Gjest Anonymous Skrevet 24. mars 2002 #1 Skrevet 24. mars 2002 Jeg har netopp truffet en mann som jeg er blitt veldig forelsket i. Vi har det utrolig bra sammen, og er nå kjærester. Men, han fortalte meg nylig at han har vært singel nesten hele livet sitt. Det lengste forholdet varte i drøye 2-3 år, og etter det, har han bare hatt korte forhold. Er det fare i sikte?
Gjest Anonymous Skrevet 24. mars 2002 #2 Skrevet 24. mars 2002 Hei. Jeg er i et forhold med en mann som var singel i 2 år,(ikke så veldig lenge), men han elsket det! Han var sin egen sjef og gjorde hva han ville uten tanke for andre. Nå som vi er sammen så må han jo tenke meg på meg han handler. Det jeg kan si er at det nok kan gå, men dere må ta tiden til gode. Han må få til til å venne seg til forholdet uten at du presser han til noe. Ting må komme i hans tempo.
Thea Skrevet 24. mars 2002 #3 Skrevet 24. mars 2002 Fare er det nok ikke,men du må være forberedt på å jobbe litt mer med forholdet enn ellers. Jeg fant meg en som hadde vært noenlunde singel i 3 år jeg,og et år etter er det fremdeles litt slitsomt å være den i forholdet som tar mest hensyn. Forhåpentligvis går det seg til etterhvert.Og er du oppriktig glad i ham finner du deg i det.12
@lfa Skrevet 24. mars 2002 #4 Skrevet 24. mars 2002 Jeg har nettopp gått inn i et forhold med en som har vært singel i 4 (!!!!) år... Og jeg har allerede merket at jeg får testet tålmodigheten min... Og tålmodighet er ikke akkurat det jeg har aller mest av, så jeg blåser ut rett som det er... (senest i dag, ja...) Men ved hjelp av kommunikasjon, så finner vi som regel en løsning. Men jeg synes ikke det er noen unnskyldning at "jeg har vært singel så lenge, det er så vanskelig å omstille seg..." Er man i et forhold, så må man uansett arbeide for å få det til å fungere... Uansett om man har vært singel i 4 år eller 4 dager.... _________________ @lfa 1212[ Dette Innlegg er endret av: @lfa den 2002-03-24 21:43 ]
kallisticat Skrevet 24. mars 2002 #5 Skrevet 24. mars 2002 Skjønner ikke problemet..... Hva er problemet om han har vært singel i 4 år, skjønner ikke helt @lf@s utropstegn der... Om han bare har hatt korte forhold etter forhold på 2-3 år, javel, hva så, det viser vel at han ikke hopper i det med den første og beste det da.
Gjest Anonymous Skrevet 25. mars 2002 #6 Skrevet 25. mars 2002 Hei Kan jeg bare få bryte inn her å spørre dere om noe? Hvordan arter dette 'har vært singel for lenge' problemet seg? Jeg har nemlig nettopp blitt sammen med en 28 åring som har vært singel hele livet. Bør jeg begynne å forberede meg på problemer...? Katrine
Gjest Anonymous Skrevet 25. mars 2002 #7 Skrevet 25. mars 2002 Hei Jeg er en mann som har vært singel en god stund nå. Klart man kan bli vandt til å gjøre ting uten å ta "hensyn" til andre i en slik situasjon, men de fleste forstår jo at i et forhold så må man jo nettopp ta hensyn. Jeg tror ikke du har noe å frykte. Min hypotese er at grad av frihetsbehov er mer knyttet til egenskaper hos en person enn tidligere erfaring eller livssituasjon. Altså at jo lenger singel en person har vært ikke automatisk betyr større behov for frihet. Dersom han likevel ikke synes å ta tilstrekkelig hensyn til deg synes jeg du bør nevne det er for han tidlig. To personer som ikke kjenner hverandre godt kan ha ulik virkelighetsoppfatning om så mangt... Skulle gjerne hatt noen å ta hensyn til jeg da.....
@lfa Skrevet 25. mars 2002 #8 Skrevet 25. mars 2002 Jeg ser ikke på det at han har vært singel i 4 år, som et problem... Utropstegnene var bare et uttrykk for at jeg personlig synes det er lang tid, men det betyr ikke at jeg synes det er negativt på noen måte... Problemet kan (ikke nødvendigvis) derimot være at han i løpet av disse årene har hatt kun seg selv å tenke på, og nå innimellom kan "glemme" at det er en person til i livet hans. Etter å ha vært singel i 4 år, så er det sikkert også en liten omstilling at den nye personen i livet sitt, kanskje har andre meninger og oppfatninger enn seg selv... Men jeg har fortsatt tro på at alt dette kan løses ved hjelp av kommunikasjon, og at det å være singel i lengre perioder før man finner en ny, ikke behøver å by på problemer... 12
Thea Skrevet 25. mars 2002 #9 Skrevet 25. mars 2002 Jupp,@lfa fikk sagt det hun Å være singel i seg selv kan være veldig positivt det.Men som alt annet har det sine negative sider også 12
Gjest Anonymous Skrevet 25. mars 2002 #10 Skrevet 25. mars 2002 Vi som er single vi er jo så forferdelig egosistiske og selvsentrerte. Ikke har vi antenner, ikke kan vi kommunisere - og vi har veldig mange unoter. Å omstille oss og å tilpasse oss det kan vi hvertfall ikke. Nei - vi får forbli single.
Thea Skrevet 25. mars 2002 #11 Skrevet 25. mars 2002 Uff da.Tydeligvis noen som er fryyyyyktelig hårsår her. Da anbefales nok ikke KG på dine vegne 12
Krølltopp Skrevet 25. mars 2002 #12 Skrevet 25. mars 2002 Tjoheisann! Jeg vil bare hoppe inn her og tillate meg å ikke skjønne noentingen av det Thea og Alfa sier...... Det er helt motsatt for meg. Jeg tenker sånn at det mest ideelle, det mest romantiske, det må jo være å finne en kjæreste som ikke har "brukt opp" følelsene sine, hjertet sitt,og andre edle deler på andre jenter før meg. Jeg vil heller ha en "u-dressert" mann som kjæreste, fremfor en mann som er ferdig dressert av andre kvinner enn meg!!!!! Men jeg er kanskje av den utdøende rasen, jeg da. Som ventet i tjueen år på elsklingen min 12
@lfa Skrevet 26. mars 2002 #14 Skrevet 26. mars 2002 Vi som er single vi er jo så forferdelig egosistiske og selvsentrerte. Ikke har vi antenner, ikke kan vi kommunisere - og vi har veldig mange unoter. Å omstille oss og å tilpasse oss det kan vi hvertfall ikke. Nei - vi får forbli single. Kjære vene... Jeg sa aldri at "sånn er det å finne en som har vært singel en periode"... Jeg fokuserte på hvordan ting kan være... Men da får jeg prøve en gang til, da... Nei, det behøver ikke være noe problem at man finner en partner som har vært singel i en lengre periode.... Det er helt motsatt for meg. Jeg tenker sånn at det mest ideelle, det mest romantiske, det må jo være å finne en kjæreste som ikke har "brukt opp" følelsene sine, hjertet sitt,og andre edle deler på andre jenter før meg. Jeg vil heller ha en "u-dressert" mann som kjæreste, fremfor en mann som er ferdig dressert av andre kvinner enn meg!!!!! Man kan da ikke bruke opp følelser, hjertet eller andre deler.... Å si at man vil dressere mannen sin selv, skjønner ikke jeg noe av igjen... Jeg hadde blitt utrolig fornærmet hadde kjæresten min hadde dumpet meg fordi jeg har hatt tidligere forhold, og føler at han ikke kan dressere meg.... Hallo....? Nei, takke meg til en mann som ikke har lært masse "unoter" av x'en sin! Jeg er ikke mann, men jeg vil ikke påstå at jeg har lært masse unoter av eksen... Og dette går vel begge veier, gjør det ikke? Vi generaliserer vel ikke? 12
aline Skrevet 26. mars 2002 #15 Skrevet 26. mars 2002 hei. Jeg snakker bare av egen erfaring jeg da, men min følelse er helt klart at man legger til seg vaner som innebærer egostiske valg og tidsbruk desto lenger man er singel/bor alene! Klart man tilpasser seg når man finner en kjæreste, men man lærer seg etterhvert å sette pris på "friheten" om jeg kan kalle det det. Og når jeg idag treffer potensielle partnere, så vet jeg at jeg kvier meg godt for å slippe selvstendigheten min.(som jeg av en eller annen teit grunn tror jeg mister når jeg blir "avhengig" av ett annet menneske..)(vet man ikke trenger bli avhengig, men blir man ikke lett det? følelsesmessig mener jeg?) Jo flere år jeg bor for meg selv, jo vanskligere blir det å tilpasse seg også. Man ser jo at det faktisk er utrolig deilig å bare ha seg selv å tenke på! Problemet da er jo at, om ikke alle, så ihvertfall veldig mange (også langsiktige single) ønsker en å dele ting med. Og etterhvert så blir det vanskeligere og vanskeligere å finne den perfekte partneren som både gir deg den friheten du ønsker og trenger, OG er der som den kjærlige partneren du ønsker å trenger.... Men nå vet ikke jeg hvor gammel du er! Hadde jeg møtt mister right når jeg var i starten av 20årene, så hadde det kanskje vært enklere? fordi jeg da ikke hadde ppparbeidet meg noen år med alene-boer-trang? Nå (nærmer meg sakte 30...) (og har bodd for meg selv de siste 5-6 årene, med unntak av to kortere samboerskap) ser jeg godt problemet med å skulle tilpasse meg andre mennesker! Og jeg er nok ingen enkel person å leve med, pga mine vaner. Men det kan selvfølgelig være at jeg rett og slett ikke har truffet den rette, og at ting blir enkelt og greit når/hvis det skjer!? Ikke frykt ham fordi han har vært mye singel ihvertfall, dersom du bryr deg! Men jobb MED ham. Tilpass deg du også, det skal skje fra begge sider! 12
Leia Skrevet 26. mars 2002 #16 Skrevet 26. mars 2002 Hihi.. Han kan jo ha ventet i de 4 årene bare på deg, og derfor være ultimat tilstede for deg i forholdet?
Gjest Anonymous Skrevet 28. mars 2002 #17 Skrevet 28. mars 2002 Hei, Jeg må være anonym i dag ford jeg ikke har fått reg. meg ennå. Vel, jeg er gift med en mann som da jeg traff han hadde vært singel i 10 år. Han har dated, hatt småforhold på et par måneder, og ellers vært singel da han, som han sier, ikke ville bli sammen med og dele av seg med hvem-som-helst, men med dama med stor D (altså dama med stor D i hans øyne), må ikke misforstå her altså.. Jeg må jo bare være utrolig heldig jeg da. At jeg traff han og likte han veldig godt, og at han traff meg og likte meg veldig godt. Da må jo jeg være noe helt spesielt da, for han altså.. I hans øyne er jeg dama med stor D, det er noe jeg blir utrolig smigret over. Jeg har de kvalitetene han hadde lett etter i en kvinne, og det gjør meg utrolig varm i hjertet. Når han i tillegg fridde etter 6 måneder, så gjør det ikke saken mindre spesiell, for oss altså. Men saken er nemlig at jeg også har vært singel i det meste av livet mitt. Jeg har også hatt forhold på et par måneder, og dated av og til. Jeg har faktisk bare møtt drittsekker, og blitt såret hele mitt voksne liv, men jeg ga jo ikke opp å møte menn, jeg visste at det fantes en der ute som ikke var drittsekk. Så da jeg møtte min mann var jeg først veldig mistenksom av all den oppmerksomheten og all den ømheten og omtanken han ga til meg. Etterhvert så skjønte jeg at han faktisk mente det. Vi møtte hverandre og fant ut at våres liv hadde vært noenlunde like. Vi hadde på en måte "ventet" på hverandre og "lett etter" hverandre.. (prøver meg ikke på noe romantisk kliss egentlig) Ja, vi har jobbet og jobber med forholdet begge to, fordi vi ønsker å være sammen. Vi har begge vært vant til å være single og på en måte vant til å gjøre hva vi ville. Samtidig jobber vi for vårt forhold fordi vi ønsker å dele livet sammen. For utenforstående høres kanskje ikke dette ut som noe spesielt, men for meg og min mann så er det veldig spesielt. Så det å bli sammen med en som har vært singel lenge er ikke nødvendigvis noe negativt. Det er jo bare smigrende, at noen vil og tør satse noe på deg, i stedenfor på flyktige forhold. Hilsen meg som snart skal få reg. seg.
AnonymBruker Skrevet 9. august 2010 #18 Skrevet 9. august 2010 Bortsett fra noen useriøse "forhold" fra jeg var 16 til 18 år, som varte i 3-4 måneder hver gang, var jeg sammen med en i 3 år (mens jeg gikk på høgskole). Vi var samboere i 2,5 år. Han jeg er sammen med nå har hatt enda flere useriøse "forhold" på gang, fra han var 16 år, toppen 2 måneder hver gang før han ble sammen med ei da han var 21. De var sammen i 2 år og bodde sammen i nesten 1 år. Jeg kjente han før han ble sammen med henne. Han ble bl.a. mer forståelsesfull etter det forholdet, flinkere til å ta hensyn til andre og backer ikke unna så fort han lukter litt uoverenstemmelser. Håper at jeg også har forandret meg litt til det positive etter mitt samboerskap. Jeg synes i hvert fall at jeg lærte endel av det. Jeg synes det er bra at vi har ganske lik erfaring... Tror ikke vi hadde fungert så bra hvis jeg aldri hadde hatt kjæreste før, mens han hadde vært nesten konstant i et eller annet forhold i mange år før vi møttes. Det er mye nytt vi møter sammen i dette forholdet, samtidig som vi vet litt om hva vi ønsker/ikke ønsker av en partner.
Daniel84 Skrevet 9. august 2010 #19 Skrevet 9. august 2010 Jeg er 25 år, og har aldri hatt et særiøst forhold. Hva er problemet med det egentlig? Har trivdes som singel, og har egentlig ikke vært interessert i en kjæreste.. Betyr ikke at jeg ikke hadde vært en bra kjæreste når jeg hadde fått meg dame fordi
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå