Giftepress

[Gjest Gjest]

For noen uker siden flyttet jeg sammen med kjæresten min som jeg har vært sammen med i to år, og helt siden det ble kjent, har jeg opplevd et slags giftepress. Fra venner, men også fra mer perifere bekjente.

Er dette normalt???

To eksempler for å illustrere det: mannen til en tidligere nabo (som jeg møtte tilfeldig hos en annen nabo...) begynte å spørre om våre planer for giftemål og barn. Vi har ingen planer om verken det ene eller det andre.

I går var vi ute med to vennepar. Plutselig begynte de å spørre om vi ikke hadde tenkt å gifte oss snart, om at den nye leiligheten vår er for stor til bare to personer og spøkeplanlegge bryllupet vårt. Jeg så vel ut som et spørsmålstegn, men vred samtalen over til deres forld og at vi da i så fall måtte arrangere trippelbryllup. (Disse parene har ikke vært sammen fullt så lenge som vi, men tre av de fire har vært gift før).

Det har vært en del episoder til, valgte bare ut to.

Har dere opplevd giftepress? Barnepress? Og hvordan reagerer dere på sånt??

[Gjest Bellatrix]

Disse som spøkeplanlegger bryllup tror jeg ikke gjør det for å presse dere til å gifte dere. Det er nok bare en måte å si at dere passer sammen på og at de tror dere kanskje kommer til å gifte dere en gang. At venner spør med en spøkefull undertone ser jeg ingenting galt i, men hva mannen til en tidligere nabo har med saken å gjøre kan ikke jeg skjønne.

[Gjest Gjest_Laila_*]

Det kommer mer og mer naturlig jo eldre en blir. Flytter dere sammen blir det enda mer naturlig for andre si det til deg. Du legger kansje mer merke til at venner spør om de tingene fordi det av naturlige årsaker er noe du tenker mer på i dag enn for 10 år siden også?

[Gjest gjesten]

Sambo og jeg opplevd noe av det samme presset om å gifte oss, men i en litt annen versjon enn det dere opplever. For oss kom det mer fra hans familie sin side i form av at hans nieser og nevøer "planla" hvordan de skulle gå opp kirkegulvet etc sammen med oss og snakk fra de voksne om at "slik og sånn gjorde vi X og det skal vel dere gjøre også".

Må innrømme at jeg irriterte meg over det, men tok det for at hans familie er konservative med tanke på samboerformen, og at de har litt problemer med at andre kan gjøre ting annerledes enn de selv har gjort

Du må nok bare lukke ørene om du ikke vil si det rett ut at dere ikke har slike planer på lenge eller lignende.

[Susannah]

Press og press... Har vært i en del brullyp de siste årene, er jo naturlig når vi er i "gifteklar" alder, og da er det jo veldig ofte fokus på hvem som skal blir neste par ut osv.... Og det er ikke vi helt klar for, så prøver vel bare å le av det og styre samtalen inn på andre ting. Å gifte seg er en alvorlig sak og i 2006 bør vi få slippe å føle et press i den retning. Når det er sagt, vil jeg jo synes at en må være temmelig dum hvis en gir etter for presset og det er "eneste" grunnen til at man gifter seg.

[Gjest Gjest]

Når det er sagt, vil jeg jo synes at en må være temmelig dum hvis en gir etter for presset og det er "eneste" grunnen til at man gifter seg.

←

Jeg håper gifter seg kun av den grunn.

Egentlig irriterer det meg vel bare litt at alle blander seg inn i slike ting og ikke merker at det ikke faller i god jord hos oss. Som sagt var dette bare to eksempler, det er utrolig mange som har kommet med slike kommentarer i det siste. Venneparene valgte jeg som eksempel fordi det jo er snakk om folk som har gift og som er skilt igjen og som kanskje burde vite at det å gifte seg ikke er lykken på jord. Men jeg får vel bare terpe på trippelbryllup om de fortsetter.

[Gjest Gjest]

Rettelse:

Jeg håper ingen gifter seg kun av den grunn.

....fordi det jo ere snakk om folk som har vært gift

[Eve Luna]

Vi har opplevd det samme npår vi kjøpte leilighet sammen. Vi kjøpte en treroms og da antok alle at det ekstra rommet skal være barnerommet.

Men vi ville bare ha ekstra plass og bruker det rommet som gjeste rommet og rote rommet.

Og presse om barn kom egentlig fra alle sider. Alle spurte om vi skal ha barn snart.

De ga seg etter kort tid. Og ha ikke hørt noe mas siden. Så jeg antar at dine slutter å mase også etter hvert.

[Malama]

Når noen tror en 3-roms betyr snarlig familieforøkelse, hva tror du da folk tror når jeg og min elskede kjøpte et rekkehus i et "barnevennlig strøk"? Et med 4 soverom og lekeplass utenfor kjøkkenvinduet...

Folk har "spøkeplanlagt" bryllupet vårt og lurt på når barna kommer i noen år allerede. Vi har vært sammen i over 5 år, bodd sammen i snart 4. Vi er "i rett alder". Men jeg har aldri tatt det så alvorlig, og spøker det bare bort i samme tone.

Nå SKAL vi faktsik gifte oss til sommeren, og spekulasjonene om barn florerer, og det kommer neppe til å bli mindre av dem etter at vi er gift, men det tar vi som det kommer.

Det er ikke tvil om at vi kjøpte det huset med tanke på barn ja. Men ikke NÅ. Vi har planer om å bo i det huset i mange år, og ville ikke "måtte flytte" når barna kommer. Enn så lenge har vi god plass, har gjesterom, hobbyrom og roterom, og nyyyyter det (så hvem vet, kanskje "må" vi fytte for å få flere rom om vi får barn noen gang likevel...)

Fortsett med "trippelbryllup" du, trådstarter, og ikke ta det så tungt

[Gjest Gjest]

At nære venner snakker om giftemål eller at faren min har spurt et par ganger om vi har tenkt på det synes jeg ikke er et press, men bestemoren min spør hver eneste gang vi sees når sambo og jeg skal gifte oss. Vi har vært sammen i snart 9 år, så det maset er jeg drittlei, for å si det mildt. For meg betyr faktisk dette med gifting mindre og mindre ettersom tiden går. Vi har vært sammen så lenge, så følelsesmessig betyr ikke giftingen så mye fra eller til. Dessuten, hvis vi først skal gifte oss, har jeg lyst til å ha et stort bryllup og det koster penger. Penger jeg føler vi ikke kan ta oss råd til. Min kjære bestemor argumenterer da med at det trenger jo ikke å koste så mye, men hun lever i en fantasiverden. Det bryllupet jeg ønsker meg er ikke lappskaus på papptallerker og arvet brudekjole. Jeg vil heller ikke at mitt eventuelle bryllup skal være et spleiselag mellom foreldrene våre, det synes jeg hører hjemme i den moderne verden. Vi har bodd sammen og klart oss økonomisk i sju år og plutselig skal foreldrene våre betale et stort selskap for oss? Nei takk.