Guttejente

[fuerza]

Hvordan definerer du guttejente, og er du en?

[Minien]

Vet ikke hvordan jeg vil definere ei guttejente, men jeg er iallefall det.

Jeg har kort hår

Jeg går aldri i kjole

Jeg bruker ikke sminke

Jeg er teknisk, noe som vil si at jeg snekrer, skifter dekk, maler, fikser pc'n og dvd-spilleren, stiller inn tv'n osv sjøl

Jeg er glad i å fiske

Jeg liker guttevenner bedre enn jentevenner

Jeg har ikke en feminin klesstil

Ei heller kjempefeminin gange

Jeg roter

Har i hele mitt liv gått for å være lesbisk av de som ikke kjenner meg, og har faktisk blitt sjekket opp av flere damer enn av menn.

Det er dog IKKE tilfelle, noe min fantastiske kjæreste får bevis på gang på gang...

I begynnelsen syns jeg det var ekkelt at folk trodde sånn om meg, men nå har jeg lært meg å leve med det. De jeg bryr meg om vet hva jeg er, og de jeg ikke bryr meg om...vel, de bryr jeg meg ikke om. Jeg har mine venner og min kjæreste, så får det være likegyldig hva andre mener og tror.

[Lillemor Gull]

For meg er vel egentlig en guttejente en jente som har flere guttevenner/tilbringer mer tid sammen med guttevennene enn jentevenner. Og som ikke er så veldig "pyntete" av seg. Interessene er også mer lik guttenes enn jentenes. For eks. leker hun med biler og ikke dukker som liten.

Jeg er ikke en guttejente, utifra min egen definisjon. Og neppe utifra noen annens heller.

[Gjest Gjest]

Jenta mi er det jeg vil kalle for en "guttejente", og det til tross for at hun elsker å pynte seg...

Hun kan godt ha på seg kjole eller skjørt, men det bør ikke være for pent, klærne må tåle røff behandling og vask etter hver gangs bruk.

Hun gjør alt sammen med "gutta". Jentene blir for forsiktige og "pripne" for henne, spesielt de som er livredde for å få litt møkk på klærne, eller et skrubbsår på kneet.

Hun tar igjen om "gutta" erter eller plager henne, og kan godt lekeslåss bare for moro skyld. Hun klatrer i trær, leker politi og røver med "de store gutta", og er i det hele tatt litt "røff" i væremåte.

[*melis*]

Jeg tror jeg befinner meg et sted ca midt mellom guttejente og jentejente. Jeg liker fotball, har flere guttekompiser enn gode venninner og er nok i sum mer sammen med gutter enn jenter, men det betyr ikke at jeg har så mye mer til felles med gutter. Jeg liker bare å være sammen med dem og føler oftere at jeg kan slappe av og være meg selv sammen med gutter enn sammen med jenter. Jeg er ialle fall ingen typisk jentejente som interesserer meg for sminke og mote og shopping og som kan holde gående en lang samtale om disse temaene, men jeg er heller ikke interessert i de fleste typiske gutteting som biler, mekking, dataspill, jakt og fiske, playstation osv. Jeg kler meg feminint og sminker meg hver dag. Elsker å pynte meg og har langt hår og et (tror jeg) ganske feminint utseende. Lekte med barbie og dukker når jeg var liten, men drev også med lego, fotball, treklatring osv.

For å ta ytterpunktene så kjenner jeg ei jeg absolutt vil betegne som guttejente. Hun sminker seg aldri, har en maskulin gange, har bare "gutteinteresser" som speider og fotball og bryr seg overhode ikke om mote og hvordan hun ser ut.

Kjenner også ei som tar ansiktsmaske hver dag og aldri går ut huset uten flere lag med sminke. Hun danser ballett og går på turn og shopping er den store lidenskapen. Hun går alltid med høyhælte sko og trange bukser, med veske til. (Uansett om hun skal ta buss i 10 timer) Rosa er selvsagt yndlingsfargen noe som viser godt igjen i klesstilen.

Tror de fleste jenter befinner seg et sted mellom disse to ytterpunktene.

Endret 6. november 2006 av *melis*

[colazero]

Jeg definerer en guttejente som en jente som passer bedre sammen gutta enn sammen jenter. Altså en jente som har mer til felles med gutter enn med jenter. Da mener jeg ikke i forhold til utseende, men i forhold til interesser.

Jeg er en sånn jente selv, og jeg føler meg annerledes når jeg er sammen med typiske jente-jenter. Det er jenter som er veldig jentete, som er glad i å sladre og bytte matoppskrifter og som interesserer seg veldig i fint interiør og nesten konkurerrer med hverandre i å ha det mest stilfullt hjemme. Slik er ikke jeg, og jeg må si at jeg synes ikke det gir meg særlig mye med sånne typiske jenteting. Jeg har mest kompiser og synes det er mest givende å bruke tid sammen med dem enn å møte venninner for å sitte å diskutere tapeter og babyer og andre typiske jenteting. Så når jeg møter disse venninne føler jeg nesten at jeg må spille litt skuespill for å bli mer lik dem enn det jeg egentlig er.. Mens når jeg er sammen med gutta føler jeg meg som en av gjengen. Litt rart å ha det sånn, men jeg er glad det sånn..

[Gjest Gjesta]

Jeg definerer en guttejente som en jente som passer bedre sammen gutta enn sammen jenter.

←

Enig! Jeg er veldig forfengelig, og bruker masse tid og penger på å lese om og handle klær, sko og kosmetikk. Klesstilen min er feminin (dog ikke utpreget feminin) og jeg kunne lett hatt timeslange samtaler om hvordan man påfører sminke eller den siste kolleksjonen til Jean Paul Gaultier.

Likevel blir jeg støtt og stadig kalt guttejente. Jeg fungerer rett og slett bedre sammen med gutter. Tror det kommer mest av humoren og meningene mine, samt min interesse for musikk, festivaler, playstation, øl og whisky Jeg mistrives stort sett veldig på jentevorspiel, men blomstrer sammen med gutter. Min type personlighet er som oftest å finne blant hankjønn, og jeg har derfor et enormt overtall av guttevenner.

[Gjest gjesta]

Jeg er en guttejente pr colazero definisjon.

jeg kler meg feminint, bruker sminke, osv men tèr meg gjerne litt guttete og guttene digger meg.

[Gjest Sativa]

Jeg var veldig guttejente da jeg var liten, og selv om jeg i dag ser mye mere feminin ut, så er jeg nok en del mer guttete enn venninnene mine.

Klesstilen er feminin, og jeg sminker meg hver dag. Før jeg fikk samboer var jeg mer sammen med gutter enn jenter, og interessene og kunnskapen min om forskjellige ting bærer nok preg av mye omgang med gutter. (nei, ikke fotball og idrett). Har også et kvinnedominert yrke og utdannelse.På fester ser man ofte at venninene mine sitter pent og prater to og to, mens jeg sitter og blar i cder og diskuterer musikk med gutta.

Jeg vil allikevel ikke betegne meg selv som guttejente, for jeg ser for meg at en slik er mye mer teknisk anlagt, mer aktiv i naruren, og kanskje også liker fotball og slikt.

[*melis*]

Når jeg leser definisjonene her vil jeg nok si at jeg er en guttejente likevel. Jeg trives rett og slett ikke sammen med store jentegjenger eller på jentevorspiel med typiske jentediskusjoner. Har veldig vanskelig for å få meg nye jentevenner fordi jeg ikke vet helt hva jeg skal snakke om og føler at jeg ikke kan slappe helt av og være meg selv. Men jeg vet ikke helt om det skyldes at jeg har mer til felles med gutter enn med jenter, tror det går en del på at jeg har dårlig erfaring med andre jenter. For eksempel har jeg både vært utsatt for og deltatt i baksnakking og utfrysning i barndommen og på ungdomsskolen, og det er ikke noe jeg ønsker å være en del av lenger. Føler med andre ord at det er lettere å være et bra menneske når jeg er sammen med guttekompisene mine, for de har ikke noe behov for å baksnakke eller sladre, som så mange jenter har.

[Gjest Frk Åberg]

Jeg er teknisk, noe som vil si at jeg snekrer, skifter dekk, maler, fikser pc'n og dvd-spilleren, stiller inn tv'n osv sjøl

←

For meg er dette absolutt ikke noe kriterium på en guttejente. Jeg er praktisk anlagt, og ikke redd for å bli skitten, men syns ikke det er noe maskulint ved det. Er også glad i fjellturer, og ender alltid opp med guttene på slike turer (fordi de andre jentene går og diller bakerst og maser om pause).

Likevel tviler jeg på at noen vil definere meg som noen typisk guttejente. Er feminin i utseende og klesstil (er ikke ekstremt opptatt av utseende, men går bl.a. mye i skjørt og feminine klær). Går på et kvinnedominert studie. Har mest jentevenner.

For meg er en guttejente en som kler seg litt maskulint og ikke er opptatt av utseende. Har kanskje en litt gutteaktig gange og liker bedre å være sammen med gutter enn jenter.

[Gjest Frk Åberg]

Når jeg skrev det over, så ser jeg jo også at dette handler litt om skillet mellom hva som normalt forventes av gutter og hva man kanskje tror at gutter er flinkere til eller liker bedre. Når det gjelder å ordne med elektroniske ting eller male hus, så ser jeg ingen grunn til at dette skal være mer maskulint enn feminint, da jeg antar at man har de samme evnene her. Derfor har jeg problemer med å si at en jente er guttete bare fordi hun liker å skru og fikse.

[Gjest Gjest]

Enig! Jeg er veldig forfengelig, og bruker masse tid og penger på å lese om og handle klær, sko og kosmetikk. Klesstilen min er feminin (dog ikke utpreget feminin) og jeg kunne lett hatt timeslange samtaler om hvordan man påfører sminke eller den siste kolleksjonen til Jean Paul Gaultier.

Likevel blir jeg støtt og stadig kalt guttejente. Jeg fungerer rett og slett bedre sammen med gutter. Tror det kommer mest av humoren og meningene mine, samt min interesse for musikk, festivaler, playstation, øl og whisky Jeg mistrives stort sett veldig på jentevorspiel, men blomstrer sammen med gutter. Min type personlighet er som oftest å finne blant hankjønn, og jeg har derfor et enormt overtall av guttevenner.

←

Tror vi to er veldig like . Det du beskriver er som å lese om meg selv, jeg er også kjempeopptatt av klær, sminke og klesstilen min er feminin. Men jeg fungerer også best sammen med gutter fordi jeg har en stor interesse for musikk, festivaler, konserter, playstation og synes faktisk biler er ganske spennende også. Dessuten så er det dette med humor da, jeg synes typiske jente- jenter har lite ironi og kan være ganske snerpete. Mens jeg elsker galgenhumor og liker å ikke være så seriøs hele tiden. Mistrives også på jenteforspiel, men blomstrer når jeg får henge med gutta. Det som jeg synes er koselig er at alle guttevennene mine viser at de setter stor pris på meg, og jeg vet at de alltid stiller opp hvis jeg trenger hjelp. Vi er ganske enkelt på samme bølgelende, men det som kan være et problem er at når de ordner seg dame så kan det fort bli sjalusi. Men jeg finner veldig sjeldent jenter som er lik meg, og det er hos gutta jeg alltid ender opp. Og der trives jeg bra også da

[momo]

Jeg var guttejente som liten. Vokste opp i en gate med bare gutter, så jeg har alltid lekt gutteleker og lekt med gutter. Jeg klatra høyest i trærne, spilte fotball på både jentelag og guttelag, hadde kort hår, sloss i skolegården, brydde meg ikke om klær, sminke, barbie eller sånne ting.

Men så ble jeg tenåring og jo eldre jeg ble jo mer jentete ble jeg, plutselig ble guttene interesante på en helt annen måte enn som kompiser. Og når jeg nærma meg 20 begynte jeg og pynte meg og sminke meg.

På ungdomskole og videregående, er jeg kjent som den tøffe idrettsjenta som skulle i militæret og jeg skulle sldri gifte meg og ihvetfall ikke få barn, det var jo bare galskap.

Nå sitter jeg her lykkelig gift, med en datter og en gutt på vei. Så langt som militæret kom jeg ikke.

Men jeg har ikke blitt en jålejente, selv om jeg nå pynter meg en gang i blant. Men jeg er nok mer jentejente enn guttejente nå.

[Yme]

En guttejente er en jente, barat hu er kul

[Pauline]

De fleste av oss er begge deler. Selv er jeg nok en jente-jente utseende messig. Har alltid hatt langt hår og har stor interesse for klær og sminke. Ellers er jeg nok en gutte-jente. Jeg er ikke redd for å ta i et tak eller å bli skitten. Har alltid vært såkalt tøff.

Ser jeg på dattera mi, er hun akkurat lik. Det er jeg egentlig veldig glad for. Jeg har alltid latt meg provosere av de sarteste mest "feminine" jentene. De som sutrer for alt.

[Gjest Frk Åberg]

Men jeg klarer ikke å la meg forundre over hvordan vi stadig deler inn egenskaper i feminine og maskuline. Hvorfor er det å være sart og sutrete utpreget feminint? Må det være noen av delene? Kan man ikke bare si at jenta er sutrete, uten å måtte plassere det i en kjønnsbås? Selv om jenter jevnt over har lettere for å vise tårer offentlig, så er det jo sånn at det er de færreste jenter som går rundt og gråter støtt og stadig.

Det samme med det å like musikk utenom hitlistene eller å like å fikse ting. Når man sier at det er typisk maskulint, så skaper jo det forventninger til at menn skal like dette og kvinner ikke. Det er da massevis av jenter som liker disse tingene, og mange gutter som ikke er praktisk anlagte f.eks.

Jeg vet at mennesket liker å kategorisere, og at det alltid vil være sånn. Det er forsåvidt en veldig naturlig og ofte nødvendig ting. Men når det gjelder kjønn, så er jeg lei av det

[*melis*]

Men jeg klarer ikke å la meg forundre over hvordan vi stadig deler inn egenskaper i feminine og maskuline. Hvorfor er det å være sart og sutrete utpreget feminint? Må det være noen av delene? Kan man ikke bare si at jenta er sutrete, uten å måtte plassere det i en kjønnsbås? Selv om jenter jevnt over har lettere for å vise tårer offentlig, så er det jo sånn at det er de færreste jenter som går rundt og gråter støtt og stadig.

Det samme med det å like musikk utenom hitlistene eller å like å fikse ting. Når man sier at det er typisk maskulint, så skaper jo det forventninger til at menn skal like dette og kvinner ikke. Det er da massevis av jenter som liker disse tingene, og mange gutter som ikke er praktisk anlagte f.eks.

Jeg vet at mennesket liker å kategorisere, og at det alltid vil være sånn. Det er forsåvidt en veldig naturlig og ofte nødvendig ting. Men når det gjelder kjønn, så er jeg lei av det

←

Egentlig ganske enig.