet småtteri)

Rengjøring?

Jobbe på post-mottak?

Div cafeer?

Vinmonopolet? ( man får jo opplæring)

Ikea?Om det finnes i nærheten der du er da.. ( sette ut varer,ikke kassejobb..)

Ta frem gulesider katalogen og saumfar den,kanskje finner du bedrifter du ikke har tenkt på i det hele tatt? Ring dem og send i vei cv.

Sånn ellers hvordan det fungerer med å skrive frilansartikler aner ikke jeg da..men det vet vel du Kanskje er det vanskelig å få solgt noe så kanskje du må gi ting litt tid også og ikke forvente at ting går smurt bare fordi man bor i en by.

Jeg har selv valgt feil og kommer ikke til å havne på rett hylle på flere år.

Lykke til!

[Gjest KaiaBruse]

Tusen tusen takk for et så kjempeflott konstruktivt innlegg!

Jeg er nok utrolig usikker på meg selv, fordi jeg trenger hele tiden backup og bekreftelse på det jeg gjør. Er nok også litt redd for å gjøre feil valg. Men etter å lagt merke til at jeg er blitt asosial når jeg endelig er med vennene, sint, sur, aggressiv og lei meg generelt, så skjønner jeg at jeg må gjøre noe. Selv om det medfører at jeg kanskje skuffer foreldrene og må jobbe i en lite krevende jobb ei stund.

Jeg synes du kom med veldig gode forslag også, og kommer til å sjekke ut mange av dem!

[Gjest Gjesta]

slettet

Endret 6. desember 2006 av Fairy

[Gjest KaiaBruse]

Ja, jeg har faktisk bestemt meg for å satse på det

[Gjest Gjest]

Så konklusjonen er bare at man må bare finne seg i å bli utbrent, mistrives og generelt ha det miserabelt?

←

Jeg tror ikke man skal finne seg i det, nei. Samboern min har brent seg ut i en lederjobb hvor han har følt seg veldig alene, og har gått "ned på gølvet" for en stund - jeg tror det kan være lurt om man har råd til det. Får man igjen overskuddet ser man også lettere flere løsninger for seg selv.

Men min erfaring med endel rutinejobber etter at jeg fikk utdanning og egentlig vet hva jeg vil jobbe med, er at jeg ble fort lei, i tillegg til betalinga, da - det ble mye jobbing og lite penger. Dessuten ville jeg hele tiden "vekk" for å få fri til å jobbe med det jeg vil. Nå lever jeg av det jeg er utdannet som, og trives med det, selv om jeg tjener mindre i året enn jeg ville gjort som pleieassistent...

Ikea var ikke noe dumt forslag, jeg har tenkt tanken selv også - det er ok betalt, og endel av jobbene virker greie nok, og litt varierte. Posten betaler også greit såvidt jeg husker.