Doktorgrad når man ikke er helt sikker

[spinnvil]

Vel, er i en litt kinkig situasjon. Har vel mer eller mindre fått tilbud om en doktorgradstilling. Denne innebærer at jeg endrer litt på retningen i forhold til det jeg er utdannet som.

Dilemmaet er at jeg ikke er helt sikker på om dette er jobben for meg, og en doktorgrad er jo ikke bare bare å hoppe av heller. Dumt for meg og dumt for oppdragsgiver som får lite igjen for pengene som er spyttet inn i potten dersom jeg begynner i jobben men slutter fordi jeg ikke trives.

Jeg har tenkt å be veileder om mer info om selve graden og litt bakgrunnsinfo om emnet, kanskje det blir lettere å bestemme seg da. Jeg blir sprø av å tenke på dette.

Det hjelper jo ikke så mye at jeg er desperat etter å komme meg bort fra deltidsjobben jeg har for tiden (som sikkert flere har skjønt )

Har noen råd å komme med i denne situasjonen? Har noen vært i samme situasjon, og hvordan kom du fram til et svar?

[Gjest Meep]

Du kan sette opp en pro et contra argumentoversikt (ja, jeg holder på med ex-phil...)

Nei, du må nok bare dukke litt ned i deg selv og kjenne på motivasjonen. Hvis ikke den er der, så er det kanskje ikke så lurt.

[Gjest Deception]

Det går faktisk an å hoppe av om du ikke skulle finne deg til rette. Men jeg må også si at veien blir til mens du går, og at du i stor grad kan forme din egen hverdag, også innenfor rammene til fastsatte prosjekter.

Jeg ble ferdig med en doktorgrad nå i vår, og vil absolutt anbefale det, selv om jeg til tider har vært veldig ambivalent med hensyn til om jeg faktisk vil drive med forskning i fremtiden. Men jeg har lært å se ting i et litt kortere perspektiv.

[Mandel]

Jeg har også hatt tilbud om å ta doktorgrad, men har valgt å takke nei. Jeg begynte på universitetet rett etter videregående og var ferdig med 5 årig mastergrad i vår. Før var jeg ganske bestemt på at jeg skulle ta en doktorgrad, men ble etterhvert usikker. Fant ut at det kunne være greit å prøve seg i en vanlig jobb først for ikke å gro fast i universitetsmiljøet uten å ha prøvd noe annet. Har nå en jobb som er veldig relevant for utdanningen min, og er veldig fornøyd med valget jeg gjorde. Det er jo ikke noe problem å ta doktorgrad seinere hvis jeg finner ut at det er det jeg vil.

[ashera]

Slik du skriver, høres det ut som om du skal gå inn i et eksisterende prosjekt og ikke lage prosjektbeskrivelse selv, siden du har fått "tilbud" om dette. Ellers vil jo slike stillinger vanligvis avgjøres i konkurranse med andre.

Når det er sagt, syns jeg ikke du skal ta for lettvint på å gå inn i en slik stilling (det er vel nettopp fordi du tar dette alvorlig at du spør her)? Ja, det går an å hoppe av. Samtidig er det slik at bak deg i køen står det sikkert et tosifret antall motiverte og kvalifiserte kandidater, medmindre du har en svært spesiell og ettertraktet kompetanse som få andre har. Derfor er det å ta imot en stipendiatstilling noe som burde forplikte i større grad enn andre jobber, synes jeg. Har hørt noen avhoppere som rettferdiggjør seg selv med ",jaja, selve graden er nå ikke så viktig for meg, da...". Det syns jeg er et feil fokus. Poenget er at man får betalt for å utføre et prosjekt. Gjør man ikke jobben sin da, får ikke institusjonen igjen for sin investering i vedkommende. Om ikke graden er viktig for den det gjelder, er den viktig for institusjonen. Så jeg syns man bør tenke seg nøye om før man går inn i en slik stilling.

Du gjør helt riktig i å be om mer opplysninger, og sette deg inn i alt tilgjengelig bakgrunnsstoff.

Å få sjansen til å ta et doktorgradsstudium er et stort privilegium - det skjønner jeg mer og mer nå som jeg er i sluttfasen med mitt arbeid, og jeg skriver under på det Deception sier. Derfor skal man ha respekt for det å begynne på noe slikt.

[Gjest Gjest]

meget gode svar over, men jeg ber deg også huske på at du må tenke på hva slags jobb de fire årene med doktorgrad kan gi deg? Utdanner du deg til noe du vil jobbe med? Og finnes det jobber å få på det nivået? Jeg har ikke fulgt deg og hvet lite om din utdanning og nåværende problemer med å finne passende jobb, men det er verdt å tenke over om denne doktorgraden hjelper deg til rett sted eller ei.

Søk så mye informasjon som mulig, være helt ærlig med veileder, tenk over om du blir sittende i team eller alene, (det siste blir fort ensomt ettersom alle gamle kjente på universitetet slutter)

I utgangspungtet så annbefaler jeg ingen å gå rett i doktorgrad fra baclor/hovedfag, for det er verdifult, og godt å ha jobbet litt. Men av og til så byr det seg muligheter, og da må en kunne tilpasse seg de.

lykke til!

[Gjest gjesten]

Jeg tenkte tidligere på å ta en doktorgrad etter hovedfaget, og gjorde som første gjest her sa og satte opp pro/ contra

Det som jeg la mest vekt på (etter råd fra andre som tar graden) var hvordan jeg trivdes med hovedfaget (skrivingen av oppgaven, faglig forståelse av metode og teorier) og personlige egenskaper (trives foran et publikum/ undervisningssituasjon, utadvendt/ kontakt med mange personer ifm intervjusituasjon etc).

Et annet argument som også gjorde seg gjeldende for meg var at jeg ikke klarte å knytte meg til en annen forskningsinstitusjon enn Universitetet. Jeg håpet på å være i et forskningsmiljø hvor flere av de ansatte hadde vært i nærheten av temaet mitt slik at man kunne få noen å ta en skikkelig diskusjon med. Dette savnet jeg veldig under hovedoppgaven.

[spinnvil]

Takker for mange svar.

Jeg har ikke lyst å takke ja til denne stillingen dersom jeg ikke er 100% motivert, fordi jeg syns en slik stilling er litt spesiell. Jeg syns ikke man skal hoppe av en phd bare fordi motivasjonen mangler, syns man må ha bedre grunner enn som så.

Har heldigvis fått en invitasjon til intervju på en annen jobb jeg syns ser interessant ut, så kommer ikke til å ta en bestemmelse før jeg hører fra dem. Det jeg egentlig ønsker mest, er å jobbe noen år før jeg eventuelt tar en doktorgrad. Da vet jeg mer om fagfeltet slik at jeg vet om jeg ønsker å jobbe innenfor det resten av livet. Jeg vil jo bare spesialisere meg innenfor et emne jeg brenner for.

[Gjest *Snart medlem*]

Jeg vil helt klart si at hvis du ikke er sikker, så la vær. Det krever at man er veldig motivert, er veldig disiplinert og strukturert, og at man fortsetter å jobbe selv når man stanger hodet i veggen og ikke forstår hvorfor man gjør dette og om man i det hele tatt egentlig egner seg for denne type jobbing.

Å ta en doktorgrad er inngangsporten til en videre forskerjobb, og hvis du ikke har ønske om å bli forsker, så er det ingen grunn til å ta en doktorgrad. Hvis du vurderer å bli forsker, men kanskje ikke har den rette motivasjonen/et klart prosjekt nå, bør du vurdere å jobbe med noe annet noen år før du søker stipend. Hvis du tar pause etter doktorgrad, kan du regne med at det blir vanskelig om ikke umulig å komme inn igjen i akademia.

[Gjest Gjest]

Å ta en doktorgrad er inngangsporten til en videre forskerjobb, og hvis du ikke har ønske om å bli forsker, så er det ingen grunn til å ta en doktorgrad.

←

[spinnvil]

Å ta en doktorgrad er inngangsporten til en videre forskerjobb, og hvis du ikke har ønske om å bli forsker, så er det ingen grunn til å ta en doktorgrad.

←

Nå er nå dette sikkert veldig forskellig fra fag til fag, men det er nå absolutt ikke slik i mitt fag eller min kjæres at en doktorgrad innebærer kun forskerjobber. Slettes ikke.

←