mor Skrevet 31. januar 2003 #1 Skrevet 31. januar 2003 Noen som kan hjelpe meg ? Har vært samboer i flere år. Har også i lang tid ønsket meg barn. Problemet er at det virker som min bedre halvdel aldri blir klar for det. Han sier han vil ha barn, men så kommer unnskyldningene for at det ikke passer ennå. Det er til tider fryktielig sårt når man selv har et så sterkt ønske. Og det hjelper jo heller ikke at alle venninner rundt meg avler unger som de skulle fått betalt for det.... Jeg er heller ikke av dem som har regelmessig menstrasjon. Dermed blir det en ekstra påkjenning hver gang det er på tide at den burde dukke opp.... Trenger sårt noen gode råd for hvordan jeg skal håndtere situasjonen
gla Skrevet 31. januar 2003 #2 Skrevet 31. januar 2003 Og du har funnet den rette mann for deg??? Tiden blir aldri perfekt for å få barn. Si til din kjære(?) at jo før dere avler jo før er dem ute av huset.
Gjest Magica fra tryll Skrevet 31. januar 2003 #3 Skrevet 31. januar 2003 Hei.Jeg fikk et barn med min samboer.Hun var ikke planlagt men var veldig ønsket siden det hadde allerede skjedd.Vi flyttet i sammen.Han jobbet og jeg var hjemme.Så ville jeg ha en til.Etter 2 år. Han ville ikke :-? . I min situasjon,krevde jeg nesten å ha en til.Jeg mente det ikke var godt for henne å være enebarn.Og at det var urettferdig at han kunne si at det ikke var tiden for et barn til,når det var faktisk jeg som skulle gå i ni mnd og jeg som skulle opp om morgenen..Men uansett. Når er det rett tid?Har dere hus og jobb? Hvor gammel er du? Hvor lenge har dere vært samboere?For å være ærlig,så kjønner jeg ikke hvordan det kan være så problematisk for han.Det er ikke det.Alt er mulig. Har dere vært i sammen rundt bare ett år,må du bare vente. Vi venter en til..........ikke planlagt. Men jeg nekter abort selv om han er ikke klar eller villig til å ha en til. Men nå gleder han seg,faktisk.Jeg var ikke klar heller. Jeg vet ikke hva du skal gjøre,siden jeg ikke kjenner mannen. Men jeg hadde sikkert mast og mast og hatt hjerter i øynene og kommentert hver gang en baby "kom" forbi.Det går jo utover forholdet også sikkert.Det er jo en kvinnes instinkt å få barn.Noen har det sterkere enn andre. Lykke til er alt jeg kan si.Fortell hvordan det går da.........
Gjest Hilde K S Skrevet 1. februar 2003 #4 Skrevet 1. februar 2003 Man bør være enige om tidspunkt. Det jeg tenker du bør gjøre er å spørre han om hva som skal til før at HAN føler at det er rett tidspunkt. Så får du vurdere ting videre etter å ha fått svar fra han.
mor Skrevet 2. februar 2003 Forfatter #5 Skrevet 2. februar 2003 Jeg er 25 og student. Han har fast jobb. Vi har vært sammen i over 7 år og vært samboere omtrent halvparten av tiden. Han er en fantastisk man, men når det kommer til dette har vi et problem som jeg ikke helt vet hva jeg skal gjøre med. Er fryktlig glad i ham. Og det er vel kanskje derfor det gjør så vondt. :oops:
Gjest Anonymous Skrevet 3. februar 2003 #6 Skrevet 3. februar 2003 Det er jo faktisk ikke alle som vil ha barn..! "jeg skjønner ikke hva som er så vanskelig for han..." kommentarenen gjør meg så sint.. dette er et viktig tema som man bør snakke orntlig om..! Alt for mange tror at "h*n kommer nok til å ombestemme seg" og "alle vil jo ha barn før eller siden" Dette er feil! Vi er mange som på et eller annet tidspunkt i livet forstår at vi IKKE vil ha barn.. -noen gang!
Gjest Minnie Emmerdale Skrevet 3. februar 2003 #7 Skrevet 3. februar 2003 Vi venter en til..........ikke planlagt. Men jeg nekter abort selv om han er ikke klar eller villig til å ha en til. Høres ut som om du har lurt deg til å bli gravid- det er noe av det verste du kan gjøre mot din partner etter min mening. Du er med på å gi kvinner ett dårlig rykte når det gjelder p-pille triksing ol.! Det er jo en kvinnes instinkt å få barn.Noen har det sterkere enn andre. Snakk for deg selv, ikke alle kvinner blir til babysyke tomsinger bare de ser en barnevogn. Noen innehar såpass med fornuft at de venter til de har fått utdannelse, ett skikkelig hjem og økonomisk sikkerhet. Milla
Gjest Turi Skrevet 3. februar 2003 #8 Skrevet 3. februar 2003 Hei Mor! Jeg kan jo bare gjette på grunnene til at din samboer ikke vil ha barn, og det blir nok ikke videre konstruktivt. Siden han i dag jobber mens du studerer, er han vel eneforsørger? Selv om du sikkert har studielån, er han primærforsørger for dere to, og har ganske sikkert vært det en stund. Kanskje føler han det som en belastning å skulle få økonomien til å strekke til enda en person? Kanskje mener han du bør gjøre ferdig studiene først? (noe jeg ville være enig i...) Kanskje ønsker han at du skal begynne å jobbe først, slik at dere kan etablere dere før dere setter barn til verden? Det blir uansett bare gjetning. Mannen din sier jo at han ønsker seg barn. Jeg er enig med dem som sier at det nok aldri "passer". Men hvorfor haster det slik for deg? Du er bare 25 år, og kan gjøre mye annet før du får barn.. Det virker litt som om du lar deg rive med av at venninnene dine har "startet produksjon". Er de også studenter? Selv er jeg 31 år, og har aldri ønsket meg barn. Jeg pleier å si at jeg håper jeg får lyst på en gang. Kanskje får jeg det. Men jeg vet at om min partner prøvde å presse på for at vi skulle få barn akkurat NÅ, fordi han kjente noen som hadde fått og babyer var så søte, så ville jeg satt meg på bakbena i lengre tid. Fortell mannen din hvor viktig dette føles for deg, og hvorfor. Spør hvorfor han ikke vil nå, og hva som skal til for at han skal føle seg klar. Jeg syns det er voksent gjort av ham å vente til han selv er klar, men han skylder deg å være åpen om hvorfor. Lykke til!! Husk du har mange fruktbare år foran deg, det er ingen grunn til å stresse.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå