Etikk på jobben,

[Gjest Felicita]

Jeg har kommet opp i et skikkelig dilemma på jobben. Jeg har oppdaget at bedriften ikke følger anbudsreglene, har noen snuskete konsulentavtaler mht å skaffe oppdrag til bedriften som innebærer betalinger uten kontrakt, og at bedriftens eiendeler blir solgt billig eller gitt bort til sjefens andre bekjentskaper. I tillegg har vi ikke gyldige kontrakter, overtidsreglene blir ikke fulgt, og vi fyller mange stillinger med tilfeldige vikarer uten kontrakter, noe som har foregått i mange år.

Etter å ha lest skrekkhistorier i avisene er jeg redd for å bli blandet opp i noe, men samtidig vet jeg ikke om jeg tør å si fra. Faren er vel at jeg blir en syndebukk. Men i følge mine moralske begreper, så er dette på kanten til å være straffbart. Alternativet er selvsagt å finne seg en annen jobb. Dette er i kommunesektoren i et lite miljø hvor alle kjenner alle, og hvor lederne har stor tillit og et stort nettverk i lokalmiljøet.

Er det noen som har vært i tilsvarende situasjon, og har noen gode råd å komme med?

[Gjest Gjest]

Nei, det hjelper ikke at politikerne sier at varslerne skal beskyttes osv. Som du skriver blir man utstøtt hvis man sier fra. Jeg ville nok sett meg om etter en annen jobb. Jeg hadde hatt problemer med å jobbe et slikt sted. Men du kan varsle kommunerevisjonen i etterkant.

[Donpedro]

Vaslere blir nok sjelden behandlet så bra som ledere sier de skal bli, særlig ikke der ledere selv er involvert.

Tror jeg ville tatt det opp diskret, eventuelt vært så feig at jeg hadde meldt fra til revisjonen eller annet organ anonymt.

Vet andre forhold som er tatt opp slik med hell.

[Gjest Felicita]

Jeg har forsøkt å hinte, men blir bare avfeid med at dette er ikke noe å bry seg om. Så da tenker jeg: er det noe å bry seg om? Magefølelsen sier meg noe annet, dette er faktisk lovbrudd, miulig at det er akseptert på denne arbeidsplassen, men det hadde ikke blitt akseptert hos mine tidligere arbeidsgivere.

En annen ting er at jeg i min stilling er redd for å bli regnet som medskyldig hvis jeg lar det passere. Men jeg er alikevel usikker på hvor alvorlige disse overtrampene er, og om noen vil ta meg på alvor hvis jeg sier fra.

Anonym varsling tror jeg er en illusjon i dette tilfellet, de vil nok skjønne hvor varslingen kommer fra.

[Gjest Reven]

Jeg tror jeg ville tatt en telefon til konkurransetilsynet og/eller arbeidtilsynet.

Du har krav på anonymitet dersom du ber om det.

Jeg skjønner dine betenkeligheter mht å bli mistenkt / avslørt som varsler, men om jeg var i dine sko ville jeg varsla anonymt for å unngå å bli medskyldig i alvorligere saker. Om jeg ble "avslørt" som varsler ville jeg heller sett meg om etter en annen jobb.

Et annet alternativ kan være å finne en annen jobb først, og varsle etterpå.

Men som sagt: Jeg skjønner dilemmaet ditt veldig godt.

[Gjest Blondie65]

Det er begrenset hvor anonymt det er hvis tre personer kjenner til en sak og en av dem varsler.

Finn deg en annen jobb. Deretter går du til kommunerevisjonen, anonymt.

Jeg er også helt enig i din vurdering av dette med medskyldighet, men her skal du være klar over at det finnes ganske formildende omstendigheter - f.eks. at faren for represalier eller at det ikke fantes en reell varslingsmulighet.

Varsling med negative konsekvenser er uansett et svært alvorlig problem. Man bør alltid prøve seg på å varsle internt først - altså gå tjenestevei. Dersom man ikke når frem er pressen alltid interessert, men da bør man ha funnet en jobb langt borte først.

Følg uansett magefølelsen din.

[Gjest Felicita]

Tusen takk for svar. Det er godt å høre at flere enn meg reagerer på det jeg regner som mildt sagt en ukultur. Man mister lett troen på seg selv i en bedrift som tydeligvis har opparbeidet et syn på moral og etikk som etter mitt syn strider mot norsk lov.

Og jeg tror kanskje at det lureste er å finne seg en ny jobb først, og varsle rette myndigheter etterpå. Men da er det kanskje nødvendig å kunne dokumentere avvikene. Hadde det vært en idé å legge frem sakene for en jurist i forkant?

Jeg har vurdert å kontakte media også, men foreløpig synes jeg det er alt for drastisk. Men hvis min mistanke om at de involverte kommer til å beskytte hverandre holder stikk, er det kanskje det eneste som nytter. Jeg har nemlig hørt antydet at min forgjenger sluttet nettopp fordi h*n ikke klarte å jobbe under disse forholdene, og at ingen ville høre på h*s oppfatninger.

[Gjest Blondie65]

Media må være absolutt siste løsning. Da tenker jeg på konsekvensene for deg.

I 1996 styrtet et fly fra Alaskan Airways og alle ombord (rundt 200 personer) omkom. Det viste seg i ettertid at gjengebolten som haleroret var defekt - den manglet olje med det resultat at gjengene var blitt sløve slik at roret som skulle styres opp og ned langs disse gjengene fløt fritt. På tross av at det ble forsøkt en kontrollert nedstigning og flyet hadde kontakt med tårnet under hele styrten, klarte altså man ikke å redde en eneste en.

I ettertid viste det seg at vedlikeholdet på flymaskinene til Alasken Airways var satt ned. Dvs at det gikk for lang tid mellom hver gang man f.eks. sjekket smøringsnivået på denne delen av flyet. En som var ansatt i flyvedlikeholdet i Alaskan Airways hadde prøvd å si fra om dette på forhånd internt i bedriften. Da ulykken inntraff gikk han til ledelsen med historien sin og sa at de nok burde se på dette og årsakssammenhengen med flystyrten. Ingenting ble gjort, tvertimot ble han truet.

Han sa opp og gikk til pressen. Det ble en oppvask uten like.

Men selv om han fikk rett, og selv om flybransjen i USA er stor, fikk han aldri jobb igjen. Ingen ville ha han fordi han hadde varslet.

I dag finnes det lover mot dette. Man har - selv før innskjerpelsen av loven - ikke anledning til å hevne seg på varslere. Men i praksis betyr dette at man må kjempe mot dette selv. Bor du på en liten plass der alle vet hvem alle er vil jeg på det sterkeste advare deg mot å gå til avisene. Gå så langt opp i bedriften/kommuneadministrasjonen du kan. Hvis det ikke nytter så har du gjort jobben din.

Beviser? Du kan jo selvsagt begynne å kopiere dokumenter, men jeg ville vel vært forsiktig med det også. Finn deg en ny jobb der man ikke bedriver den slags snusk.

Endret 12. november 2006 av Blondie65

[Gjest Felicita]

Jeg er i gang med jobbsøking, og har allerede en mulighet i kikkerten. Og fordi vi ikke har kontrakter, er vel oppsigelsestiden min kun en mnd. Jeg har forøvrig "fisket" litt opplysninger i miljøet, og fått antydet at dette har vært forsøkt stoppet tidligere, med det resultat at vedkommende som prøvde, ble kjøpt ut ved hjelp av sluttpakke mot et taushetsløfte.

Men på prinsipielt grunnlag bør da denne type ukultur stoppes? Jeg føler meg feig som bare stikker av, selv om det nok er best for meg selv. Skal jeg allikevel la disse gamle menn med dårlig moral få bruke av fellesskapets penger for å få egne fordeler? Dette er ikke riktig, og jeg er redd at jeg kommer til å få store samvittighetskvaler pga denne opplevelsen.

[Gjest niomi]

Jeg er i gang med jobbsøking, og har allerede en mulighet  i kikkerten. Og fordi vi ikke har kontrakter, er vel oppsigelsestiden min kun en mnd. Jeg har forøvrig "fisket" litt opplysninger i miljøet, og fått antydet at dette har vært forsøkt stoppet tidligere, med det resultat at vedkommende som prøvde, ble kjøpt ut ved hjelp av sluttpakke mot et taushetsløfte.

Men på prinsipielt grunnlag bør da denne type ukultur stoppes? Jeg føler meg feig som bare stikker av, selv om det nok er best for meg selv. Skal jeg allikevel la disse gamle menn med dårlig moral få bruke av fellesskapets penger for å få egne fordeler? Dette er ikke riktig, og jeg er redd at jeg kommer til å få store samvittighetskvaler pga denne opplevelsen.

←

Først skaffer du deg ny jobb, så varsler du Arbeidstilsynet. Dersom du er vitne til, eller hører om, snusk en dag, så noterer du det ned med en gang du kommer hjem, i en bok du har hjemme. Ca klokkeslett, hvem, hva, hvor. Da vil Arbeidstilsynet ha noe å gå etter når de er blitt varslet.

Egentlig burde du ha varslet med en gang du fikk snusen på noe. Men jeg skjønner veldig godt at du utsetter det. Og dersom dette har pågått i åresvis, så spiller strengt tatt noen få måneder til eller fra ingen praktisk rolle.

[Gjest Reven]

Jeg føler meg feig som bare stikker av, selv om det nok er best for meg selv. Skal jeg allikevel la disse gamle menn med dårlig moral få bruke av fellesskapets penger for å få egne fordeler? Dette er ikke riktig, og jeg er redd at jeg kommer til å få store samvittighetskvaler pga denne opplevelsen.

←

Gjør du som din forgjenger og lar deg kjøpe til tauset, da er du feig.

Om du finer en ny jobb og deretter varsler gjør du det du må gjøre både for din egen del og for å rydde opp.

Jeg ønsker deg lykke til. Du har en vanskelig, men viktig jobb å gjøre!

[Gjest Felicita]

Gjør du som din forgjenger og lar deg kjøpe til tauset, da er du feig.

Om du finer en ny jobb og deretter varsler gjør du det du må gjøre både for din egen del og for å rydde opp.

Jeg ønsker deg lykke til. Du har en vanskelig, men viktig jobb å gjøre!

←

Jeg kommer aldri til å la meg kjøpe til taushet!

Men jeg ønsker ikke å ofre liv og helse heller, som h*n gjorde. Vedkommende er visst fortsatt ikke tilbake i arbeidslivet, de knakk vedkommende ved hjelp av trusler og utfrysing. Fantastisk arbeidsplass! Tenk om man hadde visst sånt på forhånd, da hadde man spart seg selv for mye ubehag.

[Gjest Reven]

Stå på Felicita!

Verden trenger tøffe jenter som deg!

[Gjest Gjest]

Du kan jo være en hemmelig og anonym tyster da...slik at ingen vet hvem det var som gjorde det...

[ATV]

bare pass deg så du ikke melder til noen som er med på dette.

ville kontaktet noen utenfor den aktuele komunen, økokrim kan gi råd og eventuelt sikert ta saken.

husk at i en liten komune er det sjelden langt mellom familiebåndene og sjefen din er sikkert kamerat med andre som er kammerat med osv. gå utenfor du jenta..

lykke til, og ikke gi deg

[Gjest lazuli]

For all del: Gjør noe med det!!

Vi har et felles ansvar for hvordan samfunnet rundt oss fungerer. Sier man ikke i fra når man oppdager uregelmessigheter, så er man etter min mening med på å legitimere de!

Om du ikke klarer å gjøre det selv håper jeg du finner en anonym måte å videreformidle dine viktige observasjoner på.

[Gjest Gjest]

Selvfølgelig skal man gjøre noe med det!

Hvordan har man samvittighet til å la være?

Det er alltid tøft å stå alene. Hva med å samle en gruppe mennesker?

[Gjest Felicita]

Jeg er helt enig i at man må gjøre noe med slike ting, men jeg er ikke enig i at man skal ofre liv og helse for det, som min forgjenger har gjort. Og kollegaene tør ikke å være med, de er redde for sin egen jobb. Dessuten er jeg bundet av min taushetsplikt, kan ikke informere alle og enhver om dette.

Så det er lett å sitte på utsiden å si at dette må man selvfølgelig gjøre noe med, når man selv slipper å ta konsekvensene av det. Det er vel derfor regjeringens lovforslag ikke er til noe hjelp heller.

Jeg er skremt over den hekseprosessen som ble kjørt mot min forgjenger og resten av de ansatte. Jeg er skremt over hvor liten man blir som varsler i en sånn situasjon. Og jeg er skremt over at min fagforening råder meg til å ikke si fra, men bare komme meg vekk, for dette er jeg dømt til å tape!

Jeg forsøker å finne en utvei for at noen tar tak i dette, men er stygt redd at alle de vanlige, legitime veiene ikke kommer til å hjelpe. Men jeg prøver....

Og jeg prøver samtidig å redde meg selv.

[Gjest Blondie65]

Jeg er dessverre helt enig med fagforeningen din.

Mitt beste råd er å finne deg et nytt sted å jobbe, deretter kan du vurdere om du skal varsle om det.

Når det gjelder taushetsplikt: Du har ikke - uansett hva du har skrevet under på - taushetsplikt om ulovlige forhold. Ingen kan pålegge deg å holde munn om lovbrudd, det skulle tatt seg ut.

Når det er sagt - tenk på deg selv og ditt liv. Dersom situasjonen var at du ønsket å flytte vekk der fra hadde situasjonen vært en annen. Men å være "sladrehanken" i bygden anbefaler jeg ingen, og spesielt siden din forgjenger ble behandlet som han ble.

[Gjest Gjest]

Jeg er helt enig i at man må gjøre noe med slike ting, men jeg er ikke enig i at man skal ofre liv og helse for det, som min forgjenger har gjort. Og kollegaene tør ikke å være med, de er redde for sin egen jobb. Dessuten er jeg bundet av min taushetsplikt, kan ikke informere alle og enhver om dette.

Så det er lett å sitte på utsiden å si at dette må man selvfølgelig gjøre noe med, når man selv slipper å ta konsekvensene av det. Det er vel derfor regjeringens lovforslag ikke er til noe hjelp heller.

Jeg er skremt over den hekseprosessen som ble kjørt mot min forgjenger og resten av de ansatte. Jeg er skremt over hvor liten man blir som varsler i en sånn situasjon. Og jeg er skremt over at min fagforening råder meg til å ikke si fra, men bare komme meg vekk, for dette er jeg dømt til å tape!

Jeg forsøker å finne en utvei for at noen tar tak i dette, men er stygt redd at alle de vanlige, legitime veiene ikke kommer til å hjelpe. Men jeg prøver....

Og jeg prøver samtidig å redde meg selv.

←

Jeg føler slik med deg!

Selv har jeg stått alene ( men mildere omstendigheter ) og vet hvordan det kan kjennes på kroppen.

Synes det er flott at du reagerer i hvertfall!

Ønsker deg lykke til uansett hva du må velge