Slutt før det startet?

[Gjest Gjest]

Hei

Jeg møtte for noen måneder siden en helt utrolig kvinne.

I begynnelsen var vi gjennom en normal dating-fase som siden utviklet seg til et seksuelt forhold.

For meg følte jeg at ting gikk bedre og bedre. Hun var den som først tok initiativet til å spørre om dette nå var blitt et seriøst forhold. Vi har begge barn på hver vår side så det ble ikke til at vi traff hverandre så ofte.

Så merker jeg plutselig en markant endring. Hun trekker seg helt tilbake og må "tenke" på ting. Så får jeg vel egentlig en ullen forklaring om at hun syntes vi er for forskjellige, og at følelsene ikke er "rette".

Så da sitter jeg her - forstår liksom ikke helt hva som skjedde. Ting virket jo i utgangspunktet veldig bra - og vi var på en måte i ferd med å bli bedre kjent, så brått er det slutt.

Nå skal det jo også sies at denne kvinnen har vært singel veldig lenge, og ut fra det jeg har funnet ut har hun hatt en tendens til å havne i forhold som ikke har noen lykkelig slutt.

Uansett så sitter jeg nå her - og klarer rett og slett ikke glemme henne

Vet ikke hva jeg spør om her, men kanskje har noen innspill om hva som har skjedd? Bør jeg bare glemme det hele?

[Gjest Gjest]

Fortell henn hvertfall akkurat hvordan du føler det! Kanskje hun er redd for å bli for glad i deg i frykt for å bli såret..?

[Lizzee]

Ikke for å være slem men.... Kanskje hun mente det hun sa - men at hun syntes det var trist/ubehagelig å skulle si dette til deg? Det du oppfattet som "ullent" var kanskje bare ubehaget hennes fordi du vil noe annet.

Det er trist at du ikke kan glemme henne... Og det virker på meg som du er ute etter en visshet om at hun virkelig mente det hun sa/gjorde da hun avsluttet forholdet. For å være helt sikkert på at hun mente det hun sa kan du jo ta en telefon eller sende henne en mail. Du har ingenting å tape på det (det eneste du kan miste er usikkerheten). Svarer hun at hun står ved sitt valg må du bare gå videre uten henne og respektere hennes valg. Ombestemmer hun seg så har dere kanskje en fremtid sammen.

[Gjest Gjest]

Ikke for å være slem men.... Kanskje hun mente det hun sa - men at hun syntes det var trist/ubehagelig å skulle si dette til deg? Det du oppfattet som "ullent" var kanskje bare ubehaget hennes fordi du vil noe annet.

←

Ja, jeg tror vel egentlig at hun mente det jeg sa. Jeg har tatt det for gitt at det er riktig.

Men jeg skjønner ikke hva som skjedde - så tidlig og når ting virket som de gikk veldig bra - så plutselig er ting snudd på hodet nærmest over natta?

Spurte henne også om det, men hun hadde ikke noe klart svar.

Så jeg sitter vel her og lurer da.....og tenkte kanskje noen her hadde noen formening om hva som foregår oppe i hennes hjerne i en sånn situasjon..

[Lizzee]

Kan jo hende at hun ikke syntes at det gikk så bra, men at hun valgte å ikke si noe om det...? Så lenge du hadde det bra og ikke merket at noe var annerledes med henne så kom selvfølgelig forandring "over natta". Men du skal ikke se bort i fra at hun hadde tenkt på dette en stund....

[Gjest Gjest]

Uff ja..har tenkt det selv.

Men jeg skjønner jo fortsatt ikke noe av hva som gikk galt....huff..tungt

[Gjest Gjest]

Jeg synes du sier det ganske klart når du sier at følelsene hennes ikke var de rette. Det har jo ingen forklaring egentlig, men når noe ikke føles riktig er det jo ikke riktig. Innlegget ditt minner meg om en jeg var sammen med for snart 2 år siden. Vi har ikke barn, og jeg spurte ham ikke om forholdet var seriøst, men ellers høres det helt likt ut. Jeg var i tvil hele tiden, men ville så gjerne ha et forhold. Jeg er nokså kosete og åpen selv om jeg ikke elsker noen, mens han kanskje ikke er det før han mener noe helt seriøst.

Han var kjekk, og jeg kunne fantasere om at han var den rette. Men virkeligheten viste noe annet. Det tok et par måneder å se. Jeg har ikke angret et sekund på min avgjørelse om å gjøre det slutt med ham, selv om jeg godt kan kategoriseres som desperat av lengsel etter kjærlighet. Men det er ikke det samme som lengsel etter et forhold. Et forhold kan jo være helt tomt for kjærlighet, og nettopp når man har vært singel lenge vil man gjerne tro at man har funnet kjærligheten, selv om man ikke har det. Slik jeg ser det var det en ubalanse mellom oss som gjorde meg "sterkere". De fleste kvinner vil vel ha en mann som føles litt sterkere enn dem selv. Det er den mest rasjonelle forklaringen jeg kan gi på hvorfor jeg gjorde det slutt før det begynte.

Ellers har jeg også vært i din situasjon flere ganger og lidd under det, spurt meg hva jeg gjorde galt. Men jeg tror egentlig ikke det man gjør har så mye å si, det er det man ER som betyr noe, og det er vanskelig og sjelden ønskelig å forandre. Jeg vet når jeg virkelig liker noen, og da kan de gjøre så mange tabber de vil, det er bare sjarmerende. Hvis jeg ikke har følelser for noen, hjelper det ikke hvor langt de strekker seg for å prøve å sjarmere meg. Du må nok slå deg til ro med at du ikke var den rette for henne - men da var jo hun neppe den rette for deg heller.

[Gjest Gjest]

Slik jeg ser det var det en ubalanse mellom oss som gjorde meg "sterkere". De fleste kvinner vil vel ha en mann som føles litt sterkere enn dem selv. Det er den mest rasjonelle forklaringen jeg kan gi på hvorfor jeg gjorde det slutt før det begynte.

←

Takk for svaret. Mye av det du skrev er nok riktig. Er jo ikke alltid de riktige følelsene kommer selv om man trives sammen.

Men jeg lurte litt på det du skrev over. Hvordan "sterkere" mener du da?

Kan du gi noen eksempler på dette?