Rett før jeg knekker...

[royaltrux]

Jeg er alenemor, og har et barn på 9 år. Som sagt jeg har aleneansvar for han, og har heller ikke familien her siden jeg er fra utlandet. Jeg var gift med en nordmann men har skilt meg et år siden, derfor er det litt uaktuelt å spør de i den familien å står barnevakt og sant. (Han jeg var gift med er ikke barnefaren.)

Tidligere i år skaffet barnevernet en kjempe bra besøkshjem til guttungen. Det trengt jeg virkelig, og de var snille og grei med en stabilt, livlig og fine miljø hjemme.

Men etter guttungen min forsto at jeg skal ikke være med har det vært en kamp. Han VIL IKKE gå. Mange ganger måtte jeg dra han med makt ut til bilen deres. Han har aldri vært villige til å dra fra meg bare for det grunn, at han like seg best hjemme med meg.

Neste helg skal jeg reise litt. Ikke langt, men er borte en helg. Derfor hadde jeg ordnet med besøkshjemmet. Som regel snakker jeg med barne flere ganger før han reiser der om hva skal skjer, hva tid det skal skjer å unngå sjokk osv.

Nå har jeg fortalt at han skal bort neste helg. Nei, han nektet helt. Og han er som regel alltid en blig od lydig gutt, men akkurat dette er det umulig å snakke med han om.

Siden det er bare oss 2 jeg vet han sliter med angst og liker ikke at jeg reise i fra han. Det er sjelden jeg gjøre det. Men jeg har bestilt billetter allerede til neste helg.

Det som jeg lurer på er:

Hva dere hadde gjørt?

og

Synes du det er upasselig om jeg spør hun som var tidligere svigermor (som jeg fremdeles har god kontakt med)?

Jeg har egentlig ikke kontakt med eksen min, selv om gutten har litt, men føler meg ukomfortabel å spør han for han har sitt eget liv liksom.

Jeg tror jeg må akseptere at dette besøkshjem rett og slett går ikke. Jeg har ikke krefter til å gå til krig hver eneste gang. Og han er ikke en vanskelig gutt, så jeg lurer om jeg må nesten respketere hans følelser her.

Jeg er veldig lei meg og veldig stresset akkurat nå, håper at noen klarer komme med forslag, er veldig takknemlig.

[tingeling]

Hei

Så bra at du har fått hjelp med å skaffe besøkshjem!

Hva om du spør gutten om det er noen andre han kunne tenke seg å være hos neste helg? Har han en venn som han kan overnatte hos?

Så kan dere øve mer på det med besøkshjem siden. Og så hadde jeg snakket med barnevernet om de hadde noen råd. Det e mange som har brukt besøkshjem før, og det er sikkert mange barn som har reagert akkurat som gutten din.

Hvis det blir slik at gutten skal overnatte hos en venn så er det nok lurt å snakke litt med foreldrene til vennen på forhånd, slik at de er forberedt hvis gutten din ombestemmer seg i siste liten. da kan de hjelpe deg med å oppmuntre han til å bli.

Håper at det løser seg for dere!

tingeling

[Gjest gjesta]

Her har du tydligvis et problem. Jeg kan tenke meg en av følgende årsaker:

At han faktisk er for bundet og knyttet til deg.

At han generelt har angst for å overnatte borte.

At han ikke tives i besøkshjemmet.

Jeg har vært alene fra mine var nyfødt og 3 år. De ble etter hvert vant til å overnatte hos faren sin. Hos besteforeldre overnattet de veldig sjeldent. De overnattet hos venner fra tidlig barnehagealder og vice verca. Det var aldri noen problemer.

Sønnen min hadde en bestekamerat som aldri overnattet borte før han var en 13-14 år. Er usikker på årsaken, men aksepterte at sånn var det.

Hva med å snakke med helsesøster eller PPT?

Det er ikke helt bra at han kun knyttes og blir så til de grader avhengig av deg.

Vet du hvorfor han ikke vil være hos besøkshjemmet?

Jeg tror du rett og slett trenger å snakke med noen om problemstillingen. Du trenger et eget liv (flott at du har fått besøkshjem) og sønnen din trenger å kunne hanskes med livet uteom det han har med deg.

[Gjest Gjest]

Dersom barnet ditt ikke hadde kontakt med sin biologiske far så oppfattet han gjerne din eksmann som sin far. Jeg vet ikke hvor lenge dere var gift. Det kan være at din sønn opplever det som om han har mistet sin far og at han er livredd for at du også skal forsvinne dersom du reiser bort. Har du pratet med ham om det? Har du fortalt ham at du kommer tilbake og ikke har tenkt å forlate ham? Det kan være din eks også er knyttet til ditt barn og ønsker å ha kontakt med ham. Jeg synes ikke han trenger å miste den tilknytningen selv om dere har bestemt dere for å skille lag. Svigermoren din så gjerne på barnet ditt som et barnebarn og ønsker å fortsette kontakten. Jeg synes du bør snakke med dem om det. Kansje dem ikke tørr å spørre. Også må du snakke med barnet ditt om skillsmissen. Det kan være det har gått mer inn på ham enn du tror. Det legges for mye vekt på biologi i dagens samfunn synes jeg. Omsorg gjennom flere år burde vektlegges mye mer.

[Gjest Gjesta]

Enig med gjest over! Det er mye bedre å spille på deres naturlige nettverk enn på et betalt besøkshjem. Hvis det lar seg gjøre. Om du spør på en forsiktig måte risikerer du ikke annet enn et nei

[:-) anna]

Jeg synes ikke det er noe i veien for å spørre svigermor. Det er da lov å spørre, om man gjør det på en ordentlig måte. Du kan jo være åpen, og si at dersom hun synes det blir dumt så må hun bare si det.

Men når det er sagt så kan det jo godt være hun blir kjempeglad. Og hvem vet.. om det fungerer kan jo kanskje de bli et slags besøkshjem for han.

For øvrig så står det veldig respekt av den jobben du gjør!!

[royaltrux]

Dersom barnet ditt ikke hadde kontakt med sin biologiske far så oppfattet han gjerne din eksmann som sin far. Jeg vet ikke hvor lenge dere var gift. Det kan være at din sønn opplever det som om han har mistet sin far og at han er livredd for at du også skal forsvinne dersom du reiser bort. Har du pratet med ham om det? Har du fortalt ham at du kommer tilbake og ikke har tenkt å forlate ham? Det kan være din eks også er knyttet til ditt barn og ønsker å ha kontakt med ham. Jeg synes ikke han trenger å miste den tilknytningen selv om dere har bestemt dere for å skille lag. Svigermoren din så gjerne på barnet ditt som et barnebarn og ønsker å fortsette kontakten. Jeg synes du bør snakke med dem om det. Kansje dem ikke tørr å spørre. Også må du snakke med barnet ditt om skillsmissen. Det kan være det har gått mer inn på ham enn du tror. Det legges for mye vekt på biologi i dagens samfunn synes jeg. Omsorg gjennom flere år burde vektlegges mye mer.

←

Mange ting som jeg skal ta inn til meg her, men må bare forklare litt næmere at jeg legge ingen vekt på biologi her, jeg bare gjør det som er naturlig. Vi var gift i 3 år, og forholdet som de har nå består av at de hilse på hverande av og til men ikke mer. Jeg står fritt åpent for alt, og har fortalt eksen min at det er bare å ringe og avtale noe som helst, noen tid som helst, har verken nektet han eller noen andre adgang til sønnen min eller snakket styggt om han til sønnen min. Så her er det mer han eksen som har bestemt at de skal ikke har et forhold lenger. Jeg tviler ikke på at det har hatt konsekvenser og vært vondt for sønnen min.

[royaltrux]

Jeg synes ikke det er noe i veien for å spørre svigermor. Det er da lov å spørre, om man gjør det på en ordentlig måte. Du kan jo være åpen, og si at dersom hun synes det blir dumt så må hun bare si det.

Men når det er sagt så kan det jo godt være hun blir kjempeglad. Og hvem vet.. om det fungerer kan jo kanskje de bli et slags besøkshjem for han.

For øvrig så står det veldig respekt av den jobben du gjør!!

←

Hei og takk for tankene dine!

Jeg bestemt meg for å spørre svigermor, da fortalt jeg akkurat hvordan det var, og hun var bare glad for å har han på besøk, og det hørt jeg på stemme også, det var ikke slik at hun bare sa "ja" for hun følte seg presset. Så det var en bra løsning.

Jeg må tar kontakt med barnevernet og sette opp møte for å ta opp angående besøkshjem for jeg ser at det fungere ikke. Kanskje det var bedre om han kunne bor nærmere, vet ikke helt.

Men jeg vil helst ikke spør henne for mye, jeg vet at det har skapt problemer i hennes familien siden det var "meg" som skilt meg med sønnen hennes og alle de andre vil helst ikke har noe mer med meg å gjøre. Så jeg har ikke lyst å være en belastning for henne.

[royaltrux]

Her har du tydligvis et problem. Jeg kan tenke meg en av følgende årsaker:

At han faktisk er for bundet og knyttet til deg.

At han generelt har angst for å overnatte borte.

At han ikke tives i besøkshjemmet.

Jeg har vært alene fra mine var nyfødt og 3 år. De ble etter hvert vant til å overnatte hos faren sin. Hos besteforeldre overnattet de veldig sjeldent. De overnattet hos venner fra tidlig barnehagealder og vice verca. Det var aldri noen problemer.

Sønnen min hadde en bestekamerat som aldri overnattet borte før han var en 13-14 år. Er usikker på årsaken, men aksepterte at sånn var det.

Hva med å snakke med helsesøster eller PPT?

Det er ikke helt bra at han kun knyttes og blir så til de grader avhengig av deg.

Vet du hvorfor han ikke vil være hos besøkshjemmet?

Jeg tror du rett og slett trenger å snakke med noen om problemstillingen. Du trenger et eget liv (flott at du har fått besøkshjem) og sønnen din trenger å kunne hanskes med livet uteom det han har med deg.

←

Ja, jeg har hjelp i de retninger, så jeg skal tar snart kontakt å se på de i lag med de, og hører med de hva vi burde gjør. For som fulltids student, og alenemor, det går ikke for meg ät jeg ikke har noe avlastning jeg kan ser fram til.