Hva skal jeg gjøre med svigermor?

[blå]

Jeg har litt problemer med å si hva jeg mener til min svigermor. Hun er en kjempeflink dame og er veldig glad i håndarbeid o.l, og lager masse forskjellig (duker, brikker, gensere, tepper, putetrekk....alt mulig) Hun har et helt lager liggende med forskjellige ting som hun bare gleder seg til å gi bort.

Problemet er at hun og jeg har helt forskjellig smak, hun liker litt "gammeldagse" ting (som passer velidig fint hos henne, i et voksent hjem) Men jeg er nok litt mer "moderne" og liker en litt mer enkel og ren stil. Så prøver hun å gi bort alt mulig til oss, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med alt sammen. Føler at jeg MÅ henge det opp siden hun er her noen ganger. Min Sambo har ingen meninger om stil, farger og slikt og takker og bukker. Jeg har sagt forsiktig at jeg ikke er så glad i nips, veggtepper o.l. Men alikevel klarer hun å gi meg det til jul. Jeg synes at det blir så dumt alt sammen.

Irriterer meg litt over at Sambo ikke kan si noe, men han holder helt kjeft og synes "ALT ER FINT" og "MAMMA BLIR SÅ GLAD". Hun er jo ikke en "dement gammel dame", hun burde da forstå at hun og jeg ikke har helt den samme smaken (det er da normalt at to genrasjoner har forskjellig smak?)??

Er det noen medsøstere (eller andre) som har noen gode råd? Hva gjør dere i slike situasjoner i forhold til svigermødere?

[Gjest sandix]

Jeg har samme type svigermor som deg, og har gitt beskjed om at jeg ikke liker den type gaver. Det nytter ikke alltid å hinte, enkelte mennesker må få krystallklar beskjed for å ta poenget. Hun ble litt sur, men det gikk over etter en stund.

[Tusenfryd]

Min svigermor er også sånn. Men jeg gidder ikke ha det fremme. Vi har vår stil, og den lar seg dårlig kombinerer - selv om vi samler mye rart. En gang hun kom på besøk, kommenterte hun at de fine tingene vi hadde fått ikke var fremme. Og når vi ikke viste at vi satte pris på det mer enn vi gjorde, ja, da fortjente vi ikke å få mer av sånne ting. Så strøk hun fornærmet ut døren, har aldri gitt oss sånt igjen - og vi danser krigsdans og får fler og fler deler til sølvtøyet vi samler på.

[blå]

Pokker at det skal være så vanskelig. Det hadde vært mye greiere om sambo også hadde vært litt på mitt parti. Men som sagt, han gi beng i om hvilket teppe som ligger på gulvet, og om duken er grønn eller rød enser han ikke engang. Nei, det er mye lettere med min egen mor, for hun er litt sånn hun også, men henne kan jeg si i fra til uten at hun tar det ille opp. Jeg er vist veldig dårlig til dette, håper liksom at hun skal ta hintet, men nei da!!!! :-? :-?

[L@dy]

Det høres ikke helt enkelt ut. Men jeg tror rett og slett du må ta den støyten, med at hun blir fornærmet. Neste gang hun kommer med noe hun vil gi bort, så si du synest det hun er laget er "utrolig flott arbeid". Men at dette er ikke din stil, og du synest det vil være synd å ta imot det når du ikke kommer til å ha det fremme. Tror du må kvinne deg opp til å si deg selv. Siden din samboer ikke "skjønner sånt".

For å redusere at hun blir fornærmet så kan du selfølgelig si at du synest det er et inponerende arbeid, bla,bla... Og det trenger jo ikke å bli helt feil å si det heller. Er mye "ting og tang", kunst f.eks jeg kunne aldri tenke meg å ha hjemme. Men som kan se flott ut i "sitt rette element".

Vi kvinner skal ofte prøve å unngå å såre, og så går vi rundt grøten i stedet og irriterer oss over dette.

[Gjest Laila]

-Har opplevd akkuratt det samme - men fant ut at jeg måtte kompromisse litt - det er enkelte som ikke tar hintet og man trenger vel ikke såre noen pga glorete, usmaklige sofaputer e.l.....?

Mitt råd er at du tar fram enkelte ting du har fått av svigermor når hun er på besøk og hiver det inn i et skap når hun går.......ikke overdrive,sjølsagt.- Bruk duken du fikk av henne når hun kommer på kaffe-besøk.......

Noe kan du vel henge opp ute i entreen, litt diskret...hvis det er snakk om grelle bilder og slikt.

At enkelte menn ikke eier estetisk sans, kan man lite gjøre med - men tror jeg ville "oppdratt" mannen min der - fått ham litt mer over på min side........vist ham hva du liker når dere er ute på byn,f.eks.

Husk at din svigermor sikkert mener det bare godt.

[Mrs. K]

Jeg syns at Lailas råd er fint. Kjenner noen som har en spiker i veggen - bare beregnet til å henge "ubrukelige" gaver på. De bor selvsagt langt unna familien så de får ikke uventet besøk av svigermødrene.

Når jeg gir gaver til denne familie er det selvfølgelig bare blomster, sjokolade eller vin :blunke:

Hilsen Trille

[Linsi]

Jeg har en mor som er sånn. Til jul fikk vi noen grusomme kjøkkengardiner etter min mening. Selvfølgelig måtte jeg henge de opp, og nå henger de der til ergelse...

Hun syr til stadighet duker. De passer ikke særlig inn. Jeg liker egentlig ikke duker i det hele tatt.

Forrige jul fikk vi barnesengetøy med hunder på. Hallo!

Jeg er veldig usikker på hva jeg skal si jeg også. Hun er stødt og stadig innom, og sjekker og ordner opp...

(bare litt frustrasjon)

[Gjest gjesta]

Vi har fått noen slike gaver av svigermor ja. Enkelte ting har vært opp/ned ting; dvs ting som vi henger opp - tar ned når svigermor kommer på besøk. Jeg har sluttet med det nå - tror at svigermor har tatt hintet og ser selv at vår stil er helt annerledes enn deres. Til jul gjør jeg det alltid enkelt for dem - når de spør hva vi ønsker oss kommer vi med konkrete gaveønsker i passende prisklasse. Broderte sofaputer passer like dårlig inn her, som moderne kunst ville gjort hos svigers.

[Linemor]

vet at det ikke er lett med svigermødre. vi får ikke så mye av henne, men når vi skulle få vårt første barn, da skulle hun tre alt hum kunne komme på ned over hodet på meg. ikke vondt ment fra hennes side. hun har tre gutter men ingen jenter, men mamma har da bare meg som er jente hun også. det er 12 år i mellom meg og gubben, så derfor blir jo en del av det hun vil gi meg litt vel gammelt, har ingenting imot gamle ting som er tatt godt vare på, men ellers så blir det ikke like morsomt.

prøver og få sambo til og forstå at vi kan ikke ta imot alt alle vil gi oss, vi har ingen mulighet til og bruke så mye. han forstår, men synes det er litt dumt at jeg ikke viser mer interesse. men det kan ha noe med det jeg vet om forholdene og gjøre.

ville bare si at jeg forstår at det ikke er lett for man vil jo ikke såre, men noen ganger er det kanskje best og være litt frek og brutal.

[Gjest Anonymous]

Du kan jo prøve å komme inn på et samtale emne om smak og behag, og når det faller seg naturlig inn i samtalen, kan du jo fortelle høyt og tydelig hva du liker og ikke liker, selvsagt må du ikke virke sur og sånn, men være blid og hyggelig når du forteller det.

Du må få det til å virke helt naturlig, og overhodet ikke la henne tro at du hinter på at hun gir deg noe du ikke liker.

Ikke enkelt , men verdt et forsøk!

Jeg vil tro hun tar hintet da!

Lykke til!

[blå]

Jeg fikk faktisk en ganske god anledning til å si hva jeg mente her en dag. Vi skal i en bursdag sammen med mine svigerforeldre, og til dette bursdagsbarnet (som er i 20 årene) ville hun gi noe spesielt som hun hadde laget selv, et teppe. Hun lurte på hva vi skulle gi, og jeg svarte at jeg og min sambo hadde valgt å gi sølvtøy (som jeg vet personen ønsker seg), og at jeg synes det var så lurt å gi noe som hun lett kunne bytte, om hun hadde det fra før, eller om hun ikke likte det. Så fortalte jeg at jeg synes det var så vanskelig å gi gaver hvor det kommer ann på hvilken smak personen har....bla bla bla...osv. Men jeg nevnte ikke dette teppe som hun ville gi med et ord.

Nå en uke senere ringer hun og sier: "Skal vi kjøpe sølvtøy sammen, det er så vanskelig å gi det teppe når jeg ikke vet hva hun liker..."

Uff, jeg føler meg litt slem også som tenker slik, hun er jo super snill , men jeg ble litt glad, for det virket som hun hadde hørt meg.

[Gjest Anonymous]

jeg og min "svigermor" pleier å snakke mye om smak og stil... Helt fra begynnelsen.. Hun kommer å viser meg noe i et blad og spør hva jeg synes osv..

Og jeg har vært helt ærlig fra begynnelsen.. Jeg har sagt at det sikkert ville være fint hos dem, men at vi har en litt annen stil hos oss.. og så har jeg beskrevet hvordan jeg hadde ville hatt det i stedet..

Jeg har til og med sagt at jeg syntes hun burde velge en annen farge enn den hun hadde tenkt å ha da de malte.. Og da lo hun masse.. og ropte på mannen.. "Trond.. den lille stileksperten vår er enig med deg" (og det var det som ble fargen på stua.. )

Det gjelder bare å få etablert en behagelig tone... slik at alle forstår at det å ha ulik smak ikke er kritikk...

Min bestemor er verre.. Hun tar alt som personlig kritikk dersom jeg sier at jeg heller ville ha det slik og slik.. Så da begynte jeg å gi henne div som jeg ville likt å ha i min leilighet.. Da hun åpnet pakkene kom det ofte en sur mine og en kommentar om at "dette var jo ikke slik som var pent"

Og gjett hva hun fikkt til svar..? Nøyaktig den reglen hun pleier å gi meg!! Tror hun tok poenget.. etter et par år.. For nå snakker vi ikke om pent/stygt.. Nå går det mer i moralprekner.. men det er jo en helt annen sak (jeg er samboer og barnløs.. i en sjokkerende alder av 26 :o )

Lykke til!

[Maeve]

Jeg kjenner meg igjen her. Jeg fikk en del ting som min svigermor laget, selv om vi ikke hadde samme smak. Jeg gjemte de vekk når hun ikke var der, og kom hun så satte jeg tingene på plass. Slik sett fornærmet jeg ikke henne. Nå er hun død og jeg er sjeleglad for de tingene som jeg fikk for nå setter jeg pris på at jeg har et minne etter min svigermor!

[Gjest Anonymous]

håndarbeide/gamle ting tar jeg alltid godt vare på, fordi det er lagt mye arbeide i det, og det er fine minner og familieklenodier.

ikke alt passer i stua, men da kan man ha det nedpakket til senere bruk.

kanskje barnebarna dine har lyst på grytekluter eller løpere etter sin oldemor? slike ting er det også fint å ta frem til spesielle anledninger.

hvis svigermor/bestemor spør hvorfor tingene ikke er fremme, så kan dere jo si at dere bare har det ute ved spesielle anledninger, for det er ting dere vil spare på lenge, og at det skal gå i arv (overfør problemene til barna deres..). det må jo være smigrende å høre?

når det gjelder nips er det kanskje like greit å være ærlig, på en snill måte?

*ravna*

[Gjest sexysadie]

Må man virkelig på død og liv fortelle den gamle at man ikke liker d hun lager???

Kan man ikke bare pakke d ned???

[fruenge]

Dere er inne på et vanskelig tema jenter, jeg skønner akkurat hvordan dere har det, jeg har det slik med et par av fam mdl mine.

Spes en gir oss gaver som vedkommende synes er så fine, og drar frem merke ol og sier det er så fint, og vi skjønner jo at personen har brukt en formue. Mne hva gjør vi når dette feks er en ting som er beregnet til å ha i stuen, men som overhode ikke er vår stil?

Jeg har måttet si ifra, selv om jeg ser jeg sårer vedkommende, men så har jeg tenkt på en ting. Hvorfor er det slik at persone utsettet meg for det ubehagelige?`Hvorfor spør perone ikke om hva vi ønkser oss, kjøpes det fordi hun tror vi liker det, eller fordi hun vil gjerne ha en slik ting selv.?

Jeg har nå sagt høyt og tydelig at jeg ikke liekr rosemalte utskårete skap møbler ol. Og jeg så hun ble rar i fjeste for jg vet det er en gave som ligger å venter på en rett anledning.

Da har jeg bestemt at jeg vil si at jeg setter pris på å gaven , og jeg forstår at hun ville gi oss noe hun mener er fint, men hvorfor gir hun oss dette når hun vet at vi ikke liker stilen. Og hvorfor lar hun seg selv bli såret på denne måten.