abort

[messy]

Men jeg synes likevel at det å drepe disse fostrene, jeg synes heller de kan velgfe å adoptere dem bort. Selvsagt er det vondt og vanskelig å adoptere bort et barn, men jeg synes det er mye mer omsorgsfult eog mye mindre egoistisk, enn bare å drepe det.

←

I Norge har man lov og ressursser til å foreta aborter. I land der fattigdommen er stor og tenåringsfødsler høy er det mye mer barn som blir satt opp for adopsjon. De fleste slike barn går en ublid skjebne i møte, og det er bare en brøkdel som faktisk blir adoptert. Så da tenker jeg at av alle disse uønskede barna som finnes i verden, bør vi lage flere? I mitt hode tenker jeg også da at disse barna som kunne blitt abortert tar plassen til andre barn, der mødrene ikke hadde den sjansen, selv om jeg vet at dette er totalt irrasjonellt. :kgblunk:

Edit: skriveleif

Endret 26. november 2006 av messy

[Eve Luna]

Jeg er for selvbestemt abort.

Trodde aldri det kunne hende meg, før jeg ble uønsket gravid. Jeg var absolutt ikke klar for å bli mor. Og i den vanskelige situasjonen jeg var i så møtte jeg en legevikar som forsto ikke min beslutning om abort og prøvde å overbevise meg om å beholde barnet. Følte meg helt knekt etter møte med henne.

Det virker for meg som om abortmotstandere mener at kvinner som tar abort tar så lett på det. Jeg syntes at abort var noe av det verste jeg måtte gå gjennom. Og spesielt ukene etterpå var vanskelige. Og jeg har sverget at jeg aldri vil foreta en abort igjen.

Det finnes mange gode grunner til å foreta en abort. Jeg kan godt forstå abortmotstandere som ønsker å beskytte et ufødt barn, men det virker for meg som om de tror at deres tro er det eneste riktig. De kjenner ikke disse kvinner de protesterer mot og deres liv.

Er det riktig å ødelegge et liv for å skape et nytt?

Abort bør ikke brukes som prevansjon. Alle som går gjennom en abort bør få informasjon om andre prevansjonsmidler og også tilbud om samtale terapi.

[FantasDick]

Jeg er for abort. Synes man skal få bestemme over sin egen kropp selv. Jeg synes ikke at fosteret har noen "rett" til å få leve; hadde det ikke vært for oss kvinner så hadde heller ikke fosteret blitt til i utganspunktet.

Jeg har tatt abort èn gang, kirurgisk i 12. uke, og det var helt ok. Jeg hadde ingen smerter, hadde det helt fint på sykehuset, og slet ikke psykisk etterpå. Jeg hadde hørt så mange skrekkhistorier om at man kom til å bli psyksik nedbrutt og ødelagt i flere mnd etterpå, at man kom til å angre seg og føle det som om man har drept noen, etter aborten, så jeg trodde det var noe galt med meg som ikke følte noenting. Bare lettelse, og at det jeg hadde gjort var helt greit.

[Gjest Gjest]

Jeg synes det er trist å lese om hvor mange som er for selvbestemt abort. Kvinnen har rett til å bestemme over sin egen kropp, men blir et barn unfanget, er det et selvstendig individ, og ikke kvinnens eiendom, ikke kvinnens kropp.

Jeg ser at folk synes det er mange ulike situasjoner og tilfeller som spiller inn, men de kan ikke undergrave at man tar et liv, samme hva grunnen er til dette. Det er ekkelt å lese hvordan dere forsvarer at man tar liv. Hvem har satt oss til herre over å ta liv? Og hvem har rett til å definere at før den og den uka, så er fostrene ikke barn av betydning, bare en celleklump? Barnet er et levende vesen, fra det blir unnfanget, et menneske, og kan ikke sammenliknes med noen maur, som det så usaklig ble nevnt i et tidligere innlegg.

Og å utvide abortgrensen, da er hvertfall fostrene som ørsmå mennesker. Jeg skjønner ikke hvorfor ikke folk opplever dette som å drepe barna sine, i like stor grad som om de skulle gjort det etter at de var født? Er det plutselig mer akseptert, fordi det mer sees på som et medisinsk inngrep, og ikke et drap?

Ei skriver her at hun ikke synes fosteret har noen rett til å leve. Og ingen reargerer. Er det noen mennesker som ikke har rett til å leve? Til og med mennesker som ennå ikke har rukket å gjøre noe galt? Vær så snill å svar meg på dette hvertfall?

[Knøttet]

Jeg er ikke for selvbestemt abort, utenom i spesielle situasjoner som f.eks voldtekt.

Jeg synes det blir veldig galt å kalle Rosa Mirabella for religiøs tulling og kristen bedreviter, bare fordi hun sier hun er kristen og imot abort!

Jeg er som sagt selv imot abort, men er verken kristen, religiøs eller bedreviter, det er da lov å ha egne meninger?!

Jeg hadde aldri hatt samvittighet til å ta livet av en liten spire ...

Forresten overraskende mange som har tatt abort her, eller kjenner mange som har tatt abort

[Gjest Gjest]

Jeg er for selvbestemt abort frem til uke 12, men jeg er imot at denne fristen skal utvides ytterligere. Jeg synes at håndhevingen av denne fristen bør være strengere enn den er i dag. I tilfeller hvor en kvinne oppdager at hun er uønsket gravid etter at fristen er gått ut bør hun ha krav på spesiell oppfølging under svangerskapet og eventuelt få veiledning med tanke på adopsjon. Ergo er jeg imot senabort pga ting som passer inn i samlebetegnelsen "sosiale årsaker", med mindre det dreier seg om voldtekt/incest etc.

←

Jeg skjønner ikke helt hvorfor du bestemt setter grensen ved 12 uker. Det er ikke noe medisinsk som gjør at uke 12 skiller seg ut.

[Gjest Gjest]

Jeg synes det er trist å lese om hvor mange som er for selvbestemt abort. Kvinnen har rett til å bestemme over sin egen kropp, men blir et barn unfanget, er det et selvstendig individ, og ikke kvinnens eiendom, ikke kvinnens kropp.

Jeg ser at folk synes det er mange ulike situasjoner og tilfeller som spiller inn, men de kan ikke undergrave at man tar et liv, samme hva grunnen er til dette. Det er ekkelt å lese hvordan dere forsvarer at man tar liv. Hvem har satt oss til herre over å ta liv? Og hvem har rett til å definere at før den og den uka, så er fostrene ikke barn av betydning, bare en celleklump? Barnet er et levende vesen, fra det blir unnfanget, et menneske, og kan ikke sammenliknes med noen maur, som det så usaklig ble nevnt i et tidligere innlegg.

Og å utvide abortgrensen, da er hvertfall fostrene som ørsmå mennesker. Jeg skjønner ikke hvorfor ikke folk opplever dette som å drepe barna sine, i like stor grad som om de skulle gjort det etter at de var født? Er det plutselig mer akseptert, fordi det mer sees på som et medisinsk inngrep, og ikke et drap?

Ei skriver her at hun ikke synes fosteret har noen rett til å leve. Og ingen reargerer. Er det noen mennesker som ikke har rett til å leve? Til og med mennesker som ennå ikke har rukket å gjøre noe galt? Vær så snill å svar meg på dette hvertfall?

←

bra skrevet!

lurer på om det finnes kjerringer der ute med en liten skoleklasse på samvittigheten.

sjukt.

hilsen

M24

[Gjest Nattblomst]

Jeg er for selvbestemt abort.

Samtidig vet jeg ikke om jeg hadde klart å gjennomføre en abort selv... Tror nok ikke det.

[Gjest Madam Felle]

Jeg er for selvbestemt abort, for det er tross alt kvinnens kropp.

[Gjest Gjesta]

Jeg er vel sånn egentlig for selvbestemt abort, men jeg synes det er jævlig, og ville aldri gjort det selv

[Wayah]

Jeg er for lovlig selvbestemt abort, det finnes situasjoner hvor svangerskapet bør avsluttes, både av medisinske og sosiale årsaker.

Når det er sagt, skulle det ha vært en temmelig ekstrem situasjon(type voldtekt eller at jeg og barnet uansett ville dø hvis ikke jeg avsluttet svangerskapet) før jeg selv ville ønsket å ta abort, for meg personlig ville det være å ta et liv, uansett hvor tidlig i svangerskapet jeg var. Jeg støtter de venninnene jeg har som har tatt abort fullt ut, de har vært i forferdelig vanskelige situasjoner. Jeg mener det må være opp til hver enkelt kvinne/hvert enkelt par å bestemme.

Noen nevner press fra kjæreste/mann/samboer for å få jenta/kvinnen til å ta abort, dette er forferdelig! Et alvorlig psykisk overgrep spør du meg. For meg er det imidlertid et like stort overgrep hvis jenta/kvinnen velger å ta abort mot barnefarens vilje(selvfølgelig gjelder dette bare hvis ikke det er snakk om voldtekt el.l.). Tenk så fullstendig makteløs han må føler seg når barnet hans blir drept uten at han engang har rett til å uttale seg :cry:

Jeg har ingen forslag til hvordan det eventuelt skulle løses, som mange sier, det er kvinnen som må bære frem barnet. Men prøv å sette dere i situasjonen hvor det er ingenting dere kan gjøre for å redde barnet deres...

For de fleste av oss er tydeligvis abort et forferdelig vanskelig tema, men jeg tror det er viktig å skille loven og personlig tro/filosofi/etikk, nettopp fordi vi er forskjellige og har forskjellige meninger.

[Gjest Gjest]

I mot. Det er mord. Å ta et liv er mord. Et foster lever.

←

En blomst lever også....er det mord å plukke den?

Desverre lever et foster før 12 svangerskapsuke på lik linje som en plante. Uten utvilket hjerne er det ikke i stand til å føle smerte! Akkurat som er plante!

[Gjest Gjest]

Jeg er for selvbestemt abort, men jeg skulle vært i en rimelig fortvilet situasjon før jeg tok abort selv. Jeg tror ikke det er noe lett valg, på den annen side er det kanskje en "lettelse" å kunne ta abort om man blir gravid under helt feil omstendigheter, noe som gjør valget forsvarlig og enklere i noen tilfelle.

Ønsker meg ikke barn spesielt selv, men har samboer, og om tilfeldighetene skulle gjøre oss gravide ville det vært riktig for oss å beholde barnet. Forsåvidt i nesten alle situasjoner, nå som jeg er nesten 30, ville det vært vanskelig for meg å argumentere ovenfor meg selv for abort - jeg er trygg og selvstendig og har det økonomisk og karrieremessig ok/bra, så selv om jeg hadde vært singel og ble gravid etter en ons (noe som lite trolig ville hendt meg), ville jeg helst beholdt barnet.

[Gjest =tentacle=]

En blomst lever også....er det mord å plukke den?

Desverre lever et foster før 12 svangerskapsuke på lik linje som en plante. Uten utvilket  hjerne er det ikke i stand til å føle smerte! Akkurat som er plante!

←

Hvis jeg bedøver deg godt, er det greit å drepe deg da? Siden du ikke vil føle smerte?

Det er ikke slik at det plutselig dukker opp en hjerne i 13. uke, eller ved fødsel. Nervesystemet utvikles gradvis, og fostre på 12 uker har hjerne, og kan reagere på ytre påvirkninger. De kan neppe "føle at de lider", men de lever et aktivt liv der inne på sine premisser.

Topic:

Jeg er for nåde for personer som kommer i en svært belastende situasjon om de bærer fram barnet.

Jeg er imot de fleste aborter som foretas.

Jeg mener det er helt feil å kalle et foster verdiløst for å rettferdiggjøre at en ikke trenger å tenke på flere enn seg selv når en får to blå streker på graviditetstesten.

Jeg skulle ønske at vi kvinner var flinkere til å forvalte dette ansvaret når vi ble gravide, og at både kvinner og menn tok dette såpass på alvor at vi ikke hadde ubeskyttet sex i respekt for hva som kan bli resultatet.

På veien fram til i dag har vi også "mistet" retten til å få barna våre. I dag er det helt greit og fullt forståelig å presse en kvinne til å ta abort fordi hun såvidt har startet på sin utdannelse, eller for en barnefar å si at hun ødelegger livet hans ved å bære fram barnet. (Og barnefar får støtte av "folkemeningen", gravide er nemlig til fare for menns trivsel, menn vil styre lommeboken sin selv.) Og friske, ressurssterke kvinner gråter seg gjennom aborter fordi de føler at de ikke har "nok" å gi barnet sitt. Barn har blitt så hellige at hvis ikke det var planlagt, barnefar jubler, en har god jobb og er i nøyaktig rett alder, så er det slemt mot barnet å føde det

[Gjest Gjest_rita_*]

Ble gravid etter onenight, så ikke på abort som noe alternativ, flere år senere med p-pille trodde jeg det hadde skjedde det igjen. Men da så jeg ingen annen mulighet enn abort.... Var heldighvis ikke gravid, men hadde jeg vært det....

Skjønner fortsatt ikke at jeg kunne tenke å ta abort, men i hodet mitt var det sånn... barnet kommer til himmelen uansett!

[Gjest StockDama]

jeg er for abort

http://capmag.com/article.asp?ID=4833

"Analogously, seeds can become mature plants--but that hardly makes a pile of acorns equal to a forest."

[Gjest -eline-]

Jeg er for selvbestemt abort.

[Gjest koffeine]

Hadde egentlig tenkt å ikke skrive noe i denne debatten fordi jeg synes temaet er så vanskelig. Men etter å ha lest noen av innleggene, klarer jeg ikke å la være.

Jeg synes det er urovekkende at mange kvinner i dag synes det er en selvfølge å være for selvbestemt abort. Når man uttrykker seg slik, kan man umulig ha reflektert særlig over saken? For det er et uhyre vanskelig tema synes jeg, og det kan umulig være en selvfølge å avbryte et menneskeliv. For det er jo det man gjør, det er ikke til å komme forbi. Det er ikke slik at når et foster er 12 uker, går det plutselig over fra å være en celleklump til å bli et menneske.

Jeg er fullstendig enig i at kvinner skal få bestemme over sin egen kropp, jeg betrakter meg selv som feminist og er ikke religiøs. Men her er det snakk om en kropp til, som ikke får mulighet til å bestemme noe som helst. At mange velger abort fordi barnet ikke passer inn med karriere eller liknende, synes jeg er forferdelig egoistisk, og ikke minst et problem for samfunnet vårt. Vi trenger jo faktisk flere barn i dette landet, og det hjelper ikke at bortimot en fjerdedel av alle svangerskap ender i provosert abort.

[Amber]

Det virker for meg som om abortmotstandere mener at kvinner som tar abort tar så lett på det. Jeg syntes at abort var noe av det verste jeg måtte gå gjennom. Og spesielt ukene etterpå var vanskelige. Og jeg har sverget at jeg aldri vil foreta en abort igjen.

Det finnes mange gode grunner til å foreta en abort. Jeg kan godt forstå abortmotstandere som ønsker å beskytte et ufødt barn, men det virker for meg som om de tror at deres tro er det eneste riktig. De kjenner ikke disse kvinner de protesterer mot og deres liv.

←

Jeg synes dette var så bra skrevet...Jeg har brukt ca ni mnd på å bearbeide det jeg har gjort. Og jeg vet også at jeg aldri vil kunne klare å gjøre noe sånt igjen. Aborten er noe av det tyngste og vanskeligste jeg har vært igjennom. Samtidig ser jeg at det var det riktige valget; for absolutt alle parter involvert i min historie, og ikke minst meg selv. Men det gjør det ikke noe lettere å bære. Men man lærer seg å leve med det; og jeg for mi del må nok bare akseptere at det alltid vil være et lite tomrom i meg pga dette.

Så jeg kan ikke si noe annet enn at jeg er for. Men at det burde være restriksjoner på det er helt klart.

12 uker er vel bare et tall som er satt, uten at det i seg selv betyr hverken at det ikke er "liv" før det, eller at det er det etterpå.

Men man aner virkelig ikke hva man snakker om før man har vært oppe i det selv...

[Gjest Snuske]

Er for selvbestemt abort, men det skal ikke brukes som et prevensjonsmiddel.

Men, det er en forferdelig avgjørelse å ta, og jeg unner ingen å havne i den situasjonen.