Tror du alltid på anmeldern?

[Fiol]

Når du ser en anmeldelse og ser at filmen du vil se har fått dårlig kritikk og et lavt terningkast, pleier du å ha like lyst til å se denne filmen da?

Jeg leste nemlig en anmeldelse av filmen Kalde Føtter, og før dette synes jeg den hørtes litt artig ut. Etter det tenkte jeg at jeg ikke gadd å se den siden den hadde fått terningkast 1. Men så skulle ei venninne og jeg ut, og jeg ble da med og så denne likevel, og jeg synes virkelig ikke den fortjener så dårlige kritikker. Jeg synes den var ganske så morsom og underholdene.

Dette kommer jo såklart helt ann på peronen som ser den, og derfor synes jeg det er helt idiotisk at EN person skal fortelle hele Norge hvordan HAN synes filmen var. Han han jo ha en HELT annen smak i film enn det du har.

Det er greit det fortellers om hva filmen handler om osv, men man må jo få lov til å få en mening om den før den blir dømt nor og ned. Jeg tror dette har ødelagt for en del filmer, og kanskje gjort så folk ble skuffet på andre.

Eller hva synes du?

[Drua]

Jeg tror absolutt ikke alltid på anmelderne, nå har ikke jeg sett Kalde Føtter, men jeg har lest Dagbladets anmeldelse og tenkte at hun anmelderen må være ei gretten dame i 40- åra.

Endret 31. oktober 2006 av Drua

[Gjest LilSweetie]

Jeg stoler ikke på en tilfeldig anmelder, men jeg pleier å stole på et samlet anmelderkorps. Er f.eks heeelt sikker på at jeg ikke vil like Kalde føtter Men noen ganger er jeg uenig med et samlet anmelderkorps også, selvsagt. Pluss at jeg innimellom rett og slett har lyst til å se en dårlig film for å slappe av.

Jeg stoler forresten mer på teateranmeldere. Både fordi det er dyrere å gå på teater enn kino, så jeg vil "forsikre" meg litt mer, og fordi jeg har et veldig godt inntrykk av teateranmelderne i Aftenposten og Dagbladet. Som jeg så godt som alltid har vært enig med i ettertid.

[Susannah]

Det kommer litt an på. Som det sies over, på litt dyrere show eller teater er det naturlig å være litt skeptisk hvis det er mye dårlige anmeldelser. Når det gjelder film, har man kanskje bare lyst til å sløve og slappe av med noe halvmorsomt av og til, da er det ikke så farlig at den er slaktet nord og ned.

Men et tankekors er det jo at svært mange filmer får kjempegode kritikker men blir sett av millioner verden over. Eller at mange filmer - spesielt norske/nordiske, og i motsetning til Kalde føtter, får gode kritikker av filmkritikere, men knapt blir sett av en sjel. Smaken er som baken....

[Gjest Hilde79]

All kunstkritikk i dagspressen tar jeg med en klype salt. De er ofte presset pga umenneskelige deadlines, og det å skrive en god, faglig begrunnet kritikk på en natt faller ofte ikke heldig ut. De tyr raskt til smaksdommer og da hjelper det ikke hvor mye fagkunnskap man har. Hvem som helst kan felle smaksdommer og jeg leser heller kritikk i tidsskrifter hvor kritikeren har fått litt tid til å reflektere.

[Gjest Frk. Grønn]

Jeg stoler sjeldent på en anmelder når det gjelder kino. De fleste er mer subjektive enn de liker å innrømme, og smaken er som baken som noen andre nevnte lenger oppe. Noen ganger treffer anmelderen blink i forhold til ting jeg også liker, men andre ganger bommer h*n.

Det beste er egentlig å se traileren og bestemme ut fra den om man har lyst å se filmen eller ei

[Malama]

Nei, jeg stoler ikke på kino-anmeldere.

For, jeg liker andre filmer enn dem.

Typsiek "jentefilmer" som jeg kan ha lyst å kose meg med får jo bestsandig elendige terningkast. Men altså: Når jeg får og ser en "jentekomedie" så forventer jeg ikke en dyp og seriøs film, så å gi den elendig kritikk fordi den er "overfladisk og forutsigbar" er jo å bomme totalt da. JA, den er det, men det er ikke GALT at den er det. De dømmer sjangeren, i stedet for å dømme filmen ut fra sjangerens forventninger. Og når de ikke liker sjangeren... ja da er filmen "drept".

Derimot gir de enkelte filmer topp terningskast, men de er så dyyyyype og dørgende kjedelige at jeg kunne trengt kaffe for å holde ut (og jeg DRIKKER ikke kaffe!)

Noen ganger treffer de selvsagt med min smak, men det er i tilfeller der jeg og anmelder har samme SMAK. Og det er ikke SMAK en anmeldelse bør gå på, men det blir det.

så jeg ser heller filmer utfra hva jeg har lyst til å se enn hvilke terningkast de får, og da blir jeg somregel ikke skuffa. For jeg vet hva jeg går til (og har helt forskjellige forventinger til en romantisk komedie enn til et drama, f.eks) og ser filmen utfra de forutsetningne, og velger etter hva jeg har lyst til å se

Og det stemmer somregel ikke med terningskastene, men so what?

[Daria]

Legger sjelden vekt på hva anmelderne mener. For det første vet ikke de hva jeg liker (og det er som regel smak det koker ned til, uansett hva de kan peke på gode/dårlige grep underveis. Man kan godt like en dårlig film, eller hate en god), for det andre har jeg ofte inntrykkav at mange kulturanmeldere er veldig opptatt av å opprettholde et intellektuelt image og derfor har, som Malama sier, en tendens til å dømme filmer etter genren. Dessuten -de ser en film for å bedømme den og lete etter feil. jeg ser en film for å kose meg, ergo har vi helt forskjellig utgangspunkt.

[Champagnepiken]

Nå kan jeg jo faktisk uttale meg som kulturanmelder her også, kanskje?

En anmeldelse ER en subjektiv vurdering, selv om den bygger på fagkunnskap (forhåpentligvis). De fleste kulturuttrykk har noen objektive kriterier det er mulig å vurdere etter - f.eks. klipping/redigering for film, språkføring for litteratur, presisjon og balanse i dans osv.

Likevel, absolutt alle anmeldere vil jo ha sine personlige favoritter og retninger de liker, og ting de misliker. Dette vil nødvendigvis komme til uttrykk i anmeldelsen, selv om man kanskje prøver å være bevisst på sine egne "fordommer" og ta høyde for dem.

Som kulturkonsument (det er jeg jo også) har jeg funnet to-tre anmeldere jeg vet jeg er stort sett enige med. Så de anmeldelsene leser jeg med større respekt enn andre. Og enig med dere som sier at hvis et samlet kritikerkorps jubler eller slakter noe, er det et godt/dårlig tegn!

[Knøttet]

Enig med trådstarter

Om man liker en film eller ikke er veldig individuelt, en person som sitter i andre enden av landet, og som du aldri har møtt, kan ikke vite om akkurat du liker en film eller ikke.

Apropos dårlige anmeldere, jeg leste en a nmeldelse av en fim i en avis engang, denne filmen fikk baare dårlig kritikk, skikkelig skikkelig negativt, personen som anmeldte filmen fant ikke en eneste fin ting å si ... Jeg mener den personen ikke burde bli filmanmelder i det hele tatt... Nå husker jeg dessverre ikke hvilken film det var snakk om, men det var ihvertfall en bra film, som ikke fortjente all risen.

Hvis jeg har bestemt meg for å se en film bryr jeg meg lite om den har fått dårlig kritikk eller ei, da ser jeg den uansett.

[nostalgia]

Når du ser en anmeldelse og ser at filmen du vil se har fått dårlig kritikk og et lavt terningkast, pleier du å ha like lyst til å se denne filmen da?

Om det kommer dårlige kritikker fra mange anmeldere blir jeg nok påvirket av det, ja. Det tror jeg faktisk de fleste blir? Men, derfor kan man jo like filmen når man ser den selv, det er jo utrolig mange faktorer som spiller inn på hva vi liker eller ikke.

Selv leser jeg Dagbladet hver dag og må innrømme at sjansen er større for at jeg leser og legger merke til en anmeldelse av en film som feks får 5-6 i terningkast og legger tittelen litt på minne, om det høres ut som noe som vil fenge meg - og samme gjelder den andre retningen. Om jeg leser en totalslakt av en film, påvirkes jeg nok av det også. Spesielt, som, sagt, om jeg ser flere anmeldere som sier noenlunde det samme.

Men, det betyr jo ikke at jeg "tror" blindt på anmelderen. Alle vet jo at en anmeldelse er subjektiv. Men, det gir likevel en pekepinn på om jeg vil like den eller ikke, basert på hva som blir lagt vekt på i kritikken.

Endret 1. november 2006 av nostalgia

[Gjest Eir]

Anmelderens mening er nok reell, men det er jo viktig å huske at den er subjektiv. For min del får ikke en anmeldelse meg til å la være å se en film eller lese en bok jeg allerede har siktet meg inn på. Derimot kan en anmeldelse gjøre meg klar over filmer/bøker jeg ikke visste om, og få meg til å lese/se dem, uanvehengig av om anmeldelsen var god eller dårlig.

[Gjest Frk Åberg]

Det hender nok at jeg kan bli litt påvirket uten å være klar over det. Men jeg merker ofte at jeg kan være mer uenig med veldig gode anmeldelser. F.eks. "Broken flowers" og "Sideways" fikk veldig gode kritikker, men de gjorde ikke noe stort inntrykk på meg.

Jeg ser at mange av yndlingsfilmene mine har fått gode kritikker, men ikke alle filmer med gode kritikker blir mine yndlingsfilmer

Når det gjelder filmer som har fått veldig dårlige kritikker, så er jeg stort sett enig om jeg ser dem.

Snakker nå om kritikker jevnt over. En enkelt anmelder kan avvike mye fra majoriteten av anmeldere.

[Anglofil]

Jeg er selv filmanmelder, og i den forbindelse har jeg lært meg at mye av det som skrives er subjektivt. På mange måter mener jeg det er bra, for personlig ville jeg fått lite ut av en såkalt objektiv anmeldelse som egentlig er vanskelig å få noe ut av. Når jeg anmelder er det vanskelig å skille mellom det som faktisk er objektiv og subjektivt, mye fordi det kan være vanskelig å måle det objektive. Det finnes ikke noen fasit på hva som er en god og en dårlig film, mye fordi vi har ulike preferanser. Noen vektlegger at en god film skal være original, ha et overraskelsesmoment eller stiller krav til hvordan scenene er satt sammen osv. Derfor kan det være vanskelig å gi en 'korrekt' anmeldelse, mye fordi vi vektlegger ulike elementer forskjellig. Men det jeg mener skiller en god anmeldelse fra en dårlig anmeldelse, er hvordan anmelderen velger å begrunne sine synspunkter. For gjennom en anmeldelse bør man få en 'feeling' over hva anmelderen vektlegger. Hvis anmelderen klarer å få dette tydlig fram, er det også enkelere for de som leser anmeldelsen å kunne ta stilling. Så skal man selvsagt ta en anmeldelse med en klype salt, men jeg tror at anmeldelser kan gi en god pekepinn hvis anmelderen faktisk gir den pekepinnen.

Mvh Yvonne

Endret 1. november 2006 av yvonne

[BergensAnd]

... tenkte at hun anmelderen må være ei gretten dame i 40- åra.

←

Are you talking to me?

Jeg syns det kommer an på anmelderen, jeg. Noen stoler jeg på, noen ikke. Unge gutter i puberteten syntes ikke det samme om film som jeg gjør, og svigerfar på 80 slakter også de filmene jeg elsker! Hvis jeg veit folk/anmeldere er garva pleier det å hjelpe, og er de klare og tydelige om sine preferanser så er det enda bedre, da veit jeg hva jeg kan forvente.

Og det spiller ingen rolle om hele det norske anmelderkorpset gir en norsk film en sekser på terningen. Norske filmer ser jeg av prinsipp ikke.

[Fiol]

Og det spiller ingen rolle om hele det norske anmelderkorpset gir en norsk film en sekser på terningen. Norske filmer ser jeg av prinsipp ikke.

←

Hva er gæærnt med de norske filmene? Er enig i at det er flere som ikke er altfor bra, men allikevel synes jeg det er viktig at vi har våre egne filmer, og at vi ikke bare blir slik som amerikanerne.

Det har blitt sånn at det er amerikanske filmer de fleste ser på. Jeg synes selv det er rart og plutselig høre folk snakke norsk i filmer, bruke norske uttrykk og at handlingen skjer i norske omgivelser, men jeg synes helt klart at det er noe vi ikke må slutte å se. Så stå på norske filmskapere!

[Gjest Chrizzy]

Jeg vil svare at jeg ikke bryr meg, men om jeg er helt ærlig så gjør jeg nok det ja, til en viss grad. Man får jo også en oppfatning av filmen av å lese hva den handler om. Men nå vil jeg så gjerne at absolutt hele filmen skal være spennende, at jeg skal gjette meg frem til alt som skjer, så jeg leser sjeldent på baksiden av en film. Til nød noen få av linjene.

[BergensAnd]

Hva er gæærnt med de norske filmene? Er enig i at det er flere som ikke er altfor bra, men allikevel synes jeg det er viktig at vi har våre egne filmer, og at vi ikke bare blir slik som amerikanerne.

←

Når Jean-Paul Sartre kunne fnyse av fransk film så kan vel jeg fnyse av norsk?

Dessuten er det ikke amerikanske filmer som er mine yndlingsfilmer (sjøl om jeg ser dem også: Magnolia, Fargo-brødrenes filmer, Kaufmann-filmene, m.m.) Jeg ser til filmer av dansker, til svensker, til Angolopulus, til Haneke, til Kizlowski, Polanski, etc. Og til russiske, koreanske, cubanske, meksikanske, til en del japanske og da særlig Kurosawa. Og sammenlignet med dette holder etter min standard norske filmer ikke mål.

Det er sagt hundre millioner ganger tidligere, men jeg kan gjenta det jeg: Norske filmer får god omtale bare fordi det er norsk, ikke fordi det er bra

Men dette blei en sidetråd, jeg trengte bare å forklare meg for "dommeren" ...

[Fiol]

Når Jean-Paul Sartre kunne fnyse av fransk film så kan vel jeg fnyse av norsk?

Dessuten er det ikke amerikanske filmer som er mine yndlingsfilmer (sjøl om jeg ser dem også: Magnolia, Fargo-brødrenes filmer, Kaufmann-filmene, m.m.) Jeg ser til filmer av dansker, til svensker, til Angolopulus, til Haneke, til Kizlowski, Polanski, etc. Og til russiske, koreanske, cubanske, meksikanske, til en del japanske og da særlig Kurosawa. Og sammenlignet med dette holder etter min standard norske filmer ikke mål.

Det er sagt hundre millioner ganger tidligere, men jeg kan gjenta det jeg: Norske filmer får god omtale bare fordi det er norsk, ikke fordi det er bra 

Men dette blei en sidetråd, jeg trengte bare å forklare meg for "dommeren" ...

←

Hehe, mente ikke at alle skulle like norske filmer, men synes bare det er viktig at noen prøver å lage noe.

[Gjest beekeeper]

Jeg bryr meg ikke så hardt om anmeldelser, men jeg synes det kommer an på hvem det er som anmelder. Når du leser mange av samme person, så vet du nesten hva de kommer med på en ny anmeldelse. En anmeldelse er subjektiv, absolutt, men jeg tror også at andre ting spiller inn som kred, hva andre gir og sånn. Man merker det på anmelderne.