Snakket med x i går

[Gjest anonym nå]

Jeg og x har en litt turbulent forhistorie. Da vi ble sammen var det stormforelskelse, lidenskap og vi dyrka nesten hverandre. Ingen av oss har noen gang følt oss så knyttet til et annet menneske før, og vi storkoste oss sammen.

Hverdagen og kjas og mas førte til vi ikke greide å holde sammen. Vi sa og gjorde litt dumme ting begge to, noe som førte til at vi gang på gang slo opp og ble sammen igjen.

Hele tiden savn og anger. Vi hadde kanskje et for temperements fullt forhold, ikke vet jeg. Vi innså kanskje selv at vi ikke kunne holde på sånn, så vi slo opp for godt. Trodde vi.

Etter nesten et år nå uten mye kontakt og stor avstand, tok vi i går en prat. Jeg ringte han for å høre åssen det gikk. Jeg savner han, min beste venn, og bekymrer meg over et helt liv uten han. Og vi snakket sammen i to timer i går. Vi lo og fjasa, og det var uendelig godt. Jeg fortalte at jeg nok alltid kom til å elske han. Selv om jeg ikke greier å leve med han, så greier jeg søren meg ikke å leve uten heller. Følelsene er der, og de er veldig sterke. Heldigvis (og kanskje uheldigvis også), så føler han det på samme måte. Uansett hvor lenge det går mellom vi prater, så tenker vi på hverandre. Det er som et usynlig bånd som bare er der. Dette er kanskje naivt sagt, men jeg føler det ikke er noen andre for meg....Vi la masse planer i går (sånn rent hypotetiske da), og vi har samme ønsker.

Men jeg innser at det er galskap. Men kjærligheten er jo kanskje litt gal? Noen som har vært gjennom noe lignende, og som vet åssen man skal takle dette. Ta kontakt med en samlivsterapeut for eks?

[AlmaCity]

Kjenner meg veldig igjen der!

Tror man sjelden kan forelske seg skikkelig intens, ihvertfall hvis du har litt vanskelig for å forelske deg i utgangspunktet slik jeg har.

Sånne ting kan faktisk skje bare en gang i livet også, det kan man aldri vite.

Jeg synes du skal tenke over saken, og "go for it" hvis det føles rett. Fordi om man har slått opp fordi man krangler eller lignende, så tror jeg det er mulig å finne tilbake til hverandre om følelsene er sterke nok. Alle kan gjøre feil, og ingen er perfekte! Og den store kjærligheten hvor man føler seg i ett med en annen person vokser ikke på trær!

[Gjest Gjest]

Jeg og x har en litt turbulent forhistorie. Da vi ble sammen var det stormforelskelse, lidenskap og vi dyrka nesten hverandre. Ingen av oss har noen gang følt oss så knyttet til et annet menneske før, og vi storkoste oss sammen.

Hverdagen og kjas og mas førte til vi ikke greide å holde sammen. Vi sa og gjorde litt dumme ting begge to, noe som førte til at vi gang på gang slo opp og ble sammen igjen.

Hele tiden savn og anger. Vi hadde kanskje et for temperements fullt forhold, ikke vet jeg. Vi innså kanskje selv at vi ikke kunne holde på sånn, så vi slo opp for godt. Trodde vi.

Etter nesten et år nå uten mye kontakt og stor avstand, tok vi i går en prat. Jeg ringte han for å høre åssen det gikk. Jeg savner han, min beste venn, og bekymrer meg over et helt liv uten han. Og vi snakket sammen i to timer i går. Vi lo og fjasa, og det var uendelig godt. Jeg fortalte at jeg nok alltid kom til å elske han. Selv om jeg ikke greier å leve med han, så greier jeg søren meg ikke å leve uten heller. Følelsene er der, og de er veldig sterke. Heldigvis (og kanskje uheldigvis også), så føler han det på samme måte. Uansett hvor lenge det går mellom vi prater, så tenker vi på hverandre. Det er som et usynlig bånd som bare er der. Dette er kanskje naivt sagt, men jeg føler det ikke er noen andre for meg....Vi la masse planer i går (sånn rent hypotetiske da), og vi har samme ønsker.

Men jeg innser at det er galskap. Men kjærligheten er jo kanskje litt gal? Noen som har vært gjennom noe lignende, og som vet åssen man skal takle dette. Ta kontakt med en samlivsterapeut for eks?

←

Har du truffet noen nye siden han? Hadde du prøvd en annen først så hadde jeg vært enig i at det kunne være lurt å prøve en gang til med xen, men ellers er det helt naturlig at du savner xen for det er det siste forholdet du var i.

[Andrea]

Jeg husker en tidligere arbeidskollega som en gang kommenterte at "vi utkjempet et par verdenskriger de første årene vi var sammen". Jeg husker jeg syntes det hørtes rart ut. "Man har vel ikke skikkelige kriser allerede i løpet av de første årene vel" tenkte jeg. Senere traff jeg min kjære, og vi gjennomgikk egentlig noe av det samme. Hadde en hel del HEFTIGE krangler de første årene. Men vi har vokst på det og lært veldig mye av det.

Det jeg vil fram til er at kriser og krangler ikke nødvendigvis er nedbrytende og ensbetydende med at man ikke passer sammen.

[Gjest Gjest]

Jeg husker en tidligere arbeidskollega som en gang kommenterte at "vi utkjempet et par verdenskriger de første årene vi var sammen". Jeg husker jeg syntes det hørtes rart ut. "Man har vel ikke skikkelige kriser allerede i løpet av de første årene vel" tenkte jeg. Senere traff jeg min kjære, og vi gjennomgikk egentlig noe av det samme. Hadde en hel del HEFTIGE krangler de første årene. Men vi har vokst på det og lært veldig mye av det.

Det jeg vil fram til er at kriser og krangler ikke nødvendigvis er nedbrytende og ensbetydende med at man ikke passer sammen.

←

Nei også er det de som klarer seg fint uten kriser og krangler og bygger på det sammen. Forhold som tar slutt gjør som oftest det på grunn av noe. Når det har gått et år er det lett å glemme det. Altfor mange blir i forhold fordi de ikke tror det finns bedre forhold for dem. Funker det ikke så funker det ikke.

[Gjest Gjest]

Jeg leste en gang et sitat:

"Man skal ikke gifte seg med den man klarer å leve med, men med den man ikke klarer å leve uten."

Jeg syns det sier litt... Men det betyr ikke at det er slik i alle tilfeller.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Jeg vet at det er dumt å bli sammen med en man har en litt turbulent forhistorie med. Men det teller vel også at vi fremdeles er sinnsykt gladi hverandre, og er fortvilet begge to over at vi ikke får det til å fungere. Det er jo det vi vil!!

Vi er begge sta som noen esler, så mye av "brudd" har nesten vært sånn barnslig "stå på krava" greier!

Og vi har prøvd å kutte helt! Jeg har ikke ringt eller tatt kontakt. Han har også ligget unna en god stund nå. Og jeg har for min del datet ulike fyrer, og hatt sex med noen. Vet at det ikke betyr kjærlighet altså, men jeg har i det minste engasjert meg for å falle for noen andre. Han har ikke engang villet prøve.

- Jeg vil jo ikke bli forelsket i noen andre enn deg jeg, sier han.

Naivt og søtt på samme tid. Men jeg har også følt at det ble feil når jeg var med andre. At jeg til slutt satt igjen og savnet eksen mer enn før.

Redd jeg går i ei ny felle nå. Mulig det bare er trygt og godt og alt det der...Men uansett så kommer han alltid tilbake i hodet mitt. Og når det går lenge mellom vi møtes har det bygget seg opp et så voldsomt savn at det er helt umulig å holde seg rasjonell.

[Gjest Gjest]

Jeg blir så oppgitt over de som bruker det samme tomme,intetsigende og floskete uttrykket "husk at det var en grunn til at det ble slutt" og tror at det er et godt råd de kommer med. Det er et like godt råd å gi som å si "husk at det var en grunn til at dere ble sammen i utgangspunktet"! Det finnes mange årsaker til at to personer som er glade i hverandre i perioder har problemer med å ha et samliv. Det kan være eksterne forhold eller rett å slett at den ene eller den andre ikke er fornøyd med seg selv for øyeblikket. Livet er forandring og i så måte kan man ikke si noe i hverken den ene eller andre retningen basert på et så tynt grunnlag!

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Takk for den!

Fordi det er liksom de "rådene" jeg har levd etter nå. Det er galskap og dumt å bli sammen når det faktisk ble slutt. Men det ble slutt av helt andre årsaker enn at vi ikke er glad i hverandre.

Jeg er skeptisk, og kommer til å bruke lang tid om vi skulle finne på å prøve på nytt. Er litt brent...Og vil ikke sitte igjen med den sorgen igjen. Men ingen av oss vil jo det skal være slutt heller.

Jeg tror faktisk vi skal gå til en sånn amlivsekspert jeg, for å få hjelp til de problemene vi har så vi ikke går i samme fella...

[Gjest Gjest]

Jeg blir så oppgitt over de som bruker det samme tomme,intetsigende og floskete uttrykket "husk at det var en grunn til at det ble slutt" og tror at det er et godt råd de kommer med. Det er et like godt råd å gi som å si "husk at det var en grunn til at dere ble sammen i utgangspunktet"! Det finnes mange årsaker til at to personer som er glade i hverandre i perioder har problemer med å ha et samliv. Det kan være eksterne forhold eller rett å slett at den ene eller den andre ikke er fornøyd med seg selv for øyeblikket. Livet er forandring og i så måte kan man ikke si noe i hverken den ene eller andre retningen basert på et så tynt grunnlag!

←

Du har helt rett i at det å bli sammen som oftest er basert på veldig tynne grunnlag. Det at det blir slutt derimot er ofte basert på litt mer

[Gjest Gjest]

Du har helt rett i at det å bli sammen som oftest er basert på veldig tynne grunnlag. Det at det blir slutt derimot er ofte basert på litt mer

←

Poenget er at et samlivs levedyktighet kan ikke avgjøres med et ja eller nei svar av du, jeg eller andre "Klara Klok" wannabees basert på informasjonen vi sitter på hentet fra et lite avsnitt skrevet av en trådstarter.

H*n kan gjerne spørre men jeg mener det er rimelig arrogant av oss å gi et entydig svar basert på dette tynne grunnlaget!

[Gjest Gjest]

Poenget er at et samlivs levedyktighet kan ikke avgjøres med et ja eller nei svar av du, jeg eller andre "Klara Klok" wannabees basert på informasjonen vi sitter på hentet fra et lite avsnitt skrevet av en trådstarter.

H*n kan gjerne spørre men jeg mener det er rimelig arrogant av oss å gi et entydig svar basert på dette  tynne grunnlaget!

←

Det er jeg helt enig i

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Jeg kunne vel gjerne skrevet mer om det som har skjedd i forholdet, som førte til at det ble slutt...Men samtidig hater jeg selv å lese laaaange innlegg om sånne ting.

Saken er at jeg har brukt lang tid på å komme dit jeg er i dag, uavhengig av han. Og så sitter jeg her igjen og tviler på om det er det rette valget. Skal besøke han snart nå, reiser faktisk for å prate ut med han. Tror ikke vi kommer til å satse på det ,det har gått for lang tid, og vi kan faktisk ikke få igjen det vi hadde. Det er over!

Men jeg savner det vi hadde (da vi var nyforelska og glad)

[Gjest Gjest]

Veldig bra! Det jeg mener er at det er ikke de bastante svarene du får her som bør være tungen på vektskålen i avgjørelsen som du tar. Det viktigste er at du har fått ned på papir mye tanker som du har rundt dette også følger du din egen rettningsstjerne! Lykke til videre!