Jeg har en jobb

[Gjest ii]

Nå tenker dere at jeg har en litt på kanten jobb.. Men nei, jeg jobber i et lite firma. Stillingen min går ut på å selge, og da møter jeg gjerne kunder. Er ganske ny ennå, men vet at med årene, så vil det bli mye reising, og være borte hjemmefra.. Noe sambo takler DÅRLIG! Han er rimelig sjalu, og blir på tuppa hvis jeg er borte kune en kveld/sent utpå natt med kunder. Ser at det sårer han, og jeg får ganske dårlig samvittighet av å dra. Han tror at jeg skal ha sex eller flørte med hver eneste person på seminaret. Og hvertfall nå som det har vært snakk om en herfar som havnet i senga med en av våre kunder... Dette er en jobb jeg trives med, men jeg kan ikke "velge" den framfor sasmbo..

Hva ville dere gjort? Noen med erfaringer?

[Gjest niomi]

Det er ikke du som har problemer, men samboeren din. Han må takle sjalusien sin!

Jeg hadde ikke orket å leve sammen med en som hang over skuldra mi konstant og ikke ga meg frihet.

Og når han har problemer med jobben din - hvordan vil han da reagere på at du reiser på rene jenteturer til f.eks. London eller Syden? Og hvordan reagerer han på at du går på byen med kollegaer eller venninner uten han?

[Gjest Gjest]

Jeg ville ikke uten videre bare sluttet i jobben umiddelbart, men jeg ville nok sett meg rundt etter en annen jobb. Man trenger egentlig ikke å være ekstremt sjalu for å reagere på en sånn jobb, men som du sier så går det mye rykter om hva som skjer på sånne reiser/seminarer, og jeg kan godt skjønne at han ikke er komfortabel med dette. Selv tror jeg også at sjansen for at man havner utpå er større med en sånn jobb, selv om man ikke akkurat nå tror at det kan skje. Dette har jeg selv erfart.

Det er viktig å føle seg trygg på hverandre for at man skal ha det godt. Selv om det kanskje er urimelig av han å kreve at du skifter jobb, vil det sikkert likevel være noe som vil slite på forholdet deres om du ikke gjør det.

Om dette derimot er en jobb som er veldig viktig for deg, noe du brenner for, noe du har utdannet deg spesielt for å bli eller lignende, blir jo saken en helt annen. Men om det er bare en tilfeldig, grei nok jobb, tror jeg nok at jeg ville prøvd å finne noe annet ja...

[BayliZ]

Jobb må du ha, og jobber som man trives med vokser ikke på trær.

Samboere finnes det fler av i såfall for å sette det på kanten.

Og hadde jeg vært deg og hadde god samvittighet med henhold til hva jeg gjør i jobben min, selv de gangene du er ute med kunder og samboer ikke kan akseptere det - da er han ikke noe å samle på etter min mening. Tillit har alt å si i et respektfylt samboerskap. Noe annet fungerer ikke i lengden.

[Gjest Gjest]

Grunnen til at folk er sjalu er at man har dårlig selvbilde kombinert med dårlige erfaringer, spør han hvorfor han ikke stoler på deg, og hva du skal gjøre for at han skal stole på deg, si at du syns det er dårlig gjort å ikke stole på deg, og han ikke kan tenke sånn, da vil han ha problemer i livet.

[Gjest ts]

Jeg har vært på jenteturer før, og vært borte 1-2 netter.. Det har gått greit, men var ganske tidlig i forholdet , så han ville vel ikke si ifra. Merker at når jentene snakker om tur til london f.eks, så gjør det vondt i magen, for jeg vet at det er noe sambo ikke er helt på notene med.. Han ville aldri ha nektet meg noe, men jeg ser at det sårer.. Hvis det blir snakket om , mens han er tilstede, så synker hele han.. Og det er jo vondt..

Man finner ikke en sånn person som han overalt. Og jeg vil at dette skal fungere. Han er så god på ale andre måtter, og tåler litt..

Bytte jobb kan jeg ikke.. Ikke før om to år.. Da har jeg tenkt å prøve noe annet (barnehage f.eks) noe som er kvinnedominert. Selv jobber han på en plass der det er jevnaldrende gutter/jenter. Jeg syns jentene på jobben hans er avskyelige (de legger seg etter gutta på jobben, snakker om hvor gode de er i senga, og her i helga, hadde hun ene jenta på seg noe som viste trusa ) Liker ikke at han er på fest med dem, men det er jobben hans...

Vet ikke hva jeg skal gjørre.. Neste sommer skal jeg en uke til utlandet med jobben, og han gruer seg allered nå.. Det er så tungt å se sambo, min elsker, mitt livs kjærlighet ha det vondt pga jobben min...

[Jane How]

Jeg tror jeg hadde gått inn for å løse problemet, jobbe med seg selv. Du vet jo hva du mener om hans jentekolleger så du kan sette deg inn i situasjonen. Men om dette får fortsette og kanskje utvikle seg (!) så blir det ganske hemmende i lengden. Uansett hvilken jobb du har så risikerer du å møte andre, julebord, jenteturer etc... Hvis det utvikler seg blir enhver ting du skal på et problem til slutt. Ikke minst er det slitsomt for han.

Dere bør hvertfall være ærlige, sånn at han kan si "nå blir jeg usikker" feks uten å føle seg teit. Men han må godta at du drar! Det hjelper kanskje mye å få forståelse. Om det ikke bedrer seg kan dere jo prøve noen timer med familieterapi eller psykolog, det skal kanskje ikke så mye til.

[Gjest ts]

Vi er ærlige med hverandre, og føler vi for å si noe så gjør vi det.. Uansett hvor teit det er.. jeg har aldri gjort noe som skal få han til å føle seg utrygg, og det er vanskelig å se at han ikke stoler på meg..

[Gjest Fresh]

Det er han som er problemet, ikke jobben din. Jeg vil anta at uansett hva slags jobb du får vil han være sjalu på den og de menneskene du møter gjennom jobben. Han vil aldri slutte å være sjalu, men en annen jobb vil kanskje gjøre at du er mindre borte fra ham eller at du møter mennesker som er mindre truende for ham. Men jeg råder deg til å tenke deg godt om før du bytter jobb, jeg er ikke så sikker på om det vil løse problemet.

[Gjest niomi]

Jeg har vært på jenteturer før, og vært borte 1-2 netter.. Det har gått greit, men var ganske tidlig i forholdet , så han ville vel ikke si ifra. Merker at når jentene snakker om tur til london f.eks, så gjør det vondt i magen, for jeg vet at det er noe sambo ikke er helt på notene med.. Han ville aldri ha nektet meg noe, men jeg ser at det sårer.. Hvis det blir snakket om , mens han er tilstede, så synker hele han.. Og det er jo vondt..

Man finner ikke en sånn person som han overalt. Og jeg vil at dette skal fungere. Han er så god på ale andre måtter, og tåler litt..

Bytte jobb kan jeg ikke.. Ikke før om to år.. Da har jeg tenkt å prøve noe annet (barnehage f.eks) noe som er kvinnedominert. Selv jobber han på en plass der det er jevnaldrende gutter/jenter. Jeg syns jentene på jobben hans er avskyelige (de legger seg etter gutta på jobben, snakker om hvor gode de er i senga, og her i helga, hadde hun ene jenta på seg noe som viste trusa ) Liker ikke at han er på fest med dem, men det er jobben hans...

Vet ikke hva jeg skal gjørre.. Neste sommer skal jeg en uke til utlandet med jobben, og han gruer seg allered nå.. Det er så tungt å se sambo, min elsker, mitt livs kjærlighet ha det vondt pga jobben min...

←

Ærlig talt, jente, ta litt ansvar for ditt eget liv!

Tror du det vil bli noe bedre? Nei. Med mindre samboeren din innser at han trenger hjelp med sjalusi-problemet sitt. Du vil leve et liv bundet på hender og føtter med en sånn fyr.

Men for all del - det er ditt valg, og du velger selv å leve et liv i løpestreng...

[Gjest Gjest]

Jeg får ikke byttet innen to år uansett.. Det ville jeg heller ikke gjort. Så vi får vel se frem til da hvordan det ligger an...

[Gjest Gjest]

Ærlig talt, jente, ta litt ansvar for ditt eget liv!

Tror du det vil bli noe bedre? Nei. Med mindre samboeren din innser at han trenger hjelp med sjalusi-problemet sitt. Du vil leve et liv bundet på hender og føtter med en sånn fyr.

Men for all del - det er ditt valg, og du velger selv å leve et liv i løpestreng...

←

Rimelig enkelt for dere å si... Finns så mye "verre" ting idag.. Vil ikke miste han- eller jobben!

[Gjest Gjest]

Hvis jeg var samboeren din ville følgende hjelpe:

-gjør ham kjent med dem på jobben, så det ikke blir så mystisk for ham. Om du ikke tar ham med i sosiale sammenhenger støtt, så kan du jo prate om dem og fortelle ting (noe dumt/rart de har gjort el sagt) så han skjønner at det absolutt ikke er noe seksuell spenning mellom deg og dem? Kanskje frykten hans legger seg litt da?

Gjør det slik at han føler at det er du og ham som er et team, og de på jobben er "de andre". Ikke få ham til å føle seg som om du og jobben er teamet, mens han holdes utenfor. Da er det lett at fantasien tar overhånd, og den kan være nokså destruktiv dessverre.

[Gjest Gjest]

Hvis jeg var samboeren din ville følgende hjelpe:

-gjør ham kjent med dem på jobben, så det ikke blir så mystisk for ham. Om du ikke tar ham med i sosiale sammenhenger støtt, så kan du jo prate om dem og fortelle ting (noe dumt/rart de har gjort el sagt) så han skjønner at det absolutt ikke er noe seksuell spenning mellom deg og dem? Kanskje frykten hans legger seg litt da?

Gjør det slik at han føler at det er du og ham som er et team, og de på jobben er "de andre". Ikke få ham til å føle seg som om du og jobben er teamet, mens han holdes utenfor. Da er det lett at fantasien tar overhånd, og den kan være nokså destruktiv dessverre.

←

Jeg jobber i en familiebedrift... Så det er ikke miine kollegaer han er redd for!

[BayliZ]

Vet du eksakt hva han faktisk er redd for da??

Hvis du ville vært utro, så kan du fint være det når du sier du skal i matbutikken liksom. Man trenger ikke sove borte for å være utro.

[Gjest ts]

Vet du eksakt hva han faktisk er redd for da??

Hvis du ville vært utro, så kan du fint være det når du sier du skal i matbutikken liksom. Man trenger ikke sove borte for å være utro.

←

ja, han er redd for kunder/andre deltagere på seminaret.. Vi snakker veldig åpent om det, og er glad for det. han nekter meg ingenting, men samvittigheten gnager for det. Jeg har sagt at jeg ikke vil være utro, og skulle det skje (gud forby) så trenger det ikke å være på dette seminaret. (hvertfall ikke når jeg har familie og venner tilstede! det er helt uaktuelt å gjøre noe med andre. han er min familie nå, han er den jeg skal være sammen med. Snart skal vi bli prøvere også! Som jeg sier, at du er min familie, min nærmeste.. Jeg ville aldri ha sveket han, såret han med vilje på noen slags måte. Han er den nærmeste! vet ikke helt hva mer jeg skal "gjøre" eller si, for at han skal bli trygg!

[lingy]

Jeg har vært i to slike forhold!

Og jeg er glad jeg kom meg ut!

Min var en ekstrem situasjon hvor den ene krevde faktisk at jeg sluttet, mens han andre truet med at dette går ikke hvis jeg fortsetter!

Det kommer an på hvor godt du liker jobben din! Jeg digger jobben min! Og jeg føler det sosiale med en jobb er en ufattelig deilig følelse! Tenk hvordan det hadde vært hvis du hadde hatt en jobb du ikke trives i, eller ikke hatt jobb i det hele tatt!

Jeg hadde en jobb i to måneder, fikk så mye mareritt om nettene de to månedene grunnet for lite utfordringer at jeg måtte slutte!

Det viktigste å finne ut av er hva denne jobben betyr for deg og om du liker den personen du blir i den jobben.

Man må først elske seg selv på alle områder før man kan elske andre!

[pellegrino]

Du har det ikke lett; en samboer som du elsker og som elsker deg tilbake. Han er veldig sjalu (og usikker?), men vil ikke innskrenke din frihet. Jeg tror ikke at et jobbskifte nødvendigvis er den aller beste løsningen her. Det vi i så fall kun gi en kortvarig endring av situasjonen. Jeg ser at du planlegger å gå inn i et kvinnedominert yrke om et par år. Hva hjelper det? I en barnehage kommer det flust med fedre, og disse kan personalet snakke med på tomannshånd hver dag. I andre kvinnedominerte yrker vil man også møte mange menn. Det vil si at samoeren din må tåle at du er rundt menn, selv om du skulle skifte jobb. Vil tro at løsningen ligger i åpenhet, ærlighet og trening! Rett og slett trening i å ha et avslappet forhold til at den andre omgås andre personer, også de av motsatt kjønn.

[Gjest Gjest]

Du har det ikke lett; en samboer som du elsker og som elsker deg tilbake. Han er veldig sjalu (og usikker?), men vil ikke innskrenke din frihet. Jeg tror ikke at et jobbskifte nødvendigvis er den aller beste løsningen her. Det vi i så fall kun gi en kortvarig endring av situasjonen. Jeg ser at du planlegger å gå inn i et kvinnedominert yrke om et par år. Hva hjelper det? I en barnehage kommer det flust med fedre, og disse kan personalet snakke med på tomannshånd hver dag. I andre kvinnedominerte yrker vil man også møte mange menn. Det vil si at samoeren din må tåle at du er rundt menn, selv om du skulle skifte jobb. Vil tro at løsningen ligger i åpenhet, ærlighet og trening! Rett og slett trening i å ha et avslappet forhold til at den andre omgås andre personer, også de av motsatt kjønn.

←

Gir du meg en slik "treningsplan" eller?

[Gjest regine]

Ærlig talt, jente, ta litt ansvar for ditt eget liv!

Tror du det vil bli noe bedre? Nei. Med mindre samboeren din innser at han trenger hjelp med sjalusi-problemet sitt. Du vil leve et liv bundet på hender og føtter med en sånn fyr.

Men for all del - det er ditt valg, og du velger selv å leve et liv i løpestreng...

←

Dette er jeg HELT enig i!!

Trådstarter, du må gjerne bli fornærma over å få en skikkelig tilbakemelding, men dette er fakta. Det er DITT liv og DITT valg. Velger du å godta at samboeren din er kontrollerende og nærmest ikke tåler at du er sammen med andre enn han, så må du også ta konsekvensene. Dvs. tåle å bli kontrollert hele tiden, med all den angst og alle de begrensninger for DEG det medfører.

Det er i utgangspunktet HAN som har et problem, og HAN som burde finne løsninger på det. Jeg vet ikke om han er villig til det, men utfra det du selv skriver her så virker det som det er DU som må endre deg, og gjøre "alt", mens han bare kan fortsette som før.