Hva skal jeg gjøre?

[Gjest Fru Usikker]

Er i en vanskelig situasjon nå. Er gift med en flott mann, vi har vært sammen i over 6 år. Forholdet har vært som de fleste med oppturer og nedturer. Det meste gikk egentlig bra intil jeg traff denne fyren som jeg nå er så hodestups forelsket i. Har er helt motsatt av min mann, spennende, sosial og utrolig sexy!! Ikke vet jeg om han er til å stole på for det har han sagt til meg at han har hatt problemer med tildigere, han er for glad i damer. Allikevel er jeg så utrolig tiltrekt av denne fyren at jeg vurderer å forlate mannen min for han.

Skjønner ikke helt hva som får meg til å ville forlate en mann som han egentlig, han er snill, omsorgsfull, sjenerøs, trofast og veldig glad i meg. Tror problemet er det at det aldri har vært noen fysisk tiltrekning fra min siden når det gjelder min mann, vi har hatt bra sex, menn som regel har det vært for å tilfredsstille han. Denne nye mannen tenner meg så utrolig at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg noen ganger.

Han har også lyst til å prøve å få et forhold mellom oss til å virke, men sier at den avgjørelsen er opp til meg.

All fornuft sier at jeg bør bli, men hjerte og lysten sier kast deg ut i det.

Samtidig så tenker jeg på mannen min, og at han fortjener noen som er bedre enn meg, som er like tente på han som han er på meg. Vi er så ulike som personer at alt ofte blir til små krangler mellom oss. Vet ikke om jeg orker å jobbe så hardt hele livet for å få et "ok" forhold til å gå. Har lyst til å forfølge mine drømmer, selv om det kanskje er litt kontroversielt.

Hvis jeg skulle gjøre det, hvordan er den beste måten å forlate min mann på, uten at han blir helt knust, det syns jeg ville vært grusomt. Takler sånt veldig dårlig.

Har noen opplevd liknende? Hva gjorde dere?

:-?

Klem fra Fru Usikker

[Cassandra]

Det finnes ingen oppskrift på å forlate noen på en best måte. Mannen din kommer til å bli såret uansett hvordan du sier at du vil gå fra ham. Det er nok spesielt grusomt å bli forlatt fordi du har funnet en annen, men uansett hva du sier så skjer jo det samme: du går og han bli alene.

Det virker som du har bestemt deg? Du elsker ikke mannen din, du er ikke fysisk tiltrukket av ham og du er forelsket i en annen. Ganske sterke indisier som sier at om du ikke forlater ham NÅ for DENNE mannen, så forlater du ham senere uansett. Eller? Du sier at du ikke orker å jobbe så hardt for et forhold som bare er OK. Men du er villig til å satse på en mann som sier han har vært for glad i damer til å binde seg tidligere?

Dersom du ikke har lyst til å fortsette sammen med mannen din, så er det EN sak, men dersom du spør meg om du skal gå fra mannen din for denne andre, så vil jeg svare: nei. Jeg tror sjeldent det er lurt å gå fra et forhold til et annet. Alt vil virke mer spennende nå enn det i virkeligheten er fordi du kjeder deg i det forholdet du er i.

Mitt råd til deg: ordne opp med mannen din. Vær ærlig med ham om hvordan du har det i ekteskapet. Jeg synes du har et ansvar i forhold til mannen din, han er en del av ekteskapet han også..

[Englepusen]

Har du prøvd å gjøre noe selv for å gjøre sexlivet med mannen din mer spennende?

Hva om du går fra mannen din til den nye mannen og det ikke fungerer...da sitter du igjen med ingenting..

Du vet, gresset er alltid grønnere på den andre siden av gjerdet..

[Gjest Anonym nå..]

Når jeg leste innlegget ditt ble jeg skremt fordi dette minner sterkt om min erfaring. Men den endte ikke bra.

Hadde en trofast, ordentlig, ansvarsbevisst forlovet som elsket meg over alt på jord.

Etter 6 år ble forholdet rutine og jeg traff en annen som tok pusten fra meg. Gud han tente meg.

Han hadde aldri vært den trofaste typen og var også svært glad i damer.

Forholdet til min daværende forverret seg selvfølgelig etter at jeg traff han andre. Jeg orket heller ikke å gjøre noe med det.

Jeg brukte et år, før jeg forlot min daværende og ble sammen med han andre.

Alt var fryd og gammen men merket at jeg fortsatt hadde følelser for eksen og ble til tider usikker. Det at eksen stadig prøvde å få meg tilbake gjorde saken ikke lettere.

Idag: Fy jeg angrer men fortjener all smerte. 3 år med uendelig utroskap, løgn og ikke nok med det. Det intense pirrende forholdet ble rutine og helt dødt etter første året.

Ja han fortsatte å være sexy og spennende men ikke ovenfor meg.

Fant også ut at mine følelser for eksen var sterkere enn jeg trodde og hadde jeg jobbet litt for forholdet, hadde jeg sikkert vært lykkelig med han idag.

Det er fristende å jobbe for å få han tilbake men jeg er ikke verdig han.

Det kommer aldri til å bli det samme og jeg skammer meg ovenfor han.

Mitt råd er: Er du glad i mannen din så hold deg langt unna han andre.

Alle forhold mister spenningen og pirringen og går over til tillitt, trygghet og gjennsidig respekt.

Er du ikke glad i han mer, kan du prøve han andre men vær forberedt på det med andre damer.

Lykke til og husk at sterke lyster kan blende deg fra å se klart og tydelig.

[Gjest Fru Usikker]

Er det ingen flere der ute som har opplevd liknende eller har råd å komme med. Jeg er skikkelig forvirra og vet ikke hva jeg skal gjøre. Er glad i mannen min også, derfor skjønner jeg ikke hvorfor jeg vil forlate han. Kanskje det ikke er nok å være glad i noen. Begynner å miste troen på et livslangt forhold..

Fru Usikker

[Gjest den skyldige]

Hei fru usikker!

Vi er i samme båt. Jeg startet en tråd om damme tema i kveld, men den er i seksualitet-forumet. Feil forum, var ikke helt våken, og nå er den der.

Min situasjon er i korte trekk slik: Er gift, (vært sammen med mannen min i 10 år). Vi har tre skjønne barn sammen, mannen min er min bestevenn og jeg er utrolig glad i ham, men er allikevel forelsket i en annen. Denne andre er på toppen av det hele mannen til venninnen min. (de er et vennepar av oss).

Jeg vet ikke hva han føler for meg, noen ganger føler jeg at det er gjensidig tiltrekking. Jeg har ikke snakket med noen om dette før jeg skrev om det her på KG i kveld. Det var lettelse å få det ut! (Dette har pågått i hele 7 år. Det er lenge å ha en slik hemlighet. Selvfølgelig har det gått opp og ned, men følelsene er der alltid.

Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre, kjenner det i magen, det er vondt! Samtidig orker jeg ikke å skuffe mannen min/venninna/barna mine.

Det hjelper litt (?) å se at jeg ikke er alene i verden om å være "så fæl" - jeg har fått noen tilbakemeldinger som ikke var spesielt oppmuntrende, men mange fine svar også. Du kan jo sjekke ut mine svar og se om de kan hjelpe deg noe.

Lykke til, jeg føler med deg.

Klem fra Den skyldige

[L]

Hei "fru Usikker"!

Jeg synes du tegner et lite nyansert bilde av situasjonen. Akkurat det er ikke så veldig rart, sett i lys av at du er forelsket - den sinnstilstanden du nå befinner deg i er jo som skapt for å skape skodde der hvor du trenger klarsyn.

Jeg vil oppfordre deg til å skille disse to tingene fra hverandre, for det er jo nettopp to forskjellige ting vi snakker om her (selv om du ser ut til å se dem som to sider av samme sak). På den ene siden er du litt lei av din nåværende, på den annen side er du forelsket i en annen.

La oss ta det første først: Hvor lei er du av mannen din? Hadde du forlatt ham uansett, selv om denne andre fyren ikke hadde dukket opp i livet ditt? Dette er det første spørsmålet du trenger å finne svaret på.

Så det andre: Hvor lysten er du på å innlede et forhold til den nye mannen? Hadde du satset på ham dersom du hadde vært singel? Eller hadde du nøyd deg med å hoppe til sengs med ham, for dernest å ta tingene trinn for trinn?

Dersom du kan svare et ubetinget "nei" på det første spørsmålet, så har du selv funnet svaret du er på utkikk etter. Da skal du ikke forlate din nåværende, men snarere forsøke å kommunisere tettere med ham og få ham til å innse at den ytterste konsekvensen av hverdagsproblemene deres utmerket vel kan bli at du forlater ham. Det er viktig at du deler disse tankene med ham, for han fortjener i det minste å få øynene opp for hvor alvorlig du synes dette er. Bruk de ordene du har brukt her inne, og fortell ham at du ikke helt ser hvordan du skal orke å leve sånn resten av livet.

Dersom svaret derimot er "ja", altså at du uansett har kommet så langt at du ville forlatt ham selv om det ikke sto en spradebass rundt neste sving og ventet på deg, så skal du holde hodet kaldt og gjøre tingene i den rette rekkefølgen: Da skal du forlate din nåværende før du innleder nærmere kontakt med den nye mannen som frister deg så fælt.

På meg virker det som om du forsøker å dreie deg selv inn på den klassiske mellomløsningen, altså at du forsikrer deg om at det nye bekjentskapet venter på deg før du forlater din nåværende (dette sier du jo selv at du allerede har gjort, i og med at den nye fyren har sagt seg villig til å gjøre et forsøk sammen med deg). Dette er feigt og veldig egoistisk.

Det er selvsagt umulig for meg eller noen av de andre som leser innlegget ditt å vurdere hvordan livet ditt er, eller å vite hva som er den beste løsningen i ditt tilfelle. Men en ting synes rimelig klart: Typen du har lyst til å hoppe i fanget på, har i utgangspunktet et drag av umulighet over seg. Du sier ingenting om alderen deres, så det er vanskelig å vurdere situasjonen ut fra livserfaringene deres. Det er selvsagt svært vanlig at unge mennesker lever ut fantasiene sine, har mange partnere og ikke binder seg før de blir godt voksne, noe som jo kan tenkes å være tilfellet med den nye mannen som beskriver hvordan han har hatt et stabilitetsproblem frem til nå. Slike mennesker er svært normale mennesker, og selv den mest rundt-omkring-knullende lille snok får før eller siden behov for å slå seg til ro.

Men det som bekymrer meg, det som uroer meg og gir meg en nagende følelse av at denne karen ikke er mye å satse på, er hvordan han omtaler seg selv som en mann med stor appetitt for kvinner. Han er åpenbart ikke trygg på sin egen lojalitet, og da er det overhodet ingen grunn til at du skal være det. Fall for all del ikke inn i den klassiske fellen, som så mange kvinner har gjort før deg, ved at du lar ham vekke til live morsinstinktet ditt. Jenter har en lei tendens til å overbevise seg selv om at de skal "kurere" mannen for uvanene hans, og at han skal bli som et fromt lam bare de får anledning til å bearbeide ham litt med sin overøsende kjærlighet.

Sånn fungerer det nemlig ikke i den virkelige verden, kjære frue - sånn fungerer det overhodet ikke.

Mvh

L.

[Gjest Browneyes]

Hei Fru Usikker

Jeg er i nøyaktig samme situasjon som deg og har vært det i et år nå. Jeg har vært gift i 25 år og har en utrolig snill mann som forguder meg. For 5-6 år siden mistet han all interesse for sex så jeg ble mer og mer frustrert. For et år siden begynte en arbeidskollega å legge an på meg og etter en stund begynte jeg å bli betatt av ham. Han er en skikkelig rundbrenner og en machomann og i tillegg 11 år yngre enn meg, men vi har nå hatt et forhold i et år. Den første tiden var jeg helt gal av begjær etter denne mannen, men dette har roet seg noe og andre følelser har overtatt. Vi begynner å få andre følelser for hverandre. Følelsene for min mann er døde, jeg ser på han mer som en bror enn en ektemann.

Min elsker flyttet fra sin samboer like etter at vi innledet forholdet vårt så han er alene.

Problemet er nå hva jeg skal foreta meg..er det grønnere på den andre siden ? Samtidig vet jeg at følelsene for min mann er borte, men jeg vet hva jeg har osv....egoistisk kanskje, men tankene raser i hodet hele tiden og jeg føler til tider at jeg er helt på utsiden av megselv. Det veksler fra total lykke til den dypeste skyldfølelse og depresjon. Jeg vet at jeg snart må ta en avgjørelse og jeg har diskutert følelsene mine med min mann. Han vet at jeg ikke føler det samme lenger, men han tviholder på meg og har truet med både det ene og det andre ! Tomme trusler kanskje, men hvem vet.....

Ingen som har vært i en slik situasjon vet hvor vanskelig det er , men følelser er vanskelig å styre !

Jeg har ikke noe råd til deg Fru Usikker, men du skal vite at du ikke er alene og jeg vet hvor vanskelig du har det !

Dette er noe vi må finne ut av selv og for min egen del kommer jeg til å ta en avgjørelse ganske snart...

Jeg har nok innerst inne allerede bestemt meg.Jeg kommer til å flytte fra mannen min. Det er det mest riktige i min situasjon.

Lykke til Fru Usikker, uansett hvilket valg du tar !!

[Litago]

Jeg tror det er ganske vanlig å bli kåt på andre etter noen års forhold/ekteskap. Men det betyr ikke at man har funnet en ny kjærlighet!

Det er kun du som kan svare på om du skal bryte opp det forholdet du har nå.

Velger du å bryte så vil jeg anbefale deg å ikke hoppe rett i armene på den nye. Du trenger en liten pause før du starter på nytt i tillegg til at din nåværende ikke blir like såret.

Å bryte kun på grunn av kåthet blir galt. Du må tenke godt etter om du fremdeles elsker din nåværende.

Og elsker du den nye, eller er du kun ute etter sexen og spenningen?

Du står foran et vanskelig valg.

Gjør det som er best for deg på lang sikt!

Lykke til!

[Gjest saramor]

Er det ingen flere der ute som har opplevd liknende eller har råd å komme med. Jeg er skikkelig forvirra og vet ikke hva jeg skal gjøre. Er glad i mannen min også, derfor skjønner jeg ikke hvorfor jeg vil forlate han. Kanskje det ikke er nok å være glad i noen. Begynner å miste troen på et livslangt forhold..

Fru Usikker

jeg er i samme situasjon. har verdens snilleste samboer, i syv år. har møtt en annen. ni år eldre en meg og sinnssykt deilig. vet ikke hva jeg skal gjøre egentlig. tenker på han andre hele tiden. vi har hatt endel avtalte møter, både på byen og hjemme hos han. har ikke hatt sex ennå men rota og klina masse.

greier ikke å stå imot lengre. jeg er så fristet!!!! måten han er på, så rå og han vet akkurat hva han vil ha. ikke noe nøling der. dessuten er han sosial, morsom og skikkelig sexy. min samboer er snill, en av de snilleste i hele verden, men etter syv år har vi vokst fra hverandre. jeg er i stadig utvikling, studerer og lever livet sammen med venner og familie. han sitter hjemme og venter..... ikke bra for noen av oss.

min samboer er mye ute og reiser, så jeg har mitt eget liv når han er borte. kan ikke slippe det når han kommer hjem. litt kan jeg men ikke alt. når han kommer hjem vil han bare være sammen med meg. har liksom gått tom for tid, det er akkurat som det ikke er plass til han lengre. er jo glad i ham men tenner så innmari på ham andre. visste ikke at jeg hadde sånne følelser lengre.

har snakket med min samboer, sa at jeg ville ha en pause og at jeg var betatt av en annen. hadde pause, men med mer kontakt enn vanlig. han lot meg ikke være i fred. maset som bare f... skjønner godt at det er vanskelig for han, men det blir ikke no bedre om han klenger hele tiden!!

høres sikkert ut som en skikkelig bich. er ikke d. har aldri gjort noe mot han før, det har bare vært han, inntil nå..... dette er ikke likt meg i det hele tatt. blir helt skremt over tankene mine.

har ikke noen gode råd og gi. bare tenk deg nøye om. dette kommer til å ta tid.

lykke til, og hvis d kommer på noe lurt er d bare å si fra=)

klem fra sara

[blå]

Jeg er vist ikke helt erfaren på det området dere forteller om, da jeg ikke har vært sammen med min sambo mer enn i to år.

Dette er mannen jeg vil være sammen med, det er jeg sikker på nå. Jeg vet at det er vanskelig med livslange forhold, og at man må regne med at følelser kan bli borte, og blusse opp andre steder i perioder av livet. Jeg vet også at følelser som sex også kan gå i bølgedaler. Og at den store forelskelsen glir over i et " elske/glad forhold." Om man møter en ny som man blir tiltrukket av, og man forlater partneren, vil man sikkert ofte bare oppleve det samme på nytt.

Er det slik at forelskelse og lyst er noe man kan regne med å føle konstant for samme menneske hele livet? Må man ikke bare regne med at det er opp- og ned- turer? Er virkelig gresset grønnere på andre siden? Hvorfor velger man å leve sammen med noen resten av livet?

[Linemor]

Hvis ikke du og manne din har store problemer så tror jeg vel ikke at du vinner så mye på og gå fra han. Gresset er sjelden grønnere på den andre siden. Men kan det ikke tenkes at dette bare er en forelskelse som vil gå over. Jeg har møtt et par stk mens jeg har vært sammen med sambo som jeg har blitt forelsket i, som jeg synes er mye kjekkere enn gubben, men når jeg setter meg ned og tenker meg om, kunne jeg ikke tenke meg og bli alene, for noen jeg synes er kjekke.

Vi forandrer oss jo hele tiden, og jeg kan ikke si at du og mannen din er verdens beste par, men hvis du skal gå¨i fra han, så synes jeg ikke du skal gjøre det for en forelskelse.