Tør jeg bli sykepleier?

[Gjest gjesta]

nå sitter jeg her da, etter bare 3 dager i medisinsk praksis, vettaskremt. At det var så utrolig mye å ta hensyn til hadde jeg aldri trodd. vi lærer jo mye på skolen også, men at bortimot hver minste lille handling er godt begynnet det hadde jeg ikke tenkt mye over. Nå vet jeg ikke om jeg tør det her, redd for å gjøre feil, redd for å støte noen og mest av alt sette noen i fare. Nå er jo dette bare mitt 2. år, har mange uker igjen i praksis og over 1,5 år igjen på skolebenken, men alikevel lurer jeg på om jeg vil ha en trygg liten vaskejobb...

har alltid sagt at jeg liker utfordringer og at jeg vil ha en meningsfull jobb, og hva er mer meningsfylt enn å være der for syke og trengende mennesker? jeg trives i praksis, det bare slår meg innimellom at jeg kanksje ikke makter å lære meg alt, vil så gjerne lære alt på en gang, men det går jo ikke...

så vel bare bite tenna sammen, lærer vel etterhvert... har jo stor interesse fr medisin og mennesker.

Noen tanker til en sykepleiestudent? har dere møtt noen som pasienter hva gjør vi feil og hva er bra? selv liker jeg at pasienter sier ifra om jeg gjør noe galt. det verste jeg kan tenke meg er at pasienten ligger der og føler jeg tråkket på eller at det gjør vondt og ikke sier ifra... det er for meg mye verre enn å få litt kjeft. for det kan jeg rette på, kan ikke rette på noen som ikke blir sagt.

dette var vel ikke interessant lesing kl 23.53 en onsdagkveld. men håper dere har noen tanker alikvel.

nattinatt

[Gjest Gjest]

Vet ikke jeg, selv har jeg veldig bevisst valgt meg bort fra omsorgsyrker... Hehe. Men jeg tror det er veldig normalt å føle seg utilstrekkelig og bli skremt av hvor mye man skal sette seg inn i, og som faktisk er veldig viktig å kunne. Når man er ny i praksis eller jobb er det vanlig å føle at man ikke mestrer det helt i starten. Dette gir deg forhåpentligvis motivasjon til å jobbe seriøst videre også, da. Hvis du generelt har og har hatt lyst til å bli sykepleier synes jeg det "bare" er å bite tenna sammen og fullføre. Om du har tvilt ofte, tror du som person ikke passer i et slikt yrke og at det er sannsynlig at du klarer dårligere enn andre å mestre oppgavene du vil få, bør du kanskje tenke deg om. Men jeg vil nå tro det går bra

[Gjest Gjest]

Det er jo forskjellig etter hvor du jobber hvor mye ansvar du har. Du behøver jo ikke jobbe med liv/død

[Gjest Gjest]

Ta det med ro, ingen sykepleiere - eller leger for den saks skyld- er allvitende etter endt utdanning. Det meste av det du lærer, det lærer du på det stedet du skal jobbe. Alle føler seg engstelige i starten, det viktige er å tørre å spørre kolleger og andre om råd. Hilsen sykepleier:-)

[Gjest Sykepleiar]

Det å verra sykepleiar e eit varmt og givandes omsorgsyrke. Du kommer i kontakt med masse menneska med problem, gelda og utfordringa, og det er masse mellommennesklige relasjona. Sykepleiera jobba i et forferdelig varmt og spennanes omsorgsyrke!

[ehu]

Klart du tør !

Tryggheten kommer etterhvert.

Lykke til !

'også en sykepleier'

[Gjest Gjest]

Ta det med ro, ingen sykepleiere - eller leger for den saks skyld- er allvitende etter endt utdanning. Det meste av det du lærer, det lærer du på det stedet du skal jobbe. Alle føler seg engstelige i starten, det viktige er å tørre å spørre kolleger og andre om råd. Hilsen sykepleier:-)

←

Ingen av dem sitter heller alene med ansvaret, så opp med hodet det går seg til.

[Gjest Gjest]

Vet du, MissEscada, på grunn av den holdningen din og ydmykheten din tror jeg du kommer til å bli en fantastisk sykepleier. Hvis du er i tvil, kommer du sikkert til å spørre om råd og hjelp, og det er en viktig ting å kunne.

Jeg er mer redd for at de som durer rett fram og tror de kan alt, blir dårlige sykepleiere. Slike mennesker har en tendens til å overvurdere sin egen kompetanse og derfor ta fatale avgjørelser.

Lykke til!

[Gjest gjesta]

Vet du, MissEscada, på grunn av den holdningen din og ydmykheten din tror jeg du kommer til å bli en fantastisk sykepleier. Hvis du er i tvil, kommer du sikkert til å spørre om råd og hjelp, og det er en viktig ting å kunne.

Jeg er mer redd for at de som durer rett fram og tror de kan alt, blir dårlige sykepleiere. Slike mennesker har en tendens til å overvurdere sin egen kompetanse og derfor ta fatale avgjørelser.

Lykke til!

←

tusen takk, det er virkelig rørende håper jeg vil bli flink, synes at i et sånt yrke er det ikke bare å gjøre jobben, det skal være kvalitet i det man gjør. Men er litt skremmende når man jobber med syke og svake. På jobb idag gikk det veldig bra, gleder meg til å begynne å jobbe, men har mye å lære enda. Det kommer vel etterhvert

[~Belle~]

som student og som ferdigutdannet sykepleier lærer man noe nytt hver eneste dag. Noen ganger er det skummelt å være sykepleier, og andre ganger er det trygt og godt, men man må føle seg frem for hva man føler seg komfortabel med. Noen passer best til å jobbe på sykehjem og andre passer best til å jobbe med akuttmedisin. vi er forskjellige alle sammen, og godt er det. Det beste man kan gjøre som student og som ferdigutdannet er å si fra om ting man er usikker på og ikke føler at man kan helt. Det er mye mer betryggende både for deg selv, pasienten og dine kollegaer. Si fra til veileder og dine fremtidige arbeidskollegaer om hva du føler deg usikker på så får du det vist en ekstra gang.

Jeg er selv sykepleier og har vært det i noen år. Det er lov å si fra og det er det man lærer av. Mitt beste råd er å aldri la en handling bli rutine, vit hva som skal gjøres og gjør det proffesjonelt. La det aldri bli rutine fordi pasientene er forskjellige og for dem er det ikke dagligdags selv om det er/vil bli det for deg.

Lykke til, dette vil du klare kjempefint. Ikke forandre deg og dine holdninger, da vil du klare deg veldig bra.