Vurderer å gjøre det slutt

[Gjest Gjest]

Har vært sammen med ei jente i et drøyt halvt år nå. Vi har det for så vidt fint sammen, men på en måte føler jeg det er mer som at vi er venner som har sex sammen enn at vi faktisk er kjærester. Vi prater lite sammen synes jeg, og jeg har venner som jeg føler "skjønner" meg langt bedre enn kjæresten min. Og den interessen jeg trodde vi delte, var ikke tilfelle, så det er klart for meg at vi faktisk ikke deler noen interesser i det hele tatt (utover å lage god mat, se film, gå turer, og sånt da).

Men tingen er at vi har det for så vidt fint sammen. Sexen er deilig, dog ikke så spennende som jeg skulle ønske den var. Og jeg er veldig glad i henne, så jeg vil nødig såre henne. Men jeg har merket på meg selv de siste månedene at jeg har hatt lettere for å tenke "negative" tanker om henne. Så jeg frykter at dersom vi fortsetter å være kjærester, og jeg unnlater å ta tak i dette for å unngå ubehageligheter, så vil det bare ende med at vi til syvende og sist krangler så busta fyker og går fra hverandre som bitre fiender.

Jeg innser jo at jeg på ingen måte kan regne med at hun vil være venn med meg etter vi har gjort det slutt. Men jeg skulle gjerne ha fått henne til å forstå meg og at vi gikk fra hverandre på likt grunnlag. Jeg har ikke lyst til at hun skal tro det er noe galt med henne. Problemet er at de gangene jeg har prøvd å ta opp et vanskelig tema angående forholdet vårt, så har tårene begynt å trille på henne og hun klamrer seg til meg. Og det stikker meg i hjertet og samtalen strander der fremfor at det kommer noe konstruktivt ut av den. Jeg tenkte på å kanskje skrive et langt brev til henne, hvor jeg forklarer tankene mine for henne, slik at det at hun begynner å grine ikke stopper meg, og deretter spørre henne om vi skal treffes å prate sammen. Er jeg helt på bærtur her eller? Er 'ansikt til ansikt'-metoden den eneste "akseptable" metoden for å gjøre det slutt?

[Gjest Gjest]

Hei!

Synes brevet var en god ide, jeg. Skjønner at det må være vondt for deg å tenke på å gjøre det slutt når du ser hennes reaksjon bare du nevner et problem, men du kan ikke forsette et forhold du ikke har tro på. Det ville ikke være rett mot deg selv, og ikke mot henne.

Skjønner at du vil forsette å være venner med henne, og utifra det du sier, er hun utrolig glad i deg, og selv om hun ikke kan være sammen med deg lengre, tror jeg hun vil være glad for at du forsatt vil ha henne i livet ditt, om så bare for en venn.

Det kommer til å bli ufattelig tøft for henne i begynnelsen, og jeg tror du må være beredt på en del konflikter, men du kan rett og slett ikke forsette å være sammen med henne om du ikke føler det er rett.

Tror ikke det finnes en akseptabel eller uakseptabel måte å gjøre det slutt på, det gjør vondt uansett. Men om du synes et brev er den rette måten å gjøre det på, at det er den eneste måten du kan få frem det du mener på, er det kanskje det du må gjøre. Vær der for henne, ikke bare gi henne brevet og flykt. Få henne til å skjønne at du ikke gjør dette for å såre henne, men fordi du mener det er det eneste rette.

Lykke til.

[Gjest Gjest]

Dog, ikke gjør det slutt før du er 100% sikker på at det er det du vil. Du kan ikke angre deg etterpå.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Takk for svar.

Ville aldri bare sagt noe sånt kjapt og brutalt som "Jeg orker ikke mer nå - jeg gjør det slutt!", og deretter bare gått. Men det blir nok det at jeg skriver et langt brev til henne da. Ellers kommer det bare til å gå i stå, og en masse ting forblir usagt eller blir sagt helt feil.

Uff, jeg hater dette!

[Gjest Kaya83]

Legg igjen en post-it og flytt til et annet land..

[Gjest Gjest]

Er 'ansikt til ansikt'-metoden den eneste "akseptable" metoden for å gjøre det slutt?

←

Ja. Det er det som gjør henne minst vondt. Er du feig og gjør det slutt på andre måter, vil hun føle seg forrådt.

[Gjest Tweek]

Ta det opp ansikt til ansikt å si: Det er ikke meg, men deg.

[Gjest Gjest]

Men han sier jo at han ikke er istand til det. Det er ikke alltid like lett å få med alt man vil si og uttrykke det på rett måte når vedkommende man snakker til holder på å bryte sammen.

Da er det lettere å skrive alt ned, og være der for henne mens hun leser det..

[Gjest niomi]

Man gjør det ikke slutt per brev. Ærlig talt. Det får da være måte på hvor feig og fjortis man er, altså.

Snakk med henne. Gjør det slutt på en ordentlig måte. Og tro du meg, ts, dama er ikke interessert i alle mulige fancye forklaringer og unskyldninger. Svar på spørsmålene hennes, men ikke gi henne et langt brev som skaper kaos i huet hennes, og som hun kommer til å sitte og analysere og lese mellom linjene på natterstid når hun ikke får sove.

Dere har vært sammen bare i 6 mnd. Kort tid. Burde være et enkelt og ukomplisert brudd da, bare du manner deg og snakker med henne ansikt til ansikt.

[brumma*]

Hvis du skal skrive et brev bør du være der når hun leser det. Jeg synes det er skikkelig ufint å bare legge igjen et brev uten å gi henne muligheten til å spørre om det hun lurer på osv...

[Nelle]

Jeg synes på ingen måte det er feigt å gjøre det slutt pr. brev. Synes det er en veldig god ide iom man gjennom brev får sagt ALT det man ønsker å si, uten å bli stoppet.

Veldig fint å avtale (på forhånd) at man treffes med en gang etter at hun har lest brevet, så man får pratet.

[AlmaCity]

Jeg er faktisk uenig med dere andre når det gjelder dette. Da jeg ble dumpa syntes tydeligvis typen at det var så ekkelt å såre meg at jeg egentlig ikke fikk ut av han hva som var grunnen.

Så om ts skriver et langt brev som beskriver akkurat hva han føler, så får han jo fått med alt svart på hvitt. Da vet hun hvor landet ligger. Han kan gi det til henne, og fortelle at han ikke får til å si det muntlig, og derfor valgte den skriftlige formen, og at han gjerne vil prate med henne etterpå.

Og så kan jo hun lese brevet, kasnkje gråte litt og få tid til å fordøye det, og komme til han etterpå med alt det hun da måtte lure på.

Så lenge fyren legger mye energi i et slikt brev kan det jo være mye bedre enn et ansikt-til-ansikt brudd hvor snørr og tårer flyter og han kanskje synes så synd på henne at han ikke får frem budskapet godt nok....

[Gjest niomi]

Jeg er faktisk uenig med dere andre når det gjelder dette. Da jeg ble dumpa syntes tydeligvis typen at det var så ekkelt å såre meg at jeg egentlig ikke fikk ut av han hva som var grunnen.

Så om ts skriver et langt brev som beskriver akkurat hva han føler, så får han jo fått med alt svart på hvitt. Da vet hun hvor landet ligger. Han kan gi det til henne, og fortelle at han ikke får til å si det muntlig, og derfor valgte den skriftlige formen, og at han gjerne vil prate med henne etterpå.

Og så kan jo hun lese brevet, kasnkje gråte litt og få tid til å fordøye det, og komme til han etterpå med alt det hun da måtte lure på.

Så lenge fyren legger mye energi i et slikt brev kan det jo være mye bedre enn et ansikt-til-ansikt brudd hvor snørr og tårer flyter og han kanskje synes så synd på henne at han ikke får frem budskapet godt nok....

←

Jaja, hadde jeg blitt dumpet pr brev, skal jeg si deg at hans rykte hadde fått seg en knekk, ved at "gud og hvermannsen" hadde fått vite om fjortis-metodene hans, og hvor utrolig feig han er - ja, en liten dritt, faktisk. Diskuterte dette med venninner, og de var helt enig. Heller en skikkelig tåreperse, og svar på noen spørsmål der og da, og flere svar når man ba om det, enn et brev hvor det står svart på hvitt hvor ubrukelig man er som kjæreste (tro meg - det er slik det vil tolkes).

Har selv vært gjennom tårepersa med min eks, hvor bruddet for han kom som lyn fra klar himmel. Vi satt oppe hele natta og snakket, og han fikk nok svar på det meste i løpet av de timene. Men for all del - er man redd for tårer og vanskelige spørsmål, bør man kanskje revurdere kjærlighetslivet sitt, og leve som ungkar slik at man slipper konfrontasjoner.