Om å elske vs å være glad i

[Gjest Gjest]

Har filosofert litt over forskjellen på å elske og å være glad i noen i det siste. Grunner er ikke viktig, jeg vil bare høre deres tanker om saken.

Når forelskelsen har lagt seg, om man ser partneren og får lyst til å gi en stor kos, et kyss eller kline litt, stammer disse behovene fra å elske? Tenker litt at hvis man "bare" er glad i noen blir nærheten mer rutinepreget og ikke så spontan? Men så kommer jo spørsmålet om gamle ektepar, som elsker hverandre, men ikke koser og kysser så mye. Det bryter jo litt med de tankene. Men kanskje de ser på hverandre og tenker "jeg er glad h*n er ektefellen min"?

I tillegg så kommer jo spørsmålet om hva man tenker om å miste personen. Hvis tanken på å miste personen er fæl å tenke på, så elsker du? Men hvis du ser for deg at ting kunne blitt bra uten personen også, så er du glad i?

Men hva om de to tingene krasjer? Spontan nærhet, men tanken på å miste personen (altså at forholdet tar slutt, ikke at personen dør) ikke er uutholdelig? Eller at lysten til nærhet skjelden melder seg, men likevel er tanken på å miste personen fæl?

[Jane How]

Alt kommer an på hvordan du definerer "å elske". Jeg tror det er vanskelig å sette ord på akkurat hvordan det føles for den enkelte, og mange bruker ordene forskjellig. Man kan føle at man elsker sine venner selv om følelsen er annerledes enn ovenfor kjæreste og barn. For meg er å elske en forlengelse av å være glad i og man kan elske på mange ulike måter, uten at jeg er sikker på om jeg noen gang har gjort det selv.

[hardcore]

For meg er det i utgangspunktet unaturlig å bruke ordet elske. Om det er dialekten som gjør at det er vanskelig eller at det ikke føles naturlig på noen annen måte vet jeg ikke.

Jeg er forlovet med samboer gjennom mange år og vi er spontane i forhold til kos, klapp og klem, samtidig som vi selvfølgelig har en del rutine også. Jeg kan ikke se for meg et liv der vi to ikke er sammen. Vi har aldri sagt at vi elsker hverandre, men det er ikek fordi vi ikke er veldig glade i hverandre, men ordet elsker er ikke noe som høres naturlig ut for oss.

Jeg ser for meg at det er bare folk som snakker "oslo-dialekt" som kan si at de elsker hverandre uten at det høres pussig ut. :blunke:

Endret 6. november 2006 av hardcore

[Gjest Gjest]

Forsåvidt enig med hardcore, jeg tror også at det kommer litt an på dialekten.

Men så er vi jo forskjellige alle sammen, er ikke alle som er like flinke til å uttrykke seg muntlig om hva de føler. Å elske kan også virke som noe så stort at det er vanskelig å vite når man føler "nok" til å kunne bruke det..

[Ciara]

Mener dere virkelig at det kun høres overbevisende ut på Oslo-dialekt? Vel, jeg er uenig, synes det høres flott ut på alle dialekter, jeg. Om man er komfortabel med ordet er en annen sak.

Jeg har ikke egentlig noen presis definisjon på "elske" i forhold til "være glad i". Jeg vet bare at "elske" er forbeholdt livspartner, mens "være glad i" brukes om alle andre. Jeg ville ikke sagt at jeg elsker moren min, jeg er glad i henne.

Og man kan selvfølgelig slutte å elske en partner, og "bare" være glad i i stedet. Jeg har ikke noe godt svar her heller, annet enn at man må føle seg fram. Jeg gleder meg til at sambo og jeg skal bli gamle sammen, og jeg gleder meg til han kommer hjem fra jobb. Kunne ikke tenke meg å være sammen med noen andre. Derfor vet jeg at jeg elsker ham.

[Gjest Gjest]

Å sette ord på følelser er like vanskelig som å beskrive en solnedgang med lyd!

Tenk mindre definisjoner og bare føl! Riktig eller galt.(punktum) Noe stort bedre en fantastisk kan det ikke bli!

[Gjest Gjest]

Jeg synes ikke det er vanskelig å sette ord på følelser.

Elsker jeg ett menneske så sier jeg det.

[Gjest Gjest]

Men elsker du virkelig det menneske, eller er det det inntrykket av det menneske som du tror du elsker? Ett år senere gjør du det slutt fordi følelsene ble borte! Hvilke følelser ble borte? Kjente du personen godt nok til å bruke det sterke uttrykket i utgangspunktet? Sansyneligvis kjenner du ikke deg selv godt nok! (Dette var en generell tankesynsing og har ikke noe med deg å gjøre gjest som svarte!).

[Gjest Gjest]

Det ville vært mye lettere å svare på dette om du fortalte litt om hva bakgrunnen for det er. Grunner er ikke uviktig. De er veldig viktige.

[Gjest Gjest]

Men elsker du virkelig det menneske, eller er det det inntrykket av det menneske som du tror du elsker? Ett år senere gjør du det slutt fordi følelsene ble borte! Hvilke følelser ble borte? Kjente du personen godt nok til å bruke det sterke uttrykket i utgangspunktet? Sansyneligvis kjenner du ikke deg selv godt nok! (Dette var en generell tankesynsing og har ikke noe med deg å gjøre gjest som svarte!).

←

Det var ikke jeg som gikk fra den jeg elsket, det var det han som gjorde. Sørget i flere år-og elsker vel han på en måte ennå.

[Gjest Seeker]

Det var ikke jeg som gikk fra den jeg elsket, det var det han som gjorde. Sørget i flere år-og elsker vel han på en måte ennå.

←

Evig eies kun det tapte?

[Gjest Gjest]

Evig eies kun det tapte?

←

[Gjest Gjest]

Trdstarter her!

Takk for svar og tanker rundt tema.

Noen spurte om grunnen for at jeg spør. Er egentlig ikke noe spesiell grunn, bare at jeg har fundert litt på det i eget og i venners forhold og etter å ha lest litt rundt på forumet her. Ville vel egentlig bare se om det fantes noen slags universaltegn på at en person elsker en annen..

Jeg kunne aldri fridd til noen jeg ikke elsket/hadde sagt jeg elsker deg til (og nei jeg er ikke østlandsk, synes det høres normalt ut på alle dialekter). Så vertfall, hvis du har et ønske om å tilbringe resten av livet med personen, så vil jeg kale det elske (med mindre du er pensjonist og har fått deg ny kjæreste som du trives godt sammen med, men ikke elsker ), mens andre igjen nøyer seg med "glad i".

Blir liksom litt annerledes på norsk med elsker deg/glad i deg fremfor "love you" som passer like godt til mamma, venner, tidlig i forhold, sent i forhold..

En annen ting, hvis du mister følelser for en person, slutter å elske, så vil jeg tro at i mange tilfeller forsvinner også lysten til å vise nærhet til personen. Hadde en veninne som sluttet å elske sin daværende kjæreste. Da var hun ikke fristet til å kysse/kose han lenger og ville helst ikke være for mye alene med han. Men det ble rutine kos/kyss og litt sånn sitte i armkroken å se på tv.. Hun var jo veldig glad i han, og trivdes med han, men med de steke følelsene forsvant og ønsket om nærhet. Dette er en av grunnene til at jeg lurte på om kanskje et ønske om å vise nærhet (kyss/kos/intimitet - og ikke bare på soverommet), gjerne spontant, kan være en av flere indikatorer på å elske (eller være så glad i en person at giftemål er en fin tanke).

Av og til får jeg lyst å klemme samboeren min ekstra hardt/tett inntil meg og tenker liksom "å, så god han er/å, så glad jeg er jeg har han/å, jeg elsker han". Det oppstår liksom et behov i meg grunnet sterke følelser..

[Gjest Tja, kanskje dette er forskjelle]

Glad i er når du setter deg inntil han når du skal se på TV, tar en klem når dere skilles fordi det er sånn det skal være eller alltid har vært eller elsker med han fordi du er kåt eller har lyst på en orgasme. Dere har gjensideig utbytte av og utfyller hverandre og trives i hverandres selskap.

Elske en er når du setter deg inntil, uten TV eller noe annet, og han er grunnen til at du sitter der. Når dere skilles tar du en god klem fordi du vet det blir flere timer til neste gang du får muligheten og når dere går til sengs/elsker tenker du at du vil gi han sin beste opplevelse noen gang. Dere er ufullendte uten den andre, og det er akkurat som noe mangler når den andre ikke er der.

[Gjest Snuske]

".... og det er akkurat som noe mangler når den andre ikke er der."

←

Bra sagt.

[Gjest Gjest]

Elske en er når du setter deg inntil, uten TV eller noe annet, og han er grunnen til at du sitter der. Når dere skilles tar du en god klem fordi du vet det blir flere timer til neste gang du får muligheten og når dere går til sengs/elsker tenker du at du vil gi han sin beste opplevelse noen gang. Dere er ufullendte uten den andre, og det er akkurat som noe mangler når den andre ikke er der.

←

Wow! Dette var nesten litt sprøtt.. Jeg leste overskriften til denne tråden og gikk inn med intensjon om å skrive nøyaktig det samme som hva du har skrevet her selv.. Og jeg vet nøyaktig hva du mener med det

[Gjest Gjest]

Glad i er når du setter deg inntil han når du skal se på TV, tar en klem når dere skilles fordi det er sånn det skal være eller alltid har vært eller elsker med han fordi du er kåt eller har lyst på en orgasme. Dere har gjensideig utbytte av og utfyller hverandre og trives i hverandres selskap.

Elske en er når du setter deg inntil, uten TV eller noe annet, og han er grunnen til at du sitter der. Når dere skilles tar du en god klem fordi du vet det blir flere timer til neste gang du får muligheten og når dere går til sengs/elsker tenker du at du vil gi han sin beste opplevelse noen gang. Dere er ufullendte uten den andre, og det er akkurat som noe mangler når den andre ikke er der.

←

Den traff….

Så var det å finne ut om “glad i” er nok eller om vi begge fortjener bedre…

[Gjest Gjest]

Den traff….

Så var det å finne ut om “glad i” er nok eller om vi begge fortjener bedre…

←

Først må dere gi hverandre tid til å finne ut om "glad i" er et dekkende nok ord å bruke. Hvor lenge har dere bodd sammen?