Jenter- hvor ofte hjelper du mannen din

[Gjest Jon Are]

hei alle jenter

tenkte jeg skulle starte en uhøytidelig spørreundersøkelse om hvor ofte dere gifte/samboende hjelper mannen deres med husarbeidet og eventuelt pass av barn for de av dere som har det.

For tiden er jeg ufrivillig singel,men for noen år siden var jeg i forhold. Det har seg altså slik at jeg er uføretrygdet,mens min ekskjæreste jobbet. Jeg har alltid trivdes med å gjøre husarbeid som å koke,steke,bake,safte og sylte. Jeg vasker klær og lapper de som er blitt ødelagt. Jeg koser meg når jeg går i nærbutikken for å handle mat 2 ganger i uken, og jeg støvsuger/støvtørrer med jevne mellomrom.

Som dere sikkert forstår hadde min ekskjæreste mye å gjøre siden hun jobbet(det har forresten jeg også selv om jeg er trygdet,ikke misforstå).

Men en av de tingene jeg husker aller best var at hun ganske ofte hjalp til med husarbeidet selv om hun var svært sliten når hun kom hjem fra jobb

Hadde vært interessant å høre med dere jenter;hender det at dere hjelper mannen deres med husarbeidet og evt pass av barn,selv om dere kommer slitne hjem fra jobben?

Med hilsen fra Jon Are

[Gjest niomi]

Hehehe, jeg hjelper ikke til, jeg tar min del...

Han gjør nok mest, det er ihvertfall han som lager middag og rydder mest i uka. Dette fordi han har mest tid hjemme. Jeg jobber mer og har lengre reisevei.

"Storvasken" fordeler vi forholdsvis jevnt. Jeg tar muligens noe mer av den enn han, men til gjengjeld tar han alltid badet, for det syns jeg er ekkelt.

Siden han lager middag og rydder i uka, tar jeg klesvask og -tørk.

[Gjest Bellatrix]

Fantastisk godt spørsmål, Jon Are. Stort sett så blir det jo sett på som at mannen skal hjelpe til.

Jeg rydder, lager mat, vasker klær og gjør en del småting som må gjøres hele tiden, mens mannen min tar seg av storvask og andre tunge ting. Det er også jeg som handler.

Endret 10. november 2006 av Bellatrix

[Malama]

Ingen av oss hjelper til.

Vi deler på husarbeidet, det inne og det ute. Barnepass er ikke aktuelt, vi har ingen barn vi passer (Jeg anser det ikke som "barnepass" å ta seg av egne barn, men vi har ikke det heller, altså)

[Prinsesse-vil-ikke]

Jeg gjør nok det aller meste her i huset. Samboeren "hjelper til" (som du sier) med å betale samtlige regninger.

Det er vår fordeling.

[Helen]

He he, ja den var morsom.

Her i huset er det jeg som gjør bortimot alt. Han ser ikke at det er rotete en gang

Når det gjelder pass av barna er det en selvfølge at de er jeg som har de, han kan bare si at han reiser bort en tur for derettet bare dra, mens jeg må spørre om han kan ha barna først.

Jeg har nok skjemt han bort litt, jeg vet det

(Men mange ganger er jeg møkklei av at alt husarbeidet og unger faller på meg )

[Ciara]

He he, ja den var morsom.

Her i huset er det jeg som gjør bortimot alt. Han ser ikke at det er rotete en gang 

Når det gjelder pass av barna er det en selvfølge at de er jeg som har de, han kan bare si at han reiser bort en tur for derettet bare dra, mens jeg må spørre om han kan ha barna først.

Jeg har nok skjemt han bort litt, jeg vet det 

(Men mange ganger er jeg møkklei av at alt husarbeidet og unger faller på meg  )

←

Dette hadde jeg ikke orket. Har du forsøkt å få mannen til å gjøre mer?

[Gjest Gjest]

Her gjør vi det som passer best der og da. Jeg har en flink mann som hjelper mye til i huset...og vi deler faktisk 50/50 alt. Vi har også en datter som er veldig krevende (diagnosebarn) som vi gjør like mye for begge to. Om jeg har fri en dag.. så steller han og gjør datter klar til skolen sånn at jeg skal få sove litt ekstra. Han jobber fullt og jeg deltid. Men vi hjelper hverandre hele veien. Og siden datter ikke sover på natta.. og må passes på så må man få sove ut litt. Jeg som har endel fri tar meg av henne på natta.. derfor så er det han som tar henne på morgenen sånn at jeg kan få sove littegranne.

Jeg må si at jeg er veldig glad jeg har en mann som hjelper til. Man blir jo veldig utslitt i den situasjonen vi er i. Og mange menn hadde nok stukket av. Men datteren vår er mannens gojente. Det er ikke en ting han ikke gjør for henne (sånn er det med meg også selvsagt) Men han stiller opp på alle møter sammen med meg.. han vil være med på sykehus kontroller osv. Så jeg har nok plukket riktig mann!

[Bernina]

He he, ja den var morsom.

Her i huset er det jeg som gjør bortimot alt. Han ser ikke at det er rotete en gang 

Når det gjelder pass av barna er det en selvfølge at de er jeg som har de, han kan bare si at han reiser bort en tur for derettet bare dra, mens jeg må spørre om han kan ha barna først.

Jeg har nok skjemt han bort litt, jeg vet det 

(Men mange ganger er jeg møkklei av at alt husarbeidet og unger faller på meg  )

←

Nå skal jeg være litt "slem" mot deg... Har lest innleggene dine i et par andre tråder om hvem vi setter først - mannen eller barna. Og der sier du jo at barna kommer først. Kanskje derfor han ikke gidder å gjøre husarbeid og ta seg av barna da, ikke si ifra når han skal dra bort.... Fordi han føler at han føler at du og ungene er i en liga for dere selv, mens han kommer i andre rekke...???

Grunnen til at jeg sier dette er at du i parentes sier at du mange ganger er møkklei...

Huff dette var ikke helt snilt av meg, men jeg måtte bare si det! Ellers synes jeg jo at du er en kul dame med veldig mange bra meninger!!!

[Wildy]

Min kjære er en prakfull mann på de fleste områder ( det er jo derfor jeg har valgt å leve sammen ham...), men husarbeid kan han ikke! Og det er egentlig greit. Han fikser mye praktisk, er en kløpper til å snekre, handler mye av maten og tar en og annen klesvask. Men alt av gulvvasking, rydding, støvtørking, matlaging, kopper osv er det jeg som tar. Ungene er jo mine,så hovedansvaret der er mitt. Han stiller opp og blir med på spilletimer etc hvis det kniper, men stort sett får jeg det til å gå i hop.For tiden så er det greit; jeg studerer og har bedre tid enn ham. Men når jeg er ferdig og skal ut i full jobb igjen skal jeg ha vaskehjelp! Og det er han skjønt enig i...

[Gjest Fruktfat]

det hender jeg hjelper til ja, men de siste gangene er det han som har tatt husvasken. jeg har ikke orket/giddet/tatt meg en dusj imens.

[Gjest Gjest]

Vi menn føler oss så tilsidesatt av dere selvrealiserende kvinner som alltid setter dere selv og barna først. Prøver vi å bidra i heimen gjør vi det galt. Det er ikke sånn du skal vaske bade, det er ikke sånn du skal brette sammen håndkler, det er ikke sånn du skreller poteter. Det er virkelig gøy å prøve å bidra med noe når man bare får vite at man gjør det feil!! Nei da setter jeg meg heller foran tv'n og holder kjeft!

[Wildy]

Har hørt den der før, og det kan nok være noe sant i det. Men er det virkelig slik at mannen skal roses opp i skyene for å ha bidratt med husarbeidet når han har vasket midt på gulvet? Eller når ullklærne har gått på seksti grader for ørtene gang?

Klart man lærer så lenge man lever og alt det der. Men enten så vasker man så doen blir ren eller så får man gjøre det en gang til!

Eller man kan kapitulere, si "at dette kan jeg ikke og jeg gidder faktisk ikke å lære det "(fair nok...), men aksepter da også at jeg ikke gidder å gjøre jobben i all evighet!

Uanset ter ikke støv i krokene noe å krangle over; så lenge det er rot nok til å beholde lykken og rent nok til å beholde helsen er jeg fornøyd.

[Helen]

Nå skal jeg være litt "slem" mot deg... Har lest innleggene dine i et par andre tråder om hvem vi setter først - mannen eller barna. Og der sier du jo at barna kommer først. Kanskje derfor han ikke gidder å gjøre husarbeid og ta seg av barna da, ikke si ifra når han skal dra bort.... Fordi han føler at han føler at du og ungene er i en liga for dere selv, mens han kommer i andre rekke...??? 

Grunnen til at jeg sier dette er at du i parentes sier at du mange ganger er møkklei...

Huff dette var ikke helt snilt av meg, men jeg måtte bare si det! Ellers synes jeg jo at du er en kul dame med veldig mange bra meninger!!! 

←

Det er nok helt og holden min skyld at det er slik, for når jeg ber han om noe sier han ja, men hvis han ikke gjør det med en gang gjør jeg det selv. Vil helst ha gjort ting med en gang.

Det at ungene kommer først det er vi enige i begge to. Det jeg mener med at ungene kommer først er at i en evnt. krisesituasjon vil mine unger (eller hans)komme først. Jeg er da ikke noe mindre glad i han for det.

Vi har det kjempefint sammen, tar vare på hverandre, sender ungene til besteforeldre så vi får en frihelg inne i mellom. Vi ringer hverandre mellom 3 og 10 ganger i løpet av en dag, snakker leeeeenge sammen. Forteller at vi elsker hverandre flere ganger daglig.

Vi har faktisk aldri hatt en skikkelig krangel, etter over 8 år sammen. Så forholdet vårt er det ingenting i veien med, bare at han ikke hjelper til inne i huset, men han tar det som hører til ute.

Men jeg skulle ønske han kunne hjelpe til inne også, det virker som det er helt umulig da han ikke ser hva som skal gjøres.

Du er ikke slem, jeg tåler at folk sier det de mener, man kan ikke være hårsår hvis man skal "overleve" på KG

Endret 10. november 2006 av m@msen

[Gjest Gjest]

Damen skal ikke hjelpe mannen med husarbeidet.

I verste fall kan han hjelpe henne med husarbeidet.

Vi må skille mellom hovedansvar og assistent.

[Hu i Svingen]

Mamsen: Kan du ikke foreslå at dere bytter oppgaver i en måneds tid? Du tar alt ute og han tar alt inne? Da får dere begge en bredere forståelse for den andres situasjon vet du.

[Gjest Gjest]

Nei du han har jeg byttet ut med en stor potteplante. Tar like mye plass og krever betraktelig mindre stell.

[Aquila]

Jeg føler jeg gjør mye, lager bl.a. middag hver eneste dag, han setter seg heller å ser TV enn og helpe til - og JA de gjør meg sinna av og til. Samtidig er han jo flink til å rydde, vaske klær og tømme søpla etc... Men i det store og hele føler jeg at jeg gjør mest ja, evt må ta initiativet eller be han støvsuge etc..

Men en ting har jeg slutta med, og det er å si takk! Det er ikke slik at om han vasker gulvet på oppfordring - eller har lagt sammen klær (helt av seg selv) - så har han gjort meg en tjeneste...

Jeg sier heller "topp" eller gir en klem og understreker hvor deilig det var at ting var gjort til jeg kom hjem, kommenterer at det er fint ryddet e.l. Vel, jeg må jo takke for mat...men totalt sett synes jeg at begge bør bidra ca like mye og at man må være åpen fora at dette kan variere i perioder med stress på jobb etc.

[Gjest Sumiko]

Jeg tar meg av å skifte på senga og all form for rengjøring.

Han står for maten.

Vaske klær gjør vi begge to.

[Gjest Jon Are]

Synes det er litt trist jeg,at mange av dere sier at husarbeidet for det meste faller på dere

Jeg har forresten snakket med menn selv som sier at de lar alt av arbeidet med hjemmet falle på kona/samboer. Som voksenperson og ikke minst feminist har jeg flere ganger blitt så arg at jeg har vært på nippet til å kaste opp når jeg hører slike uttalelser!

Men noen av dere sier dere deler likt ,og det er flott Blir oppriktig glad av å høre slikt jeg!

Med hilsen fra Jon Are