Den eneste rette,det gode liv osv...

[Gjest Gjesta]

Egentlig pleier jeg å logge meg ut når jeg trenger råd om slike personlige greier, men skitt la gå

Overskrifta sier jo sikkert sitt.

Hvordan vet man at det livet man lever er det optimale? Hvordan vet man at den man er sammen med er den rette?

Og vær så snill å ikke gi meg den; det vet man bare, varianten.

Den følelsen har jeg hatt tidligere om så mangt,men det har svært sjeldent stemt.

Jeg er forferdelig usikker og har det til tider ganske vondt med dette. Jeg er redd for å bli såret, jeg er redd for å såre, jeg er redd for å velge feil vei i livet, jeg er redd for å velge feil gutt på feil premisser. Jeg er egentlig livredd hele greia, og det værste er at jeg ikke stoler på min egen magefølelse lengre.

Angående gutter så har jeg kysset så mange frosker nå og jeg har blitt så såra at jeg til tider ikke tror jeg vil kunne være i stand til å slippe noen tett innpå meg en gang til. Jeg holder alle gutter på en armlengdes avstand og jeg tviholder på fortiden, og da stort sett den vondeste delen av den. Jeg nekter å gi slipp enda jeg så inderlig godt vet at det kun sårer meg.

Jeg har alltid vært en blid og positiv jente,og det er jeg da stort sett enda. Men jeg merker godt at jeg har fått en mer alvorsbetynget personlighet. Og det gjør meg litt vondt for det er ikke den jenta jeg kjenner Alwa som.

Det er akkurat som om det er et eller annet som skurrer i livet mitt og jeg greier ikke sette fingeren på hva det er.

Etter et tøft år har jeg virkelig fått kjenne på hvor dyrbart livet er og jeg opplevde sider ved både meg selv og livet som jeg ikke har opplevd før, og som lærte meg å se ting på en helt annen måte.

Og jeg kom ut av det som en mye sterkere person,ingen tvil om det.

Men det ironiske må vel være at jeg hele tiden la planer fremover over alt jeg skulle gjøre og over alt som skulle skje,for på den måten var jeg "sikret" et lykkelig utfall. Og når alt er overstått, kampen kjempet og suksessfullt vunnet så ender jeg opp med å ikke vite hvordan jeg skal leve livet i det hele tatt.

Og det er så helvetes frustrerende at jeg kan ikke få sagt det

[Gjest Gjest]

Vanskelig å gi noe veldig godt råd, men hva med å tenke at du ikke må velge alt 100% akkurat NÅ? Om du er litt usikker på noe synes jeg du skal ha lov til å kjenne på det uten å tenke at du MÅ vite noe 100%. Samtidig er det selvsagt (sikkert..) mer behagelig å være helt sikker og trygg på "alt" man gjør, men tross alt tror jeg det er vanligere at man tviler på ting, i lengre eller kortere perioder. Noen ganger kan og bør en selvsagt jobbe med seg selv og usikkerheten (dårlig selvtillit? at man har blitt såret så mye at man ikke stoler normalt på folk osv). Noen ganger er det også lurt å ta hensyn til at man er usikker og stole på magefølelsen - dvs, akkurat det kan jo være vanskelig om man er veldig usikker, da, men altså at man tolker usikkerheten som et tegn på at man ikke trives eller har det bra, og gjør noe for å endre situasjonen. Men i endel ting i livet tror jeg de fleste kjenner at de ikke alltid er 100% trygge...?

[Tiit]

Nå snakker jeg bare ut fra det du skriver her, har ikke fulgt med på noen eventuell dagbok e.l. om hva du har opplevd den siste tiden. Det høres ut som om du har gått gjennom store påkjenninger, og har kommet helskinnet gjennom. Det har rystet deg, og krevd deg, og snudd opp ned på en del ting i livet ditt. Det høres ut som om du er utålmodig etter at alle brikkene i livet ditt skal falle på plass, sånn med en gang, og en gang for alle, for nå orker du ikke mer usikkerhet. Kanskje du rett og slett må prøve å bruke litt mer tid på å få ting på plass, og være tålmodig. Livet er en prosess, og det er det for alle. Det er sjelden alle brikker stemmer og bildet er helt fullstendig, for noen av oss. Det er alltid et bilde som er på tur til å bli lagt, og så endrer det seg underveis. Sånn er livet, tror jeg.

Bare noen tanker ut i natten, kanskje jeg bomma helt. Da håper jeg du tilgir meg. Uansett: Lykke til!

[Gjest DapperBloke]

**

Endret 14. desember 2006 av DapperBloke

[Gjest Gjest]

Jeg tror det er fullt mulig å bare vite at det er den rette man er sammen med. Sier ikke at det er vanlig men at det sikkert finns.

[lillesky]

Hm...vanskelig det der...

Men jeg tror man må tillate seg å kanskje bli såret for å vinne noe. Hvis man skal holde igjen hele tiden (gjelder ikke bare kjærlighet), så kan man heller ikke få noe. Man må gi og ta, selv om det av og til virker bedre å trekke seg litt unna for å slippe å eventuelt bli såret.

Jeg begynner jo å kjenne deg ganske godt, Alwa, så det er vanskelig å være objektiv. Men både du og jeg har opplevd dramatiske ting når det gjelder sykdom. Jeg tror vi må gi litt mer f* og "leve i nuet". Ikke det at vi skal bruke alle pengene vi har og løpe naken rundt i byen fordi vi kan dø i morra, men vi må ta flere sjanser.

Nei... ikke vet jeg.

Vi har ikke noen garanti for noe som helst.

Vi kan ikke planlegge at vi skal ha det godt i 10 år fremover og vite hva som skal skje hver uke.

Ta tiden til hjelp, lev dag for dag, uke til uke. Ta vare på de du er glad i, og ikke minst deg selv. Jobb mot det du har lyst til, og ikke hva alle forventer eller mener.

[Gjest Gjest]

Man skal tillate seg å uroe seg litt mindre, og ikke minst bygge bedre relasjoner til menneskene man er glad i. Forutsetningen for dette er at man gir litt mer av seg selv og tør å stole på andre.

Jeg håper også at jeg kan finne noen å dele livet med, og det er uviktig hvor hun er i livet hva gjelder jobb, karriere, utdanning eller hvor mange unger hun har fra før så lenge det viktigste er på plass - nemlig de følelsene vi måtte nære for hverandre.

Når det gjelder dette med å såre og å bli såret, så er det en del av livet. Dessverre. Mennesker svikter hverandre, og når du inngår et forhold, så utstedes det ingen garantier. Gjør man litt forarbeid, så finner man imidlertid ut om personen er å stole på. Er man oppmerksom på signalene tidlig, så kan man i større grad unngå å havne i et forhold med en egoistisk, selvsentrert og overfladisk person som til syvende og sist vil prioritere seg selv over alt annet.

←

Det hadde vel neppe vært noe problem om man kunne stole på det man så og hørte. Hvor nøye skal man være i forarbeidet? Skal man intverjue alle tidligere ekser? Enkelte mennesker fører deg bevisst bak lyset.

Følelser endrer seg over tid. Det er greit. Livet bringer ingen garantier. Men det er tross alt en verdi i det du vet har vært ekte og oppriktig. Men når du vet at alt bare har vært løgn ... Hvordan stole på noen igjen? Hvorfor skulle ikke den neste lyve også? Om man nå skulle ta sjansen igjen... Jeg har vel kommet dit at jeg mener ; er man smart lar man være ...

Hm...vanskelig det der...

Men jeg tror man må tillate seg å kanskje bli såret for å vinne noe. Hvis man skal holde igjen hele tiden (gjelder ikke bare kjærlighet), så kan man heller ikke få noe.

←

Det er grenser for hvor mange ganger man kan overleve det der med å bli såret dersom man gir et annet menneske full tillit. Av og til er det bare fornuftig å holde igjen. Hvor mange ganger man kan tåle å føle seg utnyttet er nok svært individuelt. For noen er en gang nok, mens andre tåler en trøkk eller ti.

[Gjest Gjesta]

Jeg tror det er fullt mulig å bare vite at det er den rette man er sammen med. Sier ikke at det er vanlig men at det sikkert finns.

←

Enig. Her er det sånn. Vi bare vet.

[Gjest Bellatrix]

Jeg tror det er fullt mulig å bare vite at det er den rette man er sammen med. Sier ikke at det er vanlig men at det sikkert finns.

←

Det er jeg enig i, men i forhold til trådstarter så har jeg inntrykk av at det er mer enn bare kjærligheten som er problemet. Jeg har inntrykk av at du drømte kanskje mye om fremtiden da du var gjennom det du var gjennom og sa ble det ikke sånn som du tenkte. Sånn tror jeg alle kan føle det av og til, men det du opplevde var nok veldig tøft for deg. Jeg er enig med de som sier at du bør ta ting litt med ro og ikke stresse med at ting skal komme på plass. Kanskje du også skal be legen om å henvise deg til psykolog så du kan få bearbeidet det du opplevde, og ikke minst livet etterpå?

[BayliZ]

Tror ikke det finnes den ene rette jeg, det finnes mange i ulike stadier man befinner seg her i livet.

Og selv om jeg føler at jeg er sammen med en jeg forblir sammen med, så går ikke jeg rundt i min egen lykke sky og tenker med 100% sikkerhet at han er den rette.

Han er den rette å få barn med for min del, noe mer vil fremtiden vise.

Blir det slutt så blir det slutt og da får jeg håpe at kjærligheten kommer til meg ennå engang :-)