Er alle forhold perfekte i begynnelsen?

[Gjest Mor på 19.]

Hei.

Jeg lurer på om det er noen som har det samme problemet som meg...

For ca 2 år ble jeg sammen med en jeg likte kjempe godt. :D

Alt var bra i begynnelsen, så jeg flyttet ganske fort sammen med ham.

Ett år etter så fikk jeg vite at jeg var gravid, og begge to ble kjempe glad.

Mens jeg gikk gravid så spurte han flere ganger om og dra på fest og sånt men jeg ville at han skulle være hjemme med meg. Han dro på fest og kom ikke hjem før dagen etterpå.

Senere spurte han igjen om han kunne dra på fest, da sa jeg at hvis han gjorde som sist(Han har ikke gjort noen "uting" som jeg vet om) så skulle jeg flytte. Han dro på fest, og jeg flyttet hjem igjen, men han han ville plutselig ha meg tilbake igjen.

Nå etter at den skjønne jenta mi ble født, så syns jeg ikke at han hjelper til i det hele tatt med og skifte bleie, gi henne mat osv.

Skal jeg flytte fra ham? Alle i familien har sagt at jeg skulle gå fra ham, det er ikke det at han er slem, men han gidder ikke hjelpe til med noen ting. Jeg har det tøft av og til, :cry: men jeg er "dum" nok med å bo sammen med han enda!

Håper noen har noen tips å komme med til meg.

Hilsen lille meg

[Gjest Embla s]

Tja.. Du skriver ikke hvor gammel han er. Du er 19, han er kanskje ganske ung han også? Det er sikkert vanskelig å bli foreldre så tidlig, og det virker ikke som han er heelt moden for denne mamma, pappa , barn - rollen enda...

Men ditt sp.mål - om du bør flytte fra ham: Her MÅ du finne svaret selv. Du bør tenke over hvordan livet vil være uten ham, også må du forsone deg med at han kanskje ikke vil forandre seg, men fortsette å dra på fester og hjelpe lite til.

Så må du forsøke å finne ut hvilket liv du ønsker å leve; Alene med barnet uten denne mannen som ikke innfrir dine ønsker (og ev. sammen med en ny mann som kan komme til å dukke opp )

eller

Sammen med denne mannen som tross alt er pappa til barnet ditt og som du sikkert har en hel masse følelser for.

(Og selv om du ikke skal regne med å klare å forandre ham, kan det jo hende du kan få ham med på noen kompromisser, kanskje dere bør forsøke "ekteskaps-rådgivning"? Det er gratis og kan være til hjelp. Spør på helsestasjonen!!)

Lykke til da, du mor på 19.

Ps Du skriver at du er "dum nok" til å bo sammen med ham enda "alle" i familien syns du bør flytte: Jeg syns slett ikke du er dum. syns bare du skal tenke nøye gjennom situasjonen og alternativene og følelsene dine. Da er det lettere å handle klokt, og så lenge du gjør det som er best for deg og barnet ditt, er du aldeles ikke dum!! (syns jeg)!