Gå til innhold

Kvinner som velger voldelige menn


Englepusen

Anbefalte innlegg

Har grublet litt på dette i det siste..hvorfor velger noen kvinner bare menn som er voldelige, slår dem, drikker osv..?

Har dere noen formening om det?

Min svigermor, som forøvrig er død nå, var slik.

Min mann har vokst opp med trusler om juling, sett sin mor full av blåveiser..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Har tenkt en del på dette jeg og...

Det hender ofte at kvinner som har hatt en oppvekst med en voldelig far, blir sammen med voldelige menn. Ikke at jeg helt skjønner hvordan.

Det er ikke så lett å si ettersom jeg aldri har vært i den situasjonen selv. Tror det har mye å si hvor glad man er i den personen. Man håper og tror at alt skal endre seg.

Det sies jo at kjærlighet gjør blind... :roll:

Det er vel noe i det... :-?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lottemor

Tror det henger sammen med syn på kvinner og seg selv samt at det har mye med hva men tror er normalt.

Det er jo ikke som at man går rundt å ser etter en mann som kan slå enn,men at man ser etter en man som er lik den far man har hatt og da ser holding og oppførsels mønser uten det voldelige (som ofte kommer senere i et forhold).

Jeg mener at når et barn tilstadighet ser eller hører sin mor som hun ser opptil med hele sitt hjerte bil slått så tror hun at det er slik det skal være,selv om hun vet at det er galt at kvinner blir misshandlet..

Får dåligt selv bilde og blir utrygg på seg selv pga usikkerheten i barndommen og derfor er lettere å knekke eller bryte ned av den voldelige mannen.

En mann som slår ser også etter et potensiellt offer uten at han vet det,og vil mange ganger finne en jente ut i fra hvordan hans mor var.

Tror ikke det er mange som går ut på byn og sier no skal jeg finne men mann som kan slå meg resten av liver eller nå skal jeg finne en jante som jeg kan denge til hun stryker med,

Tror heller at det tenker at det som hendte min mor skal ikke hende meg eller jag er ikke som min far.

Alikavel så har vi fått våre reaksjons mønstre fra våre foreldre ialle fall det vi vet om et familie liv har vi lært av demvodet er ikke så lett å få bort dette fra hard disken.

Tror vi glemmer også at det er ikke så mange år siden kvinner også i Norge var unnertykket og sett på som en eiendel.

Mye av dette henger vel igjenn,tar lang tid før det er blitt vannet ut og borte.

(Litt rotete svar men jeg tror jeg fikk med meg det jag menete)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det henger nok mye sammen med oppveksten ja. Nå vet jeg ikke hvordan barndommen til min svigermor var. Bare at hun var en del syk og måtte amputere det ene beinet.

Det kan jo og ha noe med at hun var ressurssvak..har ikke hørt om så mange høyt utdannede kvinner som blir slått av mannen sin?

Heldigvis har ikke mannen min blitt voldelig selv om han har vokst opp under sånne forhold!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lottemor

Din sviger mor er sikkert ikke resurs svak men lider av dårligt selvbilde og har sikkert alltid hatt en knekk på selvbildet sitt siden hun har latt seg selv bli behandlet på denne måten fra begynnelsen av.

Ikke for å være direkte ekkel men ofte så kommer ikke denne type oppførsel før etter man har fått barn og mannen må nøye seg med mindre oppmerksomhet.

Det finnes jo mange som har kommt seg utenfor statestikken,bare man har kontakt med seg selv og hvet hva som er rett og galt og kan takle de følelsene som kommer og vite vilke situasjoner de kommer i....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med ressurssvak tenkte jeg på det at hun hadde null utdannelse, ingen jobb, gjeld, dårlig syn og mye syk...var lett å utnytte kan man si.

Det er jo fort gjort å falle inn i et mønster man ikke klarer å komme ut av, det ser jeg bare på meg selv og søvnvanene mine :hoho:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hei

Jeg har vært i et sånt forhold. Men et holdt for meg. Nå lukter jeg lunta lang vei. hehe

Ja på så lang vei at for å treffe inn hos meg nå så må de gjenom både hinderløype og nål øyet.

Men er nok enig i at et dårlig selvbilde kan være en grunn for at de fleste jenter som havner i sånne forhold gang på gang.

Har noen bekjente som lever sånn. Fra den ene bøllen til den andre.

Vel er glad jeg er ikke en av de. Jeg kom meg vekk og har holdt meg vekke....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Minnie Emmerdale

Man kan enkelte ganger se dette fenomenet her på KG også, vi har spesielt en mannlig bruker som kan komme med de mest motbydelige utsagn om kvinner og særlig om kvinners intelligens- og uansett hvor ekkel og verbalt voldelig han er så finnes de som gir ham verbal trøst, oppmuntring og støtte- og sier ting som "han mener det jo ikke", "han vil bare erte" etc. Men når det pågår i så stor grad så er det ren trakassering.

Når det gjelder kvinner som gang etter gang ender opp med voldelige menn så tror jeg ikke at det bare handler om tilfeldigheter. Oppvekst, sosial status, bomiljø, økonomi, det er så uendelig mange faktorer som spiller inn.

Vi har vel gjerne ett bilde av den typisk mishandlede kvinnen, lav utdannelse, overvektig eller lite pen, barn med 3-4 ulike menn, ustabil økonomi etc. Men dette stemmer nok ikke i alle tilfeller.

Jeg har forøvrig vondt for å tro på de som feks. sier at de er psykologer men lever med en som mishandler dem- det henger ikke på greip. Likeså de som kaller seg for sterke og intelligente men som alikevel lever sammen med en som mishandler dem. For når du "godtar" å bli mishandlet, enten det er psykisk eller fysisk så er du ikke sterk- de sterke bryter ut av forholdet raskt- uansett!! Det er min mening!!

Det er så mange som sier at slike menn har makt over en- at man ikke klarer å bryte ut. Beklager, men jeg synes det virker mer som en dårlig unnskyldning enn en grunn til ikke å bryte ut av forholdet.

Milla

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke alltid det dreier seg om å ikke KLARE, det dreier seg om å ikke TØRRE å gå. Frykt holder kvinnene igjen hos voldelige menn. Mangel på ressurser i samfunnet til å beskytte dem. Det er nok mange kvinner som VET at mannen de bor sammen med vil finne dem og drepe dem dersom de går.

En kvinne som står meg nær ble misshandlet gjennom mange år av sin mann, og det tok henne år å forlate ham. Jeg har spurt henne: HVORFOR ble du? Hun kan ikke svare meg skikkelig, men hun sier hun var redd for sitt liv. Ironisk? Ja, på en måte så blir det ironisk, men jeg tror ikke noen kan fullt ut forstå hvor nedbrytende det er å bo sammen med en mann som systematisk bryter deg ned. Jeg tror de eneste som kan komme i nærheten av å forstå er de kvinner som selv har levd med en voldelig mann.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan enkelte ganger se dette fenomenet her på KG også, vi har spesielt en mannlig bruker som kan komme med de mest motbydelige utsagn om kvinner og særlig om kvinners intelligens- og uansett hvor ekkel og verbalt voldelig han er så finnes de som gir ham verbal trøst, oppmuntring og støtte- og sier ting som "han mener det jo ikke", "han vil bare erte" etc. Men når det pågår i så stor grad så er det ren trakassering.

Når det gjelder kvinner som gang etter gang ender opp med voldelige menn så tror jeg ikke at det bare handler om tilfeldigheter. Oppvekst, sosial status, bomiljø, økonomi, det er så uendelig mange faktorer som spiller inn.

Vi har vel gjerne ett bilde av den typisk mishandlede kvinnen, lav utdannelse, overvektig eller lite pen, barn med 3-4 ulike menn, ustabil økonomi etc. Men dette stemmer nok ikke i alle tilfeller.

Jeg har forøvrig vondt for å tro på de som feks. sier at de er psykologer men lever med en som mishandler dem- det henger ikke på greip. Likeså de som kaller seg for sterke og intelligente men som alikevel lever sammen med en som mishandler dem. For når du "godtar" å bli mishandlet, enten det er psykisk eller fysisk så er du ikke sterk- de sterke bryter ut av forholdet raskt- uansett!! Det er min mening!!

Det er så mange som sier at slike menn har makt over en- at man ikke klarer å bryte ut. Beklager, men jeg synes det virker mer som en dårlig unnskyldning enn en grunn til ikke å bryte ut av forholdet.

Milla

Milla, jeg synes du bør slutte med å konsekvent uttale deg så på jordet om ting du ikke har peil på! Du tuter oss ørene fulle om at slike kvinner har dårlig selvtillig og lav intelligens!

Jeg synes du kan slutte å se så svart-hvitt og tenke litt lenger. KJENNER du noen i det hele tatt som har opplevd fysisk eller psykisk mishandlling fra far eller mann ?

Min mor har i flere år levd med en slik mann og det var et helvete både for min mor, meg og mine brødre. Dette er ikke snakk om fysisk mishandling, men psykisk. Det kan være fullt så ille som fysisk mishandling. Dessuten har det vært enkelte episoder etter at det ble slutt mellom dem der han også gikk på fysiske angrep fordi han var sint og forbannet fordi hun gikk fra ham.

Min mor er hverken uintelligent eller lavt utdannet! Hun er en meget ressussterk kvinne som har ben i nesen og hun er en flott og kreativ person. Heldigvis har hun hatt et solid og godt nettverk rundt seg og fått mye støtte av familien så hun tilslutt klarte å komme seg ut av dette helvetet! Så ikke kom med det mølet ditt Milla! Jeg er drit lei av at du skal generalisere og kverulere på alt! Du kan i allefall prøve å sette deg inn i menneskers skjebne før du snakker!

:evil:

Er forøvrig enig med Cassandra`s syn på saken. Frykt har mye å si og styrer oss mer enn vi liker.....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Susi Q ikke innlogget

Kjære Diva.

Du har helt rett. Det er mange av oss som er oppegående mennesker, men det er nok frykten som styrer. Man kan prøve å forklare til man blir blå i fjeset, men mennesker som allerede har satt for seg sin mening tror de vet. Men ting er ikke svart eller hvitt.

Jeg tror de skal være glad for at de aldri har hatt behov for å ta en slik avgjørelse. For meg var det fysisk og psykisk, men grunnen til at jeg brukte tid på å gå var å hente inn nok bevis bl.a.

Og jeg var så heldig at jeg traff på en politi som ikke løy for meg. Men derimot fortalte meg ærlig hvor mye som skulle til før de kunne ta han. Hvor lang tid dette ville ta og hva jeg kunne vente meg.

Jeg hadde også et lite barn å ta hensyn til. Og frykten min var ikke hva han kunne gjøre mot meg. Men drapstruslene mot mitt barn og mine foreldre var det som gjorde at jeg var nødt til å ta tiden til hjelp.

Og bare se, de blir meiet ned med biler, de blir skutt... ja frykten er nok reel. Den frykten er nok det som har holdt meg i live tror jeg.

Men jeg gidder nok ikke å bry meg om uvitene utallelser som disse Milla ( var det rett ??) kommer med. Voksne oppegående mennesker vet bedre enn som så. Under hele min utbrytelses prosess var det ingen som visste hva jeg holdt på med. Unntatt de på krisesenteret som jeg pratet med på telefon jevnlig.

Før den dagen jeg dro. Av sikkerhets grunner kunne jeg ikke si noe til noen. Å tro aldri at det å leve med drapstrusler rettet mot ditt barn er noe man tar på med letthet.

Mange av de som lever i slike forhold er faktisk resurssterke mennesker med god utdannelse og gode jobber.

Jeg er glad jeg kom meg ut, og er kjempe glad for jeg er i livet.

Savner av og til en mann å dele hverdagen med, og jeg vet at alle er ikke like. Men nå har det gått så lang tid at jeg har glemt kunsten å flørte hehe.

Men hvem vet. Kanskje en dag.

Hilsen meg.....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lest at mange mennesker som lever i forhold hvor de mishandles SKAMMER seg over det. Det er derfor vold i familier ofte forblir en hemmelighet i årevis, slik at mishandlingen kan fortsette. Ofte føler offeret skyld, slik som noen ovenfor skrev, og det bidrar neppe til større åpenhet.

Jeg synes det har kommet dårlig frem i denne tråden hvem sin skyld mishandlingen egentlig er. Det kan virke som om noen mener offeret nærmest ber om å få bank. For meg ligger ansvaret fullt og helt på den som slår. Vi er ansvarlige for våre handlinger, og den som mishandler må på ingen måte unnskyldes! Legger man skylden på offeret bidrar man til å opprettholde forestillingen om "den typisk mishandlede kvinnen, lav utdannelse, overvektig eller lite pen, barn med 3-4 ulike menn, ustabil økonomi etc." (Klippet fra Millas bidrag til debatten)

Angående det å bryte ut av et slikt forhold, så får det meg til å tenke på noe jeg leste i Aftenposten en søndag for noen uker siden, skrevet av Per Arne Dahl som er prest. Jeg husker ikke eksemplene, men det handlet om å forandre på en vane, eller forandre hele livet sitt fordi man ikke har det bra. Det merkelige er, skrev han, at vi vil heller ha det fælt enn å endre på noe som helst...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Anonymous

Jeg er fullstendig enig at det er den som slår som har hele skylden.

Jeg har bare fundert litt på hvorfor enkelte kvinner faller for voldelige/alkoholiserte menn igjen og igjen..

Men det er nok tusen forskjellige ting som spiller inn tror jeg...vi mennesker er ikke like enkle å forstå seg på bestandig..

Klem fra Englepusen (som glemte å logge seg inn)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Jeg har selv levd i et forhold preget av psykisk mishandling, og nå blir min venninne plaget av sin samboer fysisk og psykisk.

Jeg kan prøve å forklare litt hvorfor jeg ble hos en drittsekk:

Da jeg møtte ham var jeg ung og uerfaren og naiv.

Jeg hadde dårlig selvbilde og selvtillit, og ble hodestups forelsket i en fyr, ja så sterkt som aldri før hadde opplevd noe, verken før eller siden...

Jeg ble fordi jeg trodde det var MEG det var noe galt med, selv om han kritiserte meg mye, og trodde jeg ikke fortjente bedre, og i tillegg var jeg JÆVLIG blind av kjærlighet!

Hadde dette skjedd i dag, at jeg hadde møtt en sånn mann, som jeg ikke kommer til å gjøre, i ogmed at jeg er klokere i dag, hadde jeg brutt tvert!

Man blir følelsesmessig avstumpet når man opplever slike skuffende ting i livet, og det kan ødelegge evnen til å stole på andre igjen, og til å falle dypt i kjærlighet..... man tenker: vil det gå bra med denne personen? og : jeg er så redd for å bli såret igjen, at jeg vil ikke falle så dypt i forelskelse, da blir ikke man ikke så såret om den personen gjør det slutt med deg.... :roll:

synd, men slik ble det for meg i lang tid etterpå... men ikke i dag!

:blunke:

Så jeg advarer alle sammen: bry dere masse om ei eller en person dere kjenner blir mishandlet av sin kjæreste, personen ser det som regel ikke selv, eller vil helst overse det, for di det kan ikke være sant! tyt ørene fulle til personen at man må komme seg unna!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...