Gjestelisten

[Kara W]

Vi har nettop satt sammen et førsteutkast til gjestelisten. Det var mye lettere enn jeg hadde fryktet, og den ble mye kortere enn jeg først trodde. På forhånd hadde jeg fått intrykk av at forloveden min ville invitere "alle" han kjente, men nå viser det seg at han bare vil invitere aller nermeste familie, og noen få virkelig gode venner. Jeg har ikke så mange nære venner som jeg kunne tenke meg å be heller, så der blir det jo ganske likt.

Men nå har jeg pratet med moren min, og vi har en del venner av familien som hun synes jeg burde be; folk som jeg hadde mye med å gjøre når jeg var yngre, men som jeg har hatt veldig liten kontakt med de siste årene. Hun kommer med utsagn som "Hun er jo så glad i deg", "De var der så mye under oppveksten din", "Hun hadde nok syntes det var rart å ikke få en invitasjon" etc. Noen av disse kunne jeg tenke meg å ha der, mens andre føler jag at jeg ikke kjenner i det hele tatt, og har derfor ikke lyst til å be. Ikke fordi jeg missliker dem, men fordi jeg føler at jeg kjenner dem mye mindre enn venner jeg allerede har valgt bort, og at det dermed blir dumt. Jeg har også litt pp følelsen at moren min prøver å bevise for meg at det er mange som liker meg, ettersom jeg var skikkelig nedfor etter en krangel med en veninne for et par uker siden, og hun prøver å trøste meg fortsatt...

Jeg har også en del venner som jeg er veldig usikker på om jeg skal be. En del "hvis jeg ber ham, så må jeg be henne også, og da blir det rart å ikke be dem..." etc. Ikke det at det er viktig for meg at vi har "like mange" på gjestelisten, men det blir jo litt rart hvis han bare ber noen få virkelig gode venner, og jeg ber mer fjerne venner. Han er den med den store omgangskrettsen.

Jeg hadde vel egentlig ikke så mye å si, trengte bare å få luftet tankene mine rundt dette litt. Vi skal sende ut invitasjonene i januar, så det er nok av tid til å ombestemme seg mange ganger. Jeg ser ikke helt på dette som et stort problem, men jeg har veldig vanskelig for å si nei, og er overdrevent redd for å såre folk, så jeg er nervøs for å ende opp med å invitere folk som jeg egentlig ikke vil ha der.

[Gjest Gjesta]

Å, kjenner meg igjen i problemstillingen...

Har akkurat samme diskusjonen om dagen med min mor. I vår familie har alle kusiner og fettere vært bedt med eventuelle partnere. Dermed er det forventet at jeg gjør det samme.

Greit nok et stykke. Men vi diskuterer når det gjelder 3 stykker jeg aldri ser. Har ikke sett kusina mi siden konfirmasjonen min, aldri hatt noe forhold til henne. Hvorfor i all verden skal hun bli bedt i mitt bryllup...?

Får da tilbake at det blir så feil å utelukke noen. Men jeg mener at det er mer feil å be mennesker jeg egentlig ikke vil ha der. De kommer sikkert ikke heller, men synes det blir så falskt...

Så får jeg at det er så stort bryllup at noen mennesker til... Men jeg vil ikke ha over 100 middagsgjester pga dem... Jeg vil ha færre. Går flere runder med meg selv når det gjelder mer fjerne venner, men de er jo mye mer naturlig å be enn fjerne slektninger...

Blir bare så innmari lei dette fokuset på familie som er noen ganger. Jeg mener jo nære venner er viktigere på min store dag enn fjerne slektninger...

[Gjest Gjesta]

Jeg syns man bør være storsinnet og invitere alle søskenbarn på lik linje. Kanskje dette kan være starten på mer kontakt? Tross alt snakker vi familie her.

[Gjest Gjest]

Helt enig med Evelina. Alle eller ingen når det gjelder søskenbarn. En annen ting er at hvis min mor hadde lagt seg borti hvem som skulle blitt bedt i mitt bryllup hadde jeg faktisk forventet økonomisk støtte til bryllupet. Vi betalte alt selv, og hadde dermed også eneretten på hvem som skulle inviteres.

[Chica]

Vi kommer ikke til å be søskenbarn, vil heller ha venner der som vi liker å være sammen med framfor å invitere noen bare fordi at de er familie.

Tror vi kommer til be nærmeste familie, tanter og onkler, masse venner og et vennepar av hvert foreldrepar, dette er folk vi har hatt mye med å gjøre i oppveksten og også har god kontakt med idag.

[Gjest Gjest]

Jeg synes dere skal tenke over hvem som skal bestemme. En forelder/slektning/venninne, eller deg og forloveden din? Det er deres dag, og dere må sette grenser for hva andre får gå og mase om eller overstyre dere.

Du må nok ta en prat med moren din og fortelle at du ikke ønsker å diskutere/forsvare hvorfor dere bestemmer slik dere gjør. Lykke til.

[Gjest Gjest]

Jeg synes alle eller ingen når det kommer til søskenbarn.

Venner av foreldrene hadde jeg gitt en lang fa*n i, for å si det mildt. Hvis moren din mener at alle disse menneskene er så viktige, kan hun vel lage et selskap selv.

[Gjest Gjesta]

Jeg synes alle eller ingen når det kommer til søskenbarn.

←

Det synes jeg varierer veldig. Jeg har ganske mange søskenbarn. De fleste ser jeg flere ganger i året, selv om vi ikke har så mye kontakt utenom det.

De jeg ikke har sett de siste 10 årene synes jeg ikke noe om å be. Nå er ingen av dem gift så vidt jeg vet, men jeg har store problemer med å forestille meg at de ville bedt meg.

Men nå var det ikke meningen å kuppe tråden din Kara. Jeg kjente meg bare så godt igjen. Det er ikke lett å gjøre alle fornøyd. De fleste har meninger om slike ting.

Håper det ordner seg

[Gjest Gjesten]

Ka i all verda er alt dette maset om familie?? Det er jo berre nokre felles gener og beste-/oldeforeldre det er snakk om. Heremann, kunne ikkje falt meg inn i søvne å invitere folk eg ikkje har ein del med å gjere. Når mi tid kjem kjem eg til å invitere 5 av alle min søskenbarn, resten kjenner eg ikkje og dei bryr meg ikkje. Kvifor skal eg bry meg med folk berre fordi vi deler nokre gener? Har ikkje tid til venene mine ein gong, langt mindre å ta opp kontakta med søskenbarn som ikkje interesserer meg. Ærleg tala.

Nei, mi erfaring frå bryllup er at nokre blir snurte uansett kva de gjer, så gjer det som følest rett for dykk, ikkje tenke så mykje på kven som blir såra og lei seg, det er ikkje mogleg for dykk å passe på alle sine kjensler. Og skal foreldra dykkar ha noko å sei må dei betale også. Men dersom dei betalar ein del kan det bli vanskeleg å ikkje høyre på noko av det dei meinar om ting.

Lykke til!

[Gjest Madam Felle]

Jeg synes alle eller ingen når det kommer til søskenbarn.

Venner av foreldrene hadde jeg gitt en lang fa*n i, for å si det mildt. Hvis moren din mener at alle disse menneskene er så viktige, kan hun vel lage et selskap selv.

←

hvorfor skal man invitere alle søskenbarn, når det for eksempel bare er to-tre stykker man har kontakt med?

Skulle vi invitert alle våre søskenbarn, måtte vi ha invitert 40 ekstra personen. For det er så mange søskenbarn vi er i familien. Og når vi bare har hatt kontakt med åtte stykker, sier det seg vel selv at man bare inviterer de man har kontakt med.

Vårt bryllup var IKKE dagen da vi liksom skulle få kontakt med familien igjen, for det hender så utrolig mye den dagen. Og det ville vært helt utelukket, å brukt mye tid sammen med folk man ikke har snakket med på mange år. Vi valgte å bruke tiden på de som betyr noe for oss, og beklagleigvis er det ikke en selvfølgelighet at søskenbarn betyr noe.

Så jeg er helt uenig at man må invitere alle søskenbarn, for hvorfor skal man eventuelt velge bort neon som betyr noe bare for å invitere søskebarn man ikke har kontakt med?

og hvorfor skal man måtte dele en av de mest spesielle dagene i ens liv, med mennesker som IKKE ønsker kontakt. Å bli snurt fordi man ikke blir invitert, hører faktisk barnehagen til.

Til TS

Man skal invitere de man selv ønsker, og slutte å bry seg om hva andre mennesker måtte mene. Det er deres dag, og da er det dere som bestemmer. Selv om foreldre er med på å betale, mener jeg at dere skal bestemme alt. Ønsker de å feste sammen med gamle venner, så får de gjøre det på en annen dag.

[orakel]

Til TS

Man skal invitere de man selv ønsker, og slutte å bry seg om hva andre mennesker måtte mene. Det er deres dag, og da er det dere som bestemmer.

Veldig godt sagt, men likevel utrolig vanskelig.

Vi står overfor det samme dilemmaet selv. Vi ønsker ikke et kjempestort bryllup, men et lite bryllup med de som står oss aller nærmest tilstede. Hva gjør man da med fadre man ikke har kontakt med som er bombesikre på at de vil bli invitert og skiller man mellom tanter og onkler som man har mye og lite kontakt med og skiller man mellom søskenbarn?

Et bryllup er grobunn for fremtidig krangling fordi det er så mange som er så utrolig hårsår i forhold til om de blir invitert eller ikke og om de får en fremtredende rolle i bryllupet eller ikke.

For å unngå alt dette har jeg mest lyst til å rømme utenlands kun med foreldre og søsken. Dessverre er ikke min forlovede helt enig...

[Gjest Gjest]

Veldig godt sagt, men likevel utrolig vanskelig.

Vi står overfor det samme dilemmaet selv. Vi ønsker ikke et kjempestort bryllup, men et lite bryllup med de som står oss aller nærmest tilstede. Hva gjør man da med fadre man ikke har kontakt med som er bombesikre på at de vil bli invitert og skiller man mellom tanter og onkler som man har mye og lite kontakt med og skiller man mellom søskenbarn?

Et bryllup er grobunn for fremtidig krangling fordi det er så mange som er så utrolig hårsår i forhold til om de blir invitert eller ikke og om de får en fremtredende rolle i bryllupet eller ikke.

For å unngå alt dette har jeg mest lyst til å rømme utenlands kun med foreldre og søsken. Dessverre er ikke min forlovede helt enig...

←

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Vi ender med å spare i tre år så alle blir "happy".

[flickan]

Jeg syns man bør være storsinnet og invitere alle søskenbarn på lik linje. Kanskje dette kan være starten på mer kontakt? Tross alt snakker vi familie her.

←

Ja, for alle har jo anledning til det.. Tilsammen har jeg og min kjære 50 søskenbarn, 25 tanter og onkler, 6 søsken + 6 respektive partnere, 10 foreldre og besteforeldre, stesøsken, osv.. Lista er lang.. Det blir faktisk 100 stk uten at en eneste venn er invitert..

Tull at jeg BØR være storsinnet og invitere ALLE, dersom jeg ønsker spesielt å ha NOEN der... Jeg inviterer de jeg har kontakt med.

[Frøken Freken]

Helt enig med Evelina. Alle eller ingen når det gjelder søskenbarn. En annen ting er at hvis min mor hadde lagt seg borti hvem som skulle blitt bedt i mitt bryllup hadde jeg faktisk forventet økonomisk støtte til bryllupet. Vi betalte alt selv, og hadde dermed også eneretten på hvem som skulle inviteres.

←

Først sier du alle eller ingen når det gjelder søskenbarn for så å si at dersom man mottar ønsker/råd fra andre bør de også komme med økonomisk støtte. Jeg har 14 søskenbarn som igjen har egne barn. Jeg har jevnlig kontakt med 3-4 av de. Skal jeg da invitere hele bunten for så å ende opp med flere tusen i økte kostnader? Nei, da inviterer jeg heller de jeg ønsker ha med på en spesiell dag. Kirken er åpen for alle, men tviler på at så mange av de kommer til å kjøre den halvtimen det hadde tatt dem å komme til kirken uansett.

Jeg synes alle eller ingen når det kommer til søskenbarn.

Venner av foreldrene hadde jeg gitt en lang fa*n i, for å si det mildt. Hvis moren din mener at alle disse menneskene er så viktige, kan hun vel lage et selskap selv.

←

Jeg for min del har mye mer kontakt med mine foreldres venner enn mange av mine egne søskenbarn. Ville heller hatt mine foreldres venner der enn 10 av mine søskenbarn som jeg aldri ser, snakker med, har noe til felles med eller hører noe fra.

Endret 8. november 2006 av Frøken Freken

[Gjest Frk Åberg]

Jeg syns det høres rart ut om hun skal forsøke å få deg til å be mennesker du ikke vil be. Det er jo deres bryllup! Tror du virkelig at venner av foreldrene dine som du hadde kontakt med da du var liten, virkelig vil forvente en invitasjon? Regner med at de fleste skjønner at unge mennesker som gifter seg må prioritere, bl.a. pga. økonomi.

Når det gjelder søskenbarn, så har jeg fire eldre søskenbarn som jeg knapt har sett de siste 10-15 årene. Disse kommer jeg ikke til å be når den dagen kommer. Jeg har derimot tre kusiner som jeg treffer jevnlig, og det ville vært helt unaturlig å ikke be dem.

Jeg og samboeren har bestemt oss for å ha et forholdsvis lite bryllup når vi en gang skal gifte oss (30-40 stk). Vi vil da måtte velge ut hvilke venner vi vil be, og utelate noen. Syns da det vil bli rart å skulle be fire søskenbarn med partnere som jeg ikke kjenner, men utelate venner jeg gjerne kunne hatt der. Så jeg syns ikke alltid at man må be alle søskenbarn eller ingen. Regner ikke med noen "harde følelser" heller, da det bare blitt veldig merkelig om jeg skulle be dem (og det ville nok vært gjensidig).

[Gjest Piper]

Veldig godt sagt, men likevel utrolig vanskelig.

Vi står overfor det samme dilemmaet selv. Vi ønsker ikke et kjempestort bryllup, men et lite bryllup med de som står oss aller nærmest tilstede. Hva gjør man da med fadre man ikke har kontakt med som er bombesikre på at de vil bli invitert og skiller man mellom tanter og onkler som man har mye og lite kontakt med og skiller man mellom søskenbarn?

Et bryllup er grobunn for fremtidig krangling fordi det er så mange som er så utrolig hårsår i forhold til om de blir invitert eller ikke og om de får en fremtredende rolle i bryllupet eller ikke.

For å unngå alt dette har jeg mest lyst til å rømme utenlands kun med foreldre og søsken. Dessverre er ikke min forlovede helt enig...

←

Mine foreldre endte i en mega krangle med ene tanten min, fordi mannen hennes ikke var invitert i bryllupet vårt. Hun fikk vite årsaken. Hun fikk beskjed at vi ikke kom til å invitere henne heller, for vi syns det ble for dumt å invitere henne uten mann ( de har tross alt vært gift i snart 30 år). Hun sier så fint at vi bare kan invitere henne alene, for det var ikke noe problem. Vel, den dagen invitasjonen lå i postkassen var det visst et megastort problem, og mine foreldre fikk et helvete på grunn av dette.

Hun prøve å få min mor til å overtale oss til å invitere han, men det var helt utelukket. Hun kom den dagen, men forholdet mellom min mor og henne er ikke det samme lenger. Men det er ikek min feil, for hun valgte det selv. Beklageligvis gikk dette ut over uskyldige, for mine foreldre har da ikke gjort noe gale.

Så jeg vet virkelig hva et bryllup kan forårsake, men står fortsatt på mitt svar. Vi inviterte de vi ville ha der, og resten fikk bare akseptere at slik var det.

[Gjest Gjest]

Mine foreldre endte i en mega krangle med ene tanten min, fordi mannen hennes ikke var invitert i bryllupet vårt. Hun fikk vite årsaken. Hun fikk beskjed at vi ikke kom til å invitere henne heller, for vi syns det ble for dumt å invitere henne uten mann ( de har tross alt vært gift i snart 30 år). Hun sier så fint at vi bare kan invitere henne alene, for det var ikke noe problem. Vel, den dagen invitasjonen lå i postkassen var det visst et megastort problem, og mine foreldre fikk et helvete på grunn av dette.

Hun prøve å få min mor til å overtale oss til å invitere han, men det var helt utelukket. Hun kom den dagen, men forholdet mellom min mor og henne er ikke det samme lenger. Men det er ikek min feil, for hun valgte det selv. Beklageligvis gikk dette ut over uskyldige, for mine foreldre har da ikke gjort noe gale.

Så jeg vet virkelig hva et bryllup kan forårsake, men står fortsatt på mitt svar. Vi inviterte de vi ville ha der, og resten fikk bare akseptere at slik var det.

←

Inviterte dere tanten din, men ikke hennes mann som hun har vært gift med i 30 år?

I min familie blir slike ektemenn omtalt som ONKEL. Kunne ikke falt meg inn og utelukke ektefeller av tanter og onkler.

[Gjest Piper]

Inviterte dere tanten din, men ikke hennes mann som hun har vært gift med i 30 år?

I min familie blir slike ektemenn omtalt som ONKEL. Kunne ikke falt meg inn og utelukke ektefeller av tanter og onkler.

←

Leste du alt jeg hadde skrevet, eller bare penslet du ut det som passet deg å svare på? Som jeg skrev hadde jeg en god grunn for det, men den behøver jeg faktisk ikke fortelle her inne.

Og ja, vi inviterte henne, men ikke han. Men det var etter at hun hadde sagt ejg kunne invitere henne, for egentlig skulle vi ikke invitere noen av de.

Men å se sjokkert ut provoserer meg faktisk, for du har ingen som helst anelse om hva som ligger bak. Og det var vår dag, og da bestemte vi hvem vi ville feire med. Inviterer ikke noen man ikke vil ha der, bare fordi han har vært gift med min tante i nesten 30 år.

[^me^]

vi har gjort det enkelt.

vi har begge mange barn som søskenbarn og for at det ikke skal bli mye skrål og skrik og for mye gjester har vi 18 års aldersgrense på alle søskenbarn.

da vet alle hvorfor de ikke får bli med, rett og slett for at de er for små.

men kommer ikke til og be søskenbarn jeg ikke har snakket med eller om siden jeg var 6 år, jeg har aldri vert innblandet i deres liv og de aldri i mitt.

men her er det bare snakk om 3 stk av de.

[Eliza Doalot]

Skjønner ikke den der "alle eller ingeb", jeg.

Skulle vi invitert alle mannens søskenbarn hadde vi blitt 80 gjester ekstra. Ganske uaktuelt med andre ord.

Vi inviterte to med følge, som han hasse hatt masse kontakt med gjennomhele oppveksten.

Jeg har ingen søskenbarn, men inviterte to tremeninger som jeg har hatt my kontakt med.

For ordens skyld; Det var tilfeldig at det var to fra hver side.

Jeg har ingen tanter eller onkler, men inviterte to av mine foreldres søskenbarn som har fungert som tanter for meg. Alle mannens tanter og onkler ble invitert.

Dersom vi, i likhetens navn, skulle invitert alle søskenbarn, tremeninger og foreldres søskenbarn ville vi fått et bryllup som var hinsides digert.

Jeg mener derfor; Inviter de som dere har lyst til å ha der, dropp resten.