Min mann slår meg og barna!

[Gjest Sara_]

Hei.

Dette er første gang jeg forteller dette til noen. Min mann slår meg og barna mine. Det er ikke snakk om slag som skader oss fysisk, men de er kraftige nok til å gi oss noen blåveiser her og der. Han er egentlig en veldig pliktoppfyllende og perfetk mann, men har et enormt temprament. Senest i går kveld slo han vår datter på fire år. Hun er redd faren sin og vil aldri være med han alene. For ett år siden tråkken han på henne og sparket henne bortover gulvet. Jeg reiste til legen, men ingenting alvorlig med henne. Men hun var opprørt. Han tjener godt med penger og er verdens beste mann og far når han er i det riktige humøret. Da blir t.o.m. vår minste datter på 4 år litt glad i ham. Men så kommer vreden tilbake og da tyr han til nevan. mange vil nok fortelle meg at jeg bør forlate han, men det er ikke bare lett. I tillegg til at han har velige negative sider har han også veldig positive sider. Vi har flere barn sammen og han stiller opp og er veldig prinsippfast. Alle i familien ser på meg som den store stygge ulven dersom jeg klager på han. Våre foreldre er perlevenner, og vi bor i et mindre øy-samfunn på vestlandet. Jeg har dessuten ingen jobb eller utdannelse. Jeg kan ikke bare gå min vei heller. Vi har to nye og dyre biler, et kjempestort hus og barna våre har alt de kan ønske av materielle goder. Men nå føler jeg at jeg nærmer meg bristepunktet.

Tusen takk til kvinneguiden for at jeg kan dele dette med flere!

Sara_

[Gjest Starya her]

For ett år siden tråkken han på henne og sparket henne bortover gulvet. Jeg reiste til legen, men ingenting alvorlig med henne. Men hun var opprørt.

Og hva fortalte du egentlig legen om hva som hadde skjedd med jenta?

Jeg tror du vet meget vel hva du bør gjøre. Forlate. Nei, det er ikke enkelt, men du har barn du skal tenke på. Man gjør det man må gjøre.

[Gjest sara_]

Mener du at jeg skal bare ta med barna å gå ut i 20 grader minus og slå opp telt kanskje? Livet er ikek enkelt for en som ikke har utdanning eller god råd!!

[Gjest Lottemor]

nei no kom frysningen ned over ryggen min.....

Skal fortelle deg noe jeg og dette er rene spikka alvoret altså...

jeg hadde en far som alle trodde var perfekt,han var en god fille onlek til alle gaten og ALLE likte han,men ikke barna hans...

Vi var redd han.

det var jeg so fikk det tyngst,for jeg var eldst....

Beskyttet mine yngre brødre for jeg ville ikke at de skulle gjennomgå det jeg fikk oppleve,klarte det bra.

Det jeg fikk oppleve som jeg nå i dag missliker alle mødre og fredre som lar barna sine oppleve lignene var Mye kan fortelle deg litt hær og hvordan et barn takler det å bli misshandlet fysisk og psykisk.

Bla han sinnt på noen så slo han meg om ikke mamma var hjemme,han slo meg så mye at jeg måtte være inne i dages vis for naboene kunne ikke få se meg slik jeg så ut med store hånd merker i ansiktet og på andre deler av kroppen.

Han tok kveler tak på meg og kastet gjennstander etter meg,som kniver,panner,glass,flasker og varm kaffe og varm mat.

hengte meg opp på veggen etter håret så jeg hadde store flekker i hode bunnen uten hår.

Truet meg med kniv til strupen,skulle drepe meg.....

Jeg var redd for å gå hjem om ikke mamma var hjemme,gren hele veien hjem fra skolen.

tisset på meg når jeg sto uten for døren og jeg hørte stemmen hans.

La meg gjerne klokken 17.00 etter skolen tørrte ikke være voken hjemme menage ganger.

Ble som en høne mor som beskytter kyllingene sine for mine brødre og vernet dem for allt,tok i mot deres slag (gikk ofte i mellom min far og mine brødre om jeg så hånden heve seg mot dem)

Jeg ble utrygg og engsteli,utagerende mot andre barn og selvtiliten var liten.

var redd allt og ingenting og reagerte med sinne for det var den eneste følelsen jeg hadde og kjennte til.

Klarte ikke konflikter og gjør det ennda ikke,gjør allt for at det skal være hus fred.

Ikke la dette hende barna dine for om du gjør det så mener jeg at du ikke er noe bedre enn din mann.

Du ødelegger dine barn og de vil ta med seg denne oppførslen gjennom livet som en vond sirkel.

Hviss du bryr deg mer om hvor du skal sove enn om hvordan dine barn har det så er du (sikkert drastisk sakt men ennda min mening) lengre nede på listen enn din mann.

Ta inn på et krise senter få hjelp for det finnes hjelp der ute for dem som søker det.

For all del tenk på Barna (kan ikke få sakt det nokk)

Du er voksen og har et valg og det du velger reflekterer på dine barn som ikke kan bestemme selv og ikke kan stille opp mot en voksen mann.

Ta barna ut av denne situasjonen, de stoler på deg!!!!!

[Jinx]

Herregud! Hadde min samboer slått vår datter hadde jeg søren meg banka han! Å kastet han ut... Å ANMELDT HAN !!

Evt tatt med meg henne å dratt til famile eller venner !!

Fy faen altså...

ah...må trekke pusten....

MEN skjønner selvfølgelig at du er redd mannen din,

og det har du all grunn til..

Får han ikke hjelp til å kontrollere sinnet sitt, har du og barna ingenting der å gjøre..

Har du ikke familie å dra til, kan et krise-senter være løsningen..

Det høres kanskje drastisk ut, men de hjelper deg videre..

Du kan ikke bare bo der, og "vente" på at liv skal gå tapt, fordi

han forsørger deg, og dere har det så bra materielt sett..

Det er vel bedre å være hele, friske og i live ??

Hvis det er umulig for deg å forlate mannen din, uten konflikter har du ingen annen mulighet enn å oppsøke offentlig hjelp..

Du klarer deg veldig godt som alenemor økonomisk.

http://www.trygdeetaten.no/Trygdeetaten/Pu...g_forsorger.pdf

Når du er alenemor, får du også dekket utdanning, pluss 70% av barnetilsyn, så det er absolutt ikke for sent å begynne på utdannelsen din!! Kanskje kan du starte på nytt en annen plass ?

(Jeg hadde ikke turt å latt han passe barna alene,

etter evt en skilsmisse..)

Kirkens SOS. Døgnvakt 81 53 33 00

Kirkelig ressurssenter for mishandlede kvinner 22 54 86 56

Kanskje du kan finne noe her :

http://www.noabuse.no/kontakt.htm

Ellers kan du jo ringe å snakke med politiet, så kan de hjelpe deg videre ?

Du må ihvertfall foreta deg noe NÅ !!

Ring å snakk med "noen" med engang, så du får prosessen igang !

Familien din, vil vel hjelpe deg hvis du ringer å forteller dem hvordan ting EGENTLIG er ??

Lykke til !! La oss høre hvordan det går da !!

[suzie]

Til og med et telt i hagen er bedre enn å bli værende... å tillate barna å bli utsatt for noe slikt du beskriver er utilgivelig. Så lenge du blir værende er du også skyldig...

Beklager, det er på ingen måte meningen å såre deg, eller gjøre ting vanskeligere, men du har bare ett valg.

suzie

[Anki1971]

Vet du, jeg syns kun du har et alternativ, og det er å gå fra han.

Ok, så kan du kanskje ikke ha de samme materielle godene, men hva er viktigst for deg?

For meg ville svaret vært enkelt.

Og før du sier noe - ja, jeg har vært i samme situasjon, det vil si, i forhold med en mann som slo meg, truet meg osv osv

Mitt råd til deg er å komme deg bort fra den jævelen (sorry uttrykket, men en mann som slår kona og barna sine fortjener pokker ikke noe bedre "kallenavn" syns jeg). Skaff deg en god advokat som har erfaring med sånne saker. Hvor på kant av landet bor du forresten? Hvis du ikke bor langt fra Vestfold kan du få et navn på en bra advokat av meg.

Ta kontakt med politiet. I verste fall, søk om voldsalarm, og anmeld han.

Det syns jeg faktisk du skylder både deg selv og barna dine.

Lykke til videre!

[Væren]

(Her følger Mirabellas svar, som er flyttet hit fra "dobbeltgjengeren" til denne tråden. Litt av innledningen på innlegget er slettet, ettersom det var skrevet som et svar på innlegg som nå er slettet. Væren - moderator)

(....) Men vi KAN gi råd om hva en som er i en slik situasjon kan gjøre. Det er ikke alltid så lett når man er midt oppe i en situasjon...

Når det gjelder dette med f.eks biler så vet jeg selv at dette kan bli brukt som argument MOT flytting, da f.eks betaling av barnebidrag vil kunne medføre at man ikke lenger har råd til denne luksusen.

Ellers vil jeg spørre om du som skrev innlegget ikke har noen du kan prate med der du bor, innen helsevesenet, sosialkontoret, etc.

Der bør du også kunne få råd om hvilke ytelser du eventuelt vil kunne motta fra trygdekontoret OM du skulle komme til å forlate han. Under visse betingelser kan du som enslig mor få stønad til å bl.a å ta nødvendig utdanning. Jeg tenker ikke nødvendigvis at du må ta kontakt med hjelpeapparatet med det for øye å forlate han der og da, men kanskje kan det hjelpe å bare snakke med noen "utenforstående"...så får man eventuelt se hva som skjer senere..

Om du finner dette vanskelig å gjøre håper jeg at du ihvertfall får litt mere konstruktive svar her. Antar at det letter litt på trykket å skrive her også...om en ikke bare blir møtt med kritikk og tvil fra de som svarer.

Mirabella

[Bibbzy]

HUFF!

Jeg får vondt inni meg når jeg leser sånne innlegg!

Har bare en ting å si: FLYTT!!!!!

Ingen fortjener å ha det sånn, og aller minst barn. Barn skal være trygge på, og hos, sine foreldre, og det høres ikke ut som din datter på 4 er trygg på sin far.

Vær så snill... Tenk på deres eget beste...

[Gjest Cruella]

Kontakt nærmeste krisesenter snarest eller kontakt Familievernkontoret for råd. Du kan IKKE akseptere dette lenger, flytt ut i dag!!!

[Gjest Anonymous]

Du vet selvfølgelig hva du har å gjøre...

Ta hele skrittet i ett.. Kom deg ut av bygda og få tatt utdannelse. Selvfølgelig vil det bli tyngre for deg å gjøre dette nå med barn osv enn om du hadde gjort det som helt ung.

Men nå gjør du det ikke bare for deg, men også for barna..

Når du bare kommer over den første vonde tiden og kommer ett nytt sted og får annet innhold i livet ditt (utdannelse og nye venner) så kommer du nok ikke til å angre på at du tok tak i situasjonen.

Dersom du derimot skulle finne på å bli i denne situasjonen vil du angre resten av livet på at du ikke tok sjansen på å skape deg et annet liv.

Og barna dine vil vokse opp bitre over sin barndom.. også overfor deg som ikke gjorde noe med det..

DU er den eneste som kan "fikse" ditt liv.. Og du KAN GJØRE DET!!

[Trebarnsmor]

SI DETTE HØYT TIL DEG SELV:

Han slår oss,men er perfekt.

Han sparket henne bortover gulvet men ingenting alvorlig feilte henne.

Jeg kan ikke bare flytte for vi har dyre ting,som biler.

ER DU ALVORLIG TALT GAL????

1)Hvordan er han i nærheten til å være perfekt???

2)Noe feiler datteren din......hun kan bli skadet for livet.Følelsesmessig!!!Er det antakeligvis allerede

Hun vil finne seg en mann senere i livet,som SLÅR HENNE!

3)Biler og hus kan ikke prioriteres foran ungene.Unger er liv, hus og bil er ikke.DET ER TING....les:Døde ting

Unger har ÈN barndom.Biler kan kjøpes........

Jeg må ærlig si at sånne mennesker som deg irriterer vettet av meg.Det er DU som må gjøre noe, for dritten din av en mann vil Aldri forandre seg.

Ungene eller bilen?Ungene eller mannen.De er uskyldige små som ikke kan dessverre velge nå.Det er kun du! :evil: :evil: :evil:

[Pearl]

Hei Sara.

Jeg føler med deg og er enig med de andre her om at du må komme deg vekk fra mannen din. Selv om du takler det er det verdens undergang for dine barn å bli slått/sparket og det er like skadelig for dem å se deg gjennomgå samme behandling. En dag vil de prøve å skåne deg og gå imellom. Hva hvis det gåt galt??

Hva gjør du hvis mannen din sparker din datter litt for hardt neste gang og lungene punkterer. Da kan hun dø.

Hva er viktigst for deg?? Barna dine eller den "perfekte" mann med status??

Nei, ta kontakt med noen som kan hjelpe deg NÅ. Redd barna dine før det er for sent, mannen din har ingen rett til å slå noen selv om han har et voldsomt temperament.

[Furstina]

Sara_,

Läs de kloka orden och råden, läs om Stinemors uppväxt.

Fundera.

Tänk på dina barn.

Jag lovar att de mår bättre av att sakna bil än att få hyvling av sin far!

Ta kontakt med kriscentren ovan... de kan hjälpa dig och dina barn. Du kan hjälpa dina framtida barnbarn genom att ge dina barn en sund syn på familj, umgänge och relationer. Våld är ingen lösning och kan förstöra mycket för dem.

[Gjest solrike]

Hei!

Det er lett å si for oss andre at du skal gå fra han, men det er ikke alltid lett for deg som står oppi det.

Jeg er en person som ikke lar meg eller barna mine blir slått, for det er det ingen som fortjener. Jeg var oppi en situasjon hvor eks mannen min også tok meg en gang på natt til Søndag. Mandag var jeg flyttet ut og hadde anmeldt han. Jeg var piss redd, men unte meg selv og ikke bli slått. Det var tøft, men vi har valget.

Jeg syntes du skal gi han et valg, den tiden han er fin. Sett deg ned og snakk med han. Fortell at du syntes han er en god mann når han er fin, men de dårlige dagene klarer hverken du eller barna og takle lenger og at det må bli slutt på det. Gi han et valg og si at det må bli slutt og neste gang det skjer velger du og flytte. Hvis han ikke skjerper seg så flytt. Det lar seg organiseres.

Du sier dere har det veldig bra med det materielle, men tenk deg om og se om det er så viktig. Det materielle eller og bli slått. Jeg syntes det ikke er et vanskelig valg og ta hvis han ikke skjerper seg. Det hjelper ikke barna dine i ha det bra materalistisk nå når det blir sykiske problemer av det, for det blir det og det er tøffere enn de godene.

Du sier at de rundt deg syntes du syter for mye men du sier også at du aldri har fortalt dette til noen. Jeg tror nok at hvis du hadde fortalt dette til foreldrene dine hadde du ikke trengt og bekymre deg for og klare deg i framtiden, for er det gode foreldre hjelper de deg.

Du har ikke jobb, men det er ikke noe problem, for støtte for du uansett. Jobb kan du finne deg etter hvert. Ta en telefon til trygdekontoret ,så får du vite den hjelpen du kan få.

Hvis du velger og gå ifra han, pass på at han kun får samvær under tilsyn.

Hvis du ikke klarer å få hjelprundt deg søk krisesenteret som er nevt tidligere. Dem hjelper deg med alt.

Jeg skjønner dette er vanskelig for deg, men du må være tøff for deg selv og barna. Håper dette kan være det som får deg til og ta i med det, for det må du. Kunne ønske jeg kunne hjelpe deg mere. Hvis du har lyst kan du gi meg e post adressa di,så kan du jo sende noen ord når du føler det. Mitt hjerte gråter, når jeg tenker på det.

Lykke til

[Gjest solrike]

Hei!

Det er lett å si for oss andre at du skal gå fra han, men det er ikke alltid lett for deg som står oppi det.

Jeg er en person som ikke lar meg eller barna mine blir slått, for det er det ingen som fortjener. Jeg var oppi en situasjon hvor eks mannen min også tok meg en gang på natt til Søndag. Mandag var jeg flyttet ut og hadde anmeldt han. Jeg var piss redd, men unte meg selv og ikke bli slått. Det var tøft, men vi har valget.

Jeg syntes du skal gi han et valg, den tiden han er fin. Sett deg ned og snakk med han. Fortell at du syntes han er en god mann når han er fin, men de dårlige dagene klarer hverken du eller barna og takle lenger og at det må bli slutt på det. Gi han et valg og si at det må bli slutt og neste gang det skjer velger du og flytte. Hvis han ikke skjerper seg så flytt. Det lar seg organiseres.

Du sier dere har det veldig bra med det materielle, men tenk deg om og se om det er så viktig. Det materielle eller og bli slått. Jeg syntes det ikke er et vanskelig valg og ta hvis han ikke skjerper seg. Det hjelper ikke barna dine i ha det bra materalistisk nå når det blir sykiske problemer av det, for det blir det og det er tøffere enn de godene.

Du sier at de rundt deg syntes du syter for mye men du sier også at du aldri har fortalt dette til noen. Jeg tror nok at hvis du hadde fortalt dette til foreldrene dine hadde du ikke trengt og bekymre deg for og klare deg i framtiden, for er det gode foreldre hjelper de deg.

Du har ikke jobb, men det er ikke noe problem, for støtte for du uansett. Jobb kan du finne deg etter hvert. Ta en telefon til trygdekontoret ,så får du vite den hjelpen du kan få.

Hvis du velger og gå ifra han, pass på at han kun får samvær under tilsyn.

Hvis du ikke klarer å få hjelprundt deg søk krisesenteret som er nevt tidligere. Dem hjelper deg med alt.

Jeg skjønner dette er vanskelig for deg, men du må være tøff for deg selv og barna. Håper dette kan være det som får deg til og ta i med det, for det må du. Kunne ønske jeg kunne hjelpe deg mere. Hvis du har lyst kan du gi meg e post adressa di,så kan du jo sende noen ord når du føler det. Mitt hjerte gråter, når jeg tenker på det.

Lykke til

[anett2]

Hallo gjest

Ser du allerede har fått endel svar...

Jeg blir ganske sinna når jeg leser innlegget ditt :evil: Det fordi at det finnes slike ondskapsfulle menn/fedre som kan gjøre slikt mot sine aller kjæreste. Og dels fordi en mor som deg faktisk godtar at mannen din gjør slik mot deg og barna, ved å bli i et hjem det er slik så påfører du barna dine mishandling. De burde vært skånes for dette. !!

Dere har stort fint hus, og to biler og barna har alt av materielle goder, det er fint å ha. Men barn trenger en trygg oppvekst, uten mishandling og vold i hjemmet. De skal ikke trenge å være redd for sin far og for når neste slag kommer.

Du skrev at han sparket barnet ditt bortover gulvet, hva slags far gjør slik? Du kan neppe ha fortalt legen hva som skjedde, da ville barnevernet blitt koblet inn.

Jeg håper du tar til fornuft og kommer deg videre med barna dine. Det er nok noe i den handlingen at et slag blir sjeldent det eneste!

[Jen]

Slikt skjønner jeg ikke i det hele tatt. Hvordan kan du bli der et sekund etter at han har gjort noe slikt mot barna? Hadde det vært bare deg det gikk utover kan jeg under tvil skjønne at det kunne vært litt vanskeligere å ta en slik avgjørelse, men når barna også blir misshandlet burde det da virkelig få deg til å våkne! Hvordan tror du barna vil se på deg når de blir større dersom du ikke beskyttet dem? De vil sansynligvis hate deg like sterkt som faren. Kom deg unna, du klarer deg garantert bedre uten en slik dust. Lykke til.

[Susi Q]

Hei

Først vil jeg bare si at jeg kan gjerne fortelle deg hvordan det er å dra fra en sånn mann. Jeg vil også gi deg noen råd, selv om der er kommet mange gode råd inn her. Og så vil jeg at du etterpå du har lest dette sitter deg ned å tenker nøye igjenom hva som er viktig for deg.

Jeg er i dag I LIVE, jeg er 31 år og har en kjempe hærlig gutt på 7 år. Helvete mitt begynte da jeg gikk gravid med gutten min. Holdt på å miste han men vi klarte oss. Da min sønn var to mnd gammel skjønte jeg at alle disse løftene om at det aldri mer skulle skje bare var løgn, lånte jeg meg en bil. Pakket det vi trengte av klær og dro. Hadde ingen steder å dra annet enn hjem til mor. Hadde ingen utdannelse, ingen jobb og en to måneders gammel baby.

De første seks månedene sov jeg maks tre timer hver natt. Så sto jeg opp og tok meg av min sønn. Når han var ca 7 mnd begynte jeg på skole. Jeg levde i konstant angst da han truet med å drepe både meg å gutten min. Til slutt skjønte han at han ikke kom noen vei med meg og da kom han hjem til meg og presset seg inn døren, banket opp meg mens vår sønn på da 1 1/2 år så på. Da var det nok. Jeg politi anmeldte han og i løpet av 6 mnd leverte jeg utallige anmeldelser på han for draps trusler og diverse.

Etter et år kom vi i rettten og han ble dømt til et års fengsel.

Tenk deg den følelsen, den var det beste jeg noen sinne har opplevd.

Tenk deg dumme meg vant frem, jeg vant over han i retten og hadde verden for mine føtter.

Det var tøft å pakke tingene å dra, jeg tror jeg aldri har vært så redd før i hele mitt liv. Men vet du... det er netopp det det er MITT LIV...og nå lever jeg det.

Jeg hadde ingen ting. Men vet at det jeg fikk var mye mer verdt enn det to biler og all luksus på jord er. Jeg fikk mitt liv tilbake, jeg fikk et liv uten små og store blå merker. Og jeg blir i dag sett på som en sterk selvstendig kvinne, og tro meg det er verdt det.

Så over til noe du sikkert ikke vil høre, men jeg sier det likevel. Det at han slår ditt barn og du ikke gjør noe med det gjør at du er like medskyldig som han. Et menneske som bare sitter stille å ser på at barn blir misshandlet og ikke handler selv er like skyldige som de som slår. Du må selv leve med den skyldfølelsen. For det blir ikke bedre. hans gode perioder vil ikke vare lengre eller hans dårlige vil ikke forsvinne.

Tro meg det å gå fra en slik mann er peanuts i forhold til å leve med den skyld følelsen over at du kunne ha gjort noe , men gjorde det ikke.

Der er mange steder du kan kontakte for å få hjelp hvis du ønsker det. Trygdekontoret er ikke stedet å begynne. Snakk med helse søster på helse stasjonen, snakk med noen på krise senteret. De fleste krise senter har også leiligheter for midlertid hjelp. De har oversikt over hvilket kontorer og etater man skal kontakte.

Du får hjelp og støtte til det meste. Det er ikke noe liv i luksus, men et liv i trygghet for ditt barn.

Og ærlig jeg synes mødre som blir værende av økonomiske grunner er kjempe egoister. Slutt å tenke på hva du går glipp av og tenk på hva du kan gi dett barn. En trygg oppvekst kan aldri erstattes med en bil eller to.

Og tro meg, har jeg klart det så kan hvem som helst klare det.

Jeg ønsker deg lykke til og håper du gjør det som er riktig for ditt barn.

Jeg sto på bar bakke, med drapstrusler over meg. I dag jobber jeg, har en flott gutt. Og et fredelig hjem.

Så det er ikke så vanskelig. Litt viljestyrke og masse kjærlighet ovenfor ditt barn er det du trenger.

[ROBBAN]

Hei Sara!!

Jeg vet ikke hvordan de går med deg per dags dato. Jeg vill bare si at jeg vet hva du snakker om. Mange kvinner i et voldelig forhold opplever det slikt som du gjør, og det er faktisk normalt for disse kvinnene og deg. Håpet om at han skal forendre seg og alle de gode stundene gjør at man strekker på grensene for hva som er akseptabelt Sara.

Det jeg forteller deg nå er ikke akkurat det du kanskje ønsker å høre Sara.

Du skriver følgende Sara og jeg skal kommentere det:

1. Det er ikke snakk om slag som skader oss fysisk, men de er kraftige nok til å gi oss noen blåveiser her og der.

Jo Sara dette er fysisk vold, når man slår et annet menneske med hånden eller ved hjelp av ting så er det fysisk vold. Når det dessuten gir blåveiser så er det grov fysisk vold Sara. Det du gjør nå er normalt for kvinner som utsette for overgrep. Du bagatelliserer din manns vold mot deg.

2. Han er egentlig en veldig pliktoppfyllende og perfekt mann, men har et enormt temperament. Senest i går kveld slo han vår datter på fire år.

Sara en pliktoppfyllende man slår ikke sin kvinne eller sine barn. Hvordan kan en man som slår sin kvinne eller sine barn være perfekt? Om du Sara hadde slått barna dine, hadde du sett deg selv som perfekt? Det du gjør Sara er at du prøver å finne unnskyldninger til din manns adferd og ansvar gjennom å forsvare hans handlinger. Sara, man kan ikke glorifisere en mann som går løs på et barn på fire år, det er en feig handling.

3. Hun er redd faren sin og vil aldri være med han alene.

En god far som gir barna sine kjærlighet og respekt vill vara likt av et barn. En far som krenker et barn vil skremme barnet og gi det angst, frykt og redsel. Barnet ditt reagerer på en sund måte, hun prøver å unnvike det ubehaglige Sara.

4. Han tjener godt med penger og er verdens beste mann og far når han er i det riktige humøret.

Penger alene Sara gjør ingen god mann. Penger har ikke en verdi i et slikt sammenheng. Bare for at man tjener mye penger så gir de en ikke rett å bruke fysisk/psykisk vold mot andre. Men jeg vet at du ser det som en økonomisk trygghet i deres forhold. Dette er vanlig Sara, men grunnlegget for å være kvar i forholdet bør ikke bygge på dette. Respekt og kjærlighet gjør det derimot.

5. Vi har flere barn sammen og han stiller opp og er veldig prinsippfast.

Ja Sara ni har flere barn sammen, men det gjør ikke hans handlinger mindre krenkende av den anledningen. At være prinsippfast er bra i seg, men her snakker vi ikke om prinsipper, vi snakker om kontroll. Kontroll til å få andre til å gjøre ting mot deres egen vilje er ikke å være prinsippfast, det er å være egoistisk på andre mennesker bekostning.

6. Jeg kan ikke bare gå min vei heller. Vi har to nye og dyre biler, et kjempestort hus og barna våre har alt de kan ønske av materielle goder.

Jo Sara det kan du, og det bør du gjøre. Du bør gjøre dette for din egen skyld og for dine barn skyl Sara. Materielle ting er døde ting, de kan erstattes med nye. Men du Sara og dine barn går ikke å erstatte, ni er unike individer som fortjener respekt og kjærlighet. Dette får man ikke av biler eller boliger, de får man av handlinger. Handlinger som bygger på respekt og omtanke for andre mennesker.

7. Alle i familien ser på meg som den store stygge ulven dersom jeg klager på han.

Ja de kanskje de gjør ettersom de ikke kjenner til premissene for dine klager. Jeg trur ikke at de hadde gjort det om de viste hvordan ting var der hjemme. Og de er det som er problematikken her. Familievold snakker man ikke om. Utøveren gjør det ikke, og offeret gjør det ikke. Det er dette som binder dere sterkere sammen, ni bærer på en ting som andre ikke vet, skammen! Men en ting vill jeg si deg Sara, du har ikke anledning til å føle skam her.

Sara nå er det du og barna som må settes i fokus her. Det første du bør konsentrere deg om er å komme deg vekk fra dette destruktive forholdet. Jeg vet at du håper på at det skal ordne seg mellom dere, og kanskje de også gjør det en dag, men ikke på de premissene som er til stede nå. Han kommer ikke å slute bruke vold på egen hånd, jeg er nesten 100 % sikker på dette. Slike menn klarer ikke av å bryte et slikt mønster på egen hånd, de trenger profesjonell hjelp til dette, og slike ting tar tid, lang tid Sara.

Finnes det noe krisesenter for kvinner der du bor eller i nærheten, om de gjør det så kontakte dem er du snill. Fortell historien din og de vill sikkert hjelpe deg å komme deg vekk fra dette mareritt eller gi deg råd videre.

Om du bestemmer deg for å flytte fra han, så må du huske på en ting. Han kommer å gjøre alt som står i hans makt for å få deg tilbakke, sjarmere deg, kjøper roser, bedyre seg om hvor mye han savner og elsker deg og barna, ikke fall for dette, her må du være sterk og konkret Det kan også skje at han kommer med trusler mot deg og barna, anmeld forholdet til lensmann i så fall.

Om du elsker mannen din så har du fortsatt noe å bygge på, men det er viktig at det skjer på dine premisser og ikke hans. Still harde krav på at han må søke hjelp eller så er ni ferdige med hverandre for godt. Det er viktig at du får dokumentert at han går på behandling, det holder ikke med at han siger det. Du må regne med minst 6 måneders behandling for mannen din om ikke mer, ikke flytt sammen under denne tiden.

Til sist Sara så er det viktig at du og barn får hjelp med å bearbeide deres traumatiske opplevelser. Dette er en lang og smertefull prosess som er meget viktig for dere alle. Det er ikke din skyld eller barnas at mannen din er voldelig, det er hans valg og ansvaret for volden ligger hos han. Det du føler er normal, du er ikke alene om å føle det så. Kvinner som lever i slike forhold eller som har vært i slike forhold har opplevd de samme som du gjør nå, men det finnes alltid en vei ut fra det!

Og til dere andre som prøver å komme med gode råd, husk at klandre Sara når hun befinner seg i en krise gjør det ikke lettere for henne. Empati folkens og støtte er det hun trenger nå ikke det motsatte.

Husk vi er her nå du trenger støtte eller hjelp.

Lykke til Sara