jeg har lyst til å gjøre det slutt!

[Gjest Anonymous]

jeg har vært sammen med en mann i over ett år nå- vi er samboere-

livet mitt går videre- jeg jobber og til høsten skal jeg begynne å studere- da skal vi flytte!- men det vil ikke jeg- jeg vil være alene!- for litt siden var han i utlandet- jeg savnet han ikke- jeg merket at uten han så slappet jeg helt av- ellers så går jeg rundt og er litt anspent- jeg er aldri avslappet med han rundt meg

for tiden jeg nervøs, sover dårlig, spiser dårlig

som sagt livet mitt er i forandring- han har opplevd store sorger i livet sitt- han jobber ikke, sover ikke, har nesten ingen vener, har ikke hobbyer- han sier han skal begynne å trene- "sier"

han "venter" på psykologhjelp- han er helt resignert

han sier at ingen har gjort han så glad og levende, men nå begynner jeg å miste tålmodighet, miste respekt, jeg synes han er en patetisk mann uten selvtillit- han tror at det er andres ansvar å gjøre han lykkelig- han skjønner ikke at det er kun han som har ansvar for sin egen lykke- og at hen må arbeide dor den- virkelig arbeide for den!

sånn som jeg og alle andre.

jeg klarer ikke snakke med han- jeg har sperre for å ta opp ting i forholdet vårt- vi skjønner hverandre ikke- og da blir jeg fortvilet og begynner å grine og da kommer han i forsvarsposisjon- han hater alle følelsene mine- han takler de ikke!

og nå som vi krangler straffer han meg med å ikke gjøre noe husarbeid- slik at selv om jeg har full stilling og han sitter hjemme hver dag så er det jeg som må ta mesteparten av husarbeidet...den klassiske historien- noen som kjenner seg igjen

jeg holder ikke ut- jeg synes forhold er noe jeævla herk- var det det her jeg drømte om?NEI...

[Catzy]

Eh, jeg ville ha dumpet ham. Kanskje for lenge siden?

Er du redd for hva han kan finne på hvis du gjør det slutt? Siden han ser ut til å ha litt problemer på det psykiske planet? I så fall så er det hans problem. Det at du gjør det slutt *kan* få ham til å skjerpe seg. Eller det kan få ham til å gjøre dumme ting mot seg selv. Det er ikke ditt problem! Han må ta ansvar for livet sitt. Han kommer aldri til å gjøre det så lenge du hele tiden stiller opp for ham. Høres ut som et ganske dysfunksjonelt forhold!

Gjør det slutt, jente, og kvitt deg med dødvekt. Ellers er det du som kommer til å få problemer med deg selv etterhvert, tror jeg.

Catzy

- kynisk på dine vegne.

[Thea]

Om du vil ut av forholdet så går du ut av forholdet.Hans problemer er hans og ikke dine.

Jeg var sammen med samme gutten i mange år jeg uten å være forelsket i han.Rett og slett av frykt for å såre han og for å være alene.

Det gnager meg den dag i dag at de 3 årene kunne jeg faktisk ha vært sammen med en som jeg ville ha og som jeg hadde følelser for.

Ikke vær like dust som meg. Kom deg ut av forholdet og lev livet ditt slik DU vil!!!

Lykke til 12

[Venus]

Hei.

Deres forhold har utspilt sin rolle !!!

Han har brent deg helt ut tydeligvis. Og det er ingen god følelse. Når du har det bedre uten han, så synes jeg at DET sa det meste.

Du ER virkelig ferdig med han. Fint for deg. Synd for han. Nå må han ta tak i sitt eget liv, det er kun HANS ansvar !!!

Ikke plag deg selv med dårlig samvittighet, du har sikkert gjort ditt aller beste.

Lykke til videre med deg.

Venus.

[AnonymBruker]

Gjest Anonymous skrev (På 24.3.2002 den 13.34):

jeg har vært sammen med en mann i over ett år nå- vi er samboere-

livet mitt går videre- jeg jobber og til høsten skal jeg begynne å studere- da skal vi flytte!- men det vil ikke jeg- jeg vil være alene!- for litt siden var han i utlandet- jeg savnet han ikke- jeg merket at uten han så slappet jeg helt av- ellers så går jeg rundt og er litt anspent- jeg er aldri avslappet med han rundt meg

for tiden jeg nervøs, sover dårlig, spiser dårlig

som sagt livet mitt er i forandring- han har opplevd store sorger i livet sitt- han jobber ikke, sover ikke, har nesten ingen vener, har ikke hobbyer- han sier han skal begynne å trene- "sier"

han "venter" på psykologhjelp- han er helt resignert

han sier at ingen har gjort han så glad og levende, men nå begynner jeg å miste tålmodighet, miste respekt, jeg synes han er en patetisk mann uten selvtillit- han tror at det er andres ansvar å gjøre han lykkelig- han skjønner ikke at det er kun han som har ansvar for sin egen lykke- og at hen må arbeide dor den- virkelig arbeide for den!

sånn som jeg og alle andre.

jeg klarer ikke snakke med han- jeg har sperre for å ta opp ting i forholdet vårt- vi skjønner hverandre ikke- og da blir jeg fortvilet og begynner å grine og da kommer han i forsvarsposisjon- han hater alle følelsene mine- han takler de ikke!

og nå som vi krangler straffer han meg med å ikke gjøre noe husarbeid- slik at selv om jeg har full stilling og han sitter hjemme hver dag så er det jeg som må ta mesteparten av husarbeidet...den klassiske historien- noen som kjenner seg igjen

jeg holder ikke ut- jeg synes forhold er noe jeævla herk- var det det her jeg drømte om?NEI...

Ja dump han

Anonymkode: 41981...f7a