Valg av forlover

[Mirabella83]

Dette dilemmaet er jeg helt sikker på at jeg ikke er alene om.

Jeg har to venninner. Ei bor langt unda meg, men er den jeg føler er mest naturlig å ha som forlover. Hun andre bor nære og er kanskje praktisk å ha som forlover med tanke på muligheten hun har til å hjelpe til. Hun tror jeg blir såret hvis hun ikke blir valgt.

Typiske jenter som disse to venninnene mine er, tåler ikke disse to synet av hverandre tre og tre jenter går jo sjelden bra...

Så da har jeg et dilemma. Jeg er nesten fristet til å velge broren min, bare sånn at ingen får det som de vil.

Hvordan velger dere forlover?

[Gjest Gjest]

Jeg valgte begge søstrene mine, for å slippe å velge mellom venninnene min.

[Malama]

Valgte en kusine jeg. Var det mest naturlige for meg

[Gjest Gjest]

Ei venninne av meg valgte søsteren sin, synes det er bedre enn å velge mellom "likeverdige" venninner hvor den ene kan bli såret over å ikke bli valgt. Ellers hender det jo det faller seg naturlig å velge den som er mest praktisk, tenker mest likt en selv og sånn, eller selvsagt den som er den aller nærmeste. Broren min og kona hans brukte et vennepar som sine forlovere.

[minemor]

Jeg valgte den "eldste" venninnen til forlover, og den som jeg bor nærmest og har best kontakt med til Toastmaster... ble veldig vellykket for vår del... disse to samarbeidet både om det ene og det andre, og hadde ett flott utdrikkingslag og en helt perfekt bryllupsdag!!!

[Gjest Gjest]

Å så utrolig genialt! En til toastmaster og en til forlover! Den idéen snapper jeg også opp! :-D

[Gjest Gjest]

har akkurat det samme problemet jeg også. Har en barndomsvenninne som jeg vet blir skuffet viss jeg ikke spør, og så har jeg en venninne som bor der jeg bor og som jeg har et veldig nært forhold til. Hun blir mest sannsynlig også skuffet viss jeg ikke spør henne. ikke enkelt det her.

[Gjest Gjest]

Min venninne hadde det samme dilemmaet. valget stod mellom meg og en annen venninne. Det hun da gjorde var at hun luftet problemstillingen for meg og vips så var det løst. Fordi: Jeg ønsket overhodet ikke å være forlover med alt det innebærer. Vil heller nyte bryllupet som gjest enn å grue meg til å holde tale, sitte frems i kirken, være med å prøve kjoler etc.

Jeg forslo at min venninne valgte den best egnete til jobben, altså ikke meg.

Så da kan du jo spørre deg selv hvem av de to som du tror blir den beste og mest pliktoppfyllende forloveren. Der _er_ faktisk mye som skal gjøres.

[Snupsipusi]

Jeg har flere venninner som jeg kunne tenkt meg å ha som forlover, men det er to som skiller seg ut. Den ene er en barndomsvenninne som har fulgt meg i tykt og tynt gjennom hele livet, og vi er faddere på hverandres barn. "Problemet" er at hun bor så kjempelangt unna, så hun har ingen mulighet tilå være "hjelperen" min i forberedelsene. Så har jeg en nær (men forholdsvis ny) venninne som jeg er utrolig knyttet til, og som bor i nærheten av oss. Hvem skulle jeg velge? Jeg valgte min barndomsvenninne som forlover, og min andre venninne som "reserveforlover". Dette var et opplegg de begge var strålende fornøyd med. Barndomsvenninnen min er den som blir å skrive under på papirer og være med opp i kirka, mens hun andre skal hjelpe meg med alle forberedelsene og være med meg underveis i planleggingen. Begge var kjempelykkelige for at de fikk være med på å gjøre det de selv ville og kunne klare best.

Min barndomsvenninne er ikke typen til å være med og diskutere alt fra kjole til bordkort, men vil heller stille opp med tale og slikt i bryllupet. Min andre veninne ELSKER alt dilldallet som følger med med å lage invitasjoner, bordkort og slikt, og var veldig glad for at hun på denne måten kunne delta og likevel slapp å stå framme i kirka og føle seg forpliktet til å holde tale og slikt ved middagen (hun er sterkt plaget av angst, selv om ingen kan se det).

Må nevne at "begge" mine forlovere står løpende kontakt med hverandre via telefon, mail og sms. De kjenner hverandre ikke overhodet...

Kan være lurt å snakke med venninnene og høre hva de selv vil. Jeg er hvertfall veldig glad for at jeg gjorde det, så slapp jeg å såre noen, og er kjempeglad for at jeg får med meg de som står meg nærmest på denne store begivenheten i mitt liv