Min mann slår meg og barna!

[Trebarnsmor]

Nå har jeg ikke lest alle svarene så jeg vet ikke om jeg gjentar noe som andre har skrevet.

Jeg har aldri forstått meg på kvinner som risikerer ungenes liv og helse fordi de ikke tør å være alene.Tenk hvor flott du og dine barn kunne hatt det uten den psykopaten.

Jeg blir nødt å spørre deg et spørsmål:

Har han noen gang sagt at han aldri vil gjøre det igjen og at han er lei seg?

Du må regne med å høre litt "heavy" svar når du spør folk om slike ting på forum som dette.Alle er jo forbanna på at du godtar det.

Nei,jeg sier bare STIKK FØR HAN FÅR DERE NERVEVRAK

Du må oppsøke hjelp.Snakk med legen.Det er ikke du som skal skamme deg det er han

[Gjest Cruella]

Sier bare "Amen" til Robban's innlegg og gjentar hvor viktig det er å vise empati.

Men til deg som blir slått, har liten forståelse hvis du lar hensynet til materielle goder komme foran barnas og din egen sikkerhet.

Velger å tro at det ikke stemmer, men bare er et forsvar fra deg.

Lykke til!

Lisa-Beth

[Gjest Charlie]

Håper du har gått fra han nå. Har selv levd i et voldelig samboerskap i fem år. Han slo, dro meg etter håret, kastet gjenstander etter meg, kastet meg naken ut på gangen, stengte meg inne på badet, urinerte på meg og prøvde å kvele meg flere ganger. Han truet med å ta livet sitt og av barna. Jeg og mine to sønner på 5 og 7 år har nå klart å komme oss ut av det. Etter at barnevernet anmeldte han for grov vold mot sine barn begynte snøballen og rulle. Jeg la inn anmeldelse og han er nå dømt til 2 og et halvt års fengsel. Selv sliter jeg sterkt psykisk pga alt dette. Har fått diagnosen komleks post traumatisk stresslidelse men jeg får nå all mulig god hjelp. Jeg vil bare si til alle der ute som lever i et voldelig forhold at det er mulig å få hjelp. Det viktigste er å snakke med noen om det. En venninne/venn, foreldre, fastlege eller oen andre du stoler på. Vet selv hvor vanskelig det er å bryte ut av et slikt forhold. Man føler seg utrolig alene og man er kjemperedd. Den hjelpen jeg har fått av barnevernet har reddet meg. Mange kvier seg for å gå til barnevernet men de er faktisk ikke så ille. De har støttet meg hele veien. Jeg har mange tøffe år framfor meg men jeg bygger meg sakte opp igjen og får støtte fra alle jeg kjenner.

[Gjest Gjest]

TS: bruker han noe stoff, som for eksempel anabole steroider?

For det kan gjøre menn voldelige.

Har du snakket med han om dette? Sier han noe? Viser han anger? Forstår han at han har et stort problem? Er det noe han kan være villig til å gjøre noe med? Gå og oppsøke hjelp? Beroligende piller , eller noe?

Syns du burde sjekke om der finnes noen muligheter for forandring hos mannen din, siden dere har flere barn sammen, er det ille om dere må bryte.

Det finnes en del hjelp for menn som har disse problemene også. En artikkel jeg fant ved første søk, du kan jo prøve å finne noe på nettet, ringe rundt, prøv å få råd og hjelp forskjellige steder.

http://www.sinnetshe...delige_menn.htm

[Djungelvrål]

Mener du at jeg skal bare ta med barna å gå ut i 20 grader minus og slå opp telt kanskje? Livet er ikek enkelt for en som ikke har utdanning eller god råd!!

Ja det mener jeg bestemt du skal. Det er bedre enn at han tilslutt lager hjerneskade på dattera di. Kom deg bort. Det provoserer meg at du tar opp hvor bra han tjener osv. Hva faen betur det når han mishandler både deg og ungen jevnlig! Hjelper det med fin bil da liksom???????

[AnonymBruker]

Problemet er vel at hun, uten utdanning, uten nettverk osv, er et lett offer for neste psykopatmann. Slike kvinner ender som regel opp med en ny psykopat. Psykopatene leser desperasjonen i ansiktet hennes, og hun, trengende som hun er vil løpe i armene på den første og beste psykopaten.

Anonym poster: 31d78cd1dfa076ea6b3c0e9d2ee219d6

[Gjest Darthoven]

Ja det mener jeg bestemt du skal. Det er bedre enn at han tilslutt lager hjerneskade på dattera di. Kom deg bort. Det provoserer meg at du tar opp hvor bra han tjener osv. Hva faen betur det når han mishandler både deg og ungen jevnlig! Hjelper det med fin bil da liksom???????

Rolig nå..dette er 9 år siden.

[AnonymBruker]

Det er fordi du er den store stygge ulven forhold til barna dine. De kan ikke gjøre noe, men du kan! Vil du barna dine så mye vondt? Du må leve med hatet deres mot deg fordi du ble hos han resten av livet. Håper familien tar kontakt med barnevernet så de blir tatt fra deg og mannen.

Anonym poster: 84b35878bcc202ec07afc8872294db9b

[Gjest Line]

Det er uansvarlig av deg å ikke gå. Barna dine har ikke valgt å bli boende, de MÅ det fordi DU blir. Ta deg sammen og kom deg vekk, for helsen til barna dine sin skyld.

[QueenOfTheSidewalk]

Hvorfor drar dere opp tråder fra 2003??

[AnonymBruker]

Jeg er så sint på deg at du aner ikke!!!!

Hvordan kan du la barna dine gå gjennom dette. Jeg gikk gjennom et liv med en slik far, og han har ødelagt meg mentalt.

Jeg gruet meg til å dra hjem, var redd for å gjøre noe feil, det vil si, at han skulle bli sint på meg uten grunn. Visste aldri når og hva som skulle skje.

Da jeg var liten 5år, var jeg ute og lekte. Noen storunger (8år gamle gutter) prøvde å slå meg, jeg visste at de var større enn meg og jeg var jo bare en jentunge, så kastet steiner etter de, bare for at de skulle holde avstand slik at jeg kunne løpe inn. Dette hadde min far sett, og i det jeg ringte på døren, uviten om at han så det, åpnet han døren og slå meg med lekespaden min, også fikk jeg ris etterpå fordi jeg ikke beskyttet meg selv mot storungene. Det gjør så vondt å tenke på det ennå, griner her.

Jeg har blitt slått med spader, bøker, waiere, kabler, blitt kvalt, listen er uendelig. Og vettu hva, jeg sliten fortsatt med dette. Jeg er redd for menn, redd for folk, redd for å gjøre feil. Er i det hele tatt redd for å eksistere. Er så redd hele tiden. Men ingen vet det. Det verste er å være redd for å gjøre "feil", altså helt normale ting, bare være deg selv, og så bank for det.

Jeg bærer fortsatt nag for at moren min aldri gjorde noe før jeg var 16. Å leve i slik frykt i 16år, det er jævelig. Jeg skjønner ikke at noen kan la dette skje med barna sine. Jeg skjønner ikke at mamma lot det skje. En ordentlig mamma ville satt barna først. Reddet oss fra hans vrede.

Jeg hatet helgene. Haaaaaaaaatet de. Jeg hatet å gå hjem.

Jeg sitter igjen med store tillitsproblemer til alle mennesker, spesielt til min mor. Redsel for andre mennesker. Den redselen har gjort med så sosialt handikappet, at du aner ikke. Har bygd en mur rundt meg, og slipper ikke vennene mine inn. Slipper ingen inn. Det å tie problemet, det fjerner det ikke. Det gjør alt verre, og barnet mer ensomt.

Elsker samboeren min mer enn min mor. Uten han, er livet verdiløst.

Husk, all the money in the world cant buy you a new past.

Anonym poster: fa89eca0408acbfd1ccd4f599afac061

[AnonymBruker]

kjære deg! Du må komme deg vekk fra han. Du skylder barna dine det! Dette kan gå enda mye verre ( og det er ille fra før av). Hvordan type menneske kan klare og skade sitt eget uskyldige barn! En syk mann som trenger masse masse hjelp. Og det trenger han når verken du eller barna er til stede. Fortsetter du og være der med barna dine har du skyld i at han skader barna dine, fordi du ikke drar når du har mulighet! Du kan få masse av skylden for dette når barna dine blir eldre (med god grunn). Det handler ikke bare om deg og han og hvordan han oppfører seg mot deg. Dine barn blir oppdratt i det der, tror du de forstår hva som blir rett og galg ved å bli oppdratt sånn?Dette kan gå virkelig ille. Søk hjelp mens du kan!

Anonym poster: d2eb84d1fd8408af749d0479c7ea75b1

[Raven Emerald]

Jeg er så sint på deg at du aner ikke!!!!

Anonym poster: fa89eca0408acbfd1ccd4f599afac061

Hvorfor det?

kjære deg! Du må komme deg vekk fra han. Du skylder barna dine det!

Anonym poster: d2eb84d1fd8408af749d0479c7ea75b1

Hvordan vet du at hun ikke har flyttet for lengst?

Endret 13. desember 2012 av Raven Emerald

[fionel]

Dette er ni år siden.. Håper inderlig ts kom seg bort.. Men det får vi nok aldri vite, tror ikke akkurat hun er her inne å leser nå

[Gjest Eurodice]

kjære deg! Du må komme deg vekk fra han. Du skylder barna dine det! Dette kan gå enda mye verre ( og det er ille fra før av). Hvordan type menneske kan klare og skade sitt eget uskyldige barn! En syk mann som trenger masse masse hjelp. Og det trenger han når verken du eller barna er til stede. Fortsetter du og være der med barna dine har du skyld i at han skader barna dine, fordi du ikke drar når du har mulighet! Du kan få masse av skylden for dette når barna dine blir eldre (med god grunn). Det handler ikke bare om deg og han og hvordan han oppfører seg mot deg. Dine barn blir oppdratt i det der, tror du de forstår hva som blir rett og galg ved å bli oppdratt sånn?Dette kan gå virkelig ille. Søk hjelp mens du kan!

Anonym poster: d2eb84d1fd8408af749d0479c7ea75b1

Har ikke du heller fått med deg at denne tråden er fra januar/februar 2003? Det har flere skrevet. Selve problemstillingen er like aktuell idag også, dessverre. Jeg har arbeidet på krisesenter og anbefaler på det sterkeste at utsatte kvinner med og uten barn søker tilflukt der i første omgang. Der kan de få hjelp til det de måtte trenge, lege, advokat, politi etc.

Endret 13. desember 2012 av Arabella

[Miss moneypenny]

Ingenting i hele verden rettferdiggjør at et barn skal leve med voldelig forelder. Jeg blir skikkelig forbanna av å høre om mødre som godtar at deres barn blir utsatt for vold. Det er omsorgssvikt fra din side, og i mine øyne like ille som om det var du som slo barnet ditt. Beklager, men når du poster at ungene dine blir slått og du ikke vil gå så må du vente deg sånne reaksjoner.

Edit: så først nå at det var en gammel tråd.

Endret 13. desember 2012 av Miss moneypenny

[super-s]

Du må komme deg unna så fort som mulig, til tross for at han er god når han er i godt humør. Du må tenke på barna framfor noe annet. Det er helt sikkert ikke så lett når man er midt i situasjonen, men du har strengt tatt ingen valg. Jeg har vært en del innenfor psykiatrien, og svært svært mange av de jeg har møtt der har vokst opp med en mor eller far som var slik som mannen din er. De blir skadet for livet! Du sier datteren din ikke ble alvorlig skadet, og nei, hun ble kanskje ikke fysisk skadet, men de største sårene er de som ikke vises på utsiden. Hun kommer aldri til å glemme de gangene han har vært fysisk mot henne. Det er det hun kommer til å huske, ikke de fine bilene bilene og det fine huset.

Økonomisk vil det ordne seg for deg, så det skal ikke være noe problem. Du får kanskje ikke kjøre de nyeste og fineste bilene, men du vil få det til å gå rundt. Du får et tak over hodet til deg og barna, og dere får mat på bordet. Det som er viktig er at de kan føle seg trygge når de er hjemme.

Jeg vil anbefale deg å ta kontakt med et krisesenter. Der vil du få den hjelpen du trenger!

Vær så snill, gjør det for barna sin skyld.. De er uskyldige oppi det hele, og kommer til å bli skadet for livet hvis dette fortsetter, og kanskje vil hate deg for å ikke ha reddet dem fra sin voldelige far!

(Tenk på hvordan det gikk med lille Christoffer...Hadde bare moren gjort noe for å stoppe volden..)

edit: skrivefeil.

Endret 13. desember 2012 av super-s

[Gjest Eurodice]

Du må komme deg unna så fort som mulig, til tross for at han er god når han er i godt humør. Du må tenke på barna framfor noe annet. Det er helt sikkert ikke så lett når man er midt i situasjonen, men du har strengt tatt ingen valg. Jeg har vært en del innenfor psykiatrien, og svært svært mange av de jeg har møtt der har vokst opp med en mor eller far som var slik som mannen din er. De blir skadet for livet! Du sier datteren din ikke ble alvorlig skadet, og nei, hun ble kanskje ikke fysisk skadet, men de største sårene er de som ikke vises på utsiden. Hun kommer aldri til å glemme de gangene han har vært fysisk mot henne. Det er det hun kommer til å huske, ikke de fine bilene bilene og det fine huset.

Økonomisk vil det ordne seg for deg, så det skal ikke være noe problem. Du får kanskje ikke kjøre de nyeste og fineste bilene, men du vil få det til å gå rundt. Du får et tak over hodet til deg og barna, og dere får mat på bordet. Det som er viktig er at de kan føle seg trygge når de er hjemme.

Jeg vil anbefale deg å ta kontakt med et krisesenter. Der vil du få den hjelpen du trenger!

Vær så snill, gjør det for barna sin skyld.. De er uskyldige oppi det hele, og kommer til å bli skadet for livet hvis dette fortsetter, og kanskje vil hate deg for å ikke ha reddet dem fra sin voldelige far!

(Tenk på hvordan det gikk med lille Christoffer...Hadde bare moren gjort noe for å stoppe volden..)

edit: skrivefeil.

Denne tråden er fra rett etter nyttår 2003. Leser du ikke litt tilbake i tråder før du svarer? Vi får håpe det er gått bra med denne kvinnen og barna.

[Calypso]

EDIT: Så ikke at tråden var gammel.

Endret 13. desember 2012 av Calypso

[dobri123]

Rart å se hvordan mange trur det er så enkelt å bare gå, vi hadde ingen barn og hadde vært sammen kun et år. Men for meg var et år med vold alene med han ille nok, jeg hadde ikke penger, ikke sted å dra. Frem til jeg tok til meg motet sendte en melding til min mor med bilder av noen merker. Hun hentet meg og tingene mine, vondt var det, tøft og jeg turte ikke anmelde han. Det gjorde politiet for meg. Klarer jeg det, en ung jente uten verken jobb eller bosted på den tiden så klarer du det også.

Nå er jeg lykkelig samboer med verdens beste kjæreste, som ikke slår meg! Til tider er det tøffe tak, men jeg kommer meg igjennom det med god støtte fra familie og venner. Det blir bedre, det verste steget er å gå. Da bør du ha noen andre til stedet, det er da han slår mest. Kom ut av siste dagen med han med hjernerystelse, blåmerker over armer, hals og ben og bite merke i hodet. Takket være politiet gikk det ikke lenger!

Det er tøft, vanskelig og helt forferdelig å gå. Men det føles så mye bedre etterpå, snakker av ren erfaring.