Savner dere den første forelskelsestiden?

[Gjest undrende romantiker]

Hei. Jeg lurer på om dere av og til savner den første tiden i et forhold. Du kjenner sikkert igjen følelsen, da alt er nytt og du føler den nærheten og intensiteten veldig godt. Det er nesten sånn at det kan blåse ute, men det påvirker ikke deg for inne i deg er du så varm og du gleder deg sånn til å treffe kjæresten din.

Etter en stund så går denne følelsen over, og dere flytter sammen og alt blir mere hverdagslig. Du er fortsatt glad i han og alt det der, men den sterke følelsen av tilhørighet og at dette forholdet er helt spesielt forsvinner liksom litt i hverdagslivet. Det er famile forpliktelser, vasking, økonomifordeling, dårlige dager osv. Dere er ikke så forlelskede lenger for å si det rett ut. Det er da jeg tar meg i å savne denne følelsen som forelskelsen gir. Det er noe helt spesielt som jeg savner litt nå som alt er blitt så hverdagslig. Jeg vet jo at dette ikke kan vare evig, men jeg savner det en del. Hva med dere, hender det at dere savner denne følelsen når dere står der med svigermor og regninger som skulle vært betalt i hånden?

[Gjest Bellatrix]

Nei. Det som var i begynnelsen var flott, men vi har det bra nå også. Selv om det ikke er som det var med en gang vi møttes så blir vi stadig forelsket på nytt og gleder oss over hverandre.

[Gjest Gjest]

Savner den på en måte. Men på en annen side er det deilig å kunne bruke hjernen min til noe konstruktivt også

[Gjest Gitte]

Tja.. det var jo spennende og nytt, men har det bedre nå. Kjenne han godt, kunne være meg selv 110% og vite at han er glad i meg uansett ,går den første tiden en høy gang.

Og dessuten, den forelskelseskriblingen får jeg fortsatt når jeg tenker på han

Endret 11. november 2006 av Gitte

[Gjest Leiababe]

Det var jo veldig spennende da alt var nytt Men synes det er bedre nå som vi virkelig kjenner hverandre og er trygge på hverandre. Får fortsatt den "nyforelska" følelsen fra tid til annen da.. Men er utrolig godt når jeg ikke lenger trenger å lure på noe angående hans følelser. Jeg vet hvor jeg har han, og han vet hvor jeg står. Helt genialt

[Gjest Gjest]

heldig dere som har de sånn.Jeg går med en følelse av ahan har andre og ønsker meg bort

[Solskinn]

Jeg får den forelskelse kriblingen når jeg tenker tilbake på hvor forelsket vi var. Vi var så utrolig forelsket i begynnelsen, og den tiden klarer jeg ikke glemme. Så jeg syntes det er greit å kunne kjenne på den sånn av og til når jeg savner den litt, men å kunne slippe å ha den hele tiden. Men nå er vi inne i en liten forelsket periode igjen, heldigvis er jeg sammen med en romantiker så vi har en del sånne perioder av og til.

[Gjest Eir]

Jeg savner det ikke, siden vi ikke hadde det sånn helt i begynnelsen av forholdet uansett. Men det er en følelse som har dukket opp i perioder av forholdet, så da vet jeg at den vil komme tlbake senere også.

[Catzy]

Har sett på tv-serien Green Wing nå, hvor to av karakterene holder på å forelske seg på en veldig keitete og søt måte. Og ja, jeg savner litt av den utrolig rare spenningen. Samtidig så har jeg det veldig bra nå som vi har vært sammen over 5 år. Vi får heller prøve å late som om vi holder på å forelske oss, så vi kan få i både pose og sekk.

[Tiit]

Av og til savner jeg det, men så kan det plutselig blomstre opp noen intense følelser innimellom, og da er det greit igjen.

[Arkana]

Nei, den savner jeg faktisk aldri. Det jeg føler nå er så uendelig mye sterkere, bedre og mer fantastisk. Kjærligheten, samholdet og tryggheten vi har bygget opp gjennom årene er mye mer verdt enn den altoppslukende forelskelsen.

[Aquila]

Jeg savner den Savner de ekstra små oppmerksomhetene som dukket opp og initiativet.... Føler ting blir litt for A4. Men som andre sier, det er jo også greit at hormoner stilner og man kan bruke hjernen til noe konstruktivt...

[Gjest Gjest]

Ja! Jeg savner den.