Lei

[Gjest Gjest]

Datteren min er så fæl til å slå og klore hvis hun ikke får viljen sin!

Jeg snakker og forklarer at hun ikke må klore eller slå andre,men alikevel

hvis det er noe i lek som opprører henne skjer det igjen.

What to do?

[Gjest Gjest]

Datteren min er så fæl til å slå og klore hvis hun ikke får viljen sin!

Jeg snakker og forklarer at hun ikke må klore eller slå andre,men alikevel

hvis det er noe i lek som opprører henne skjer det igjen.

What to do?

←

Hun er 4,5 år

[Gjest Gjest_Snupsipusi_*]

Min datter er også fæl til å slå (heldigvis klorer og biter hun ikke), og hun er på samme alder som din. Det er blitt myyye bedre etter at vi tok tak i problemet og bla begynte med time-out når det skjedde. Vi må være veldig konsekvente og ta henne ut av situasjonen med en gang det skjer. Dette skjer selvsagt ikke uten protester, men jeg gjør det uansett. Dette oppleves som verdens verste straff for jenta mi, og det går lenger og lenger mellom hver gang det skjer. Vi snakker alltid om det etterpå, om hvorfor hun fikk time-out og hvordan hun heller bør løse en konflikt enn å slå. Vi snakker mye om hva hun føler og hvorfor, og hvordan andre føler det når hun slår dem.

Vi jobber også med å huske å telle til tre når hun kjenner at sinnet tar henne.

Det blir ofte mye fokus på det negative når unger oppfører seg slik, og dette jobber vi også med. Hele familien er nå med på "ros-kampanje", hvor vi roser jenta vår for absolutt alt det positive hun gjør. Dette har gjort underverker for henne, og har ringvirkninger utover det - nå roser vi hverandre også nesten som ren refleks , og alle liker jo å få ros! Vi har jo rost jenta vår før også, men er nå meget oppmerksomme på å huske og vektlegge det. Utrolig viktig å vektlegge det positive og ikke det negative. Hun får dessuten en "premie" hver kveld hvis hun ikke har kranglet med noen. Dette er et klistermerke, og når hun har fått 7 stykker, gjør hun og jeg noe sammen, bare vi to, feks går på kino eller på basseng. Det viktigste er at hun får denne tiden alene sammen med meg. Her er det også viktig å være konsekvent og ikke gi klistremerker i hytt og pine fordi hun har oppført seg "noenlunde".

Mye av grunnen til at hun oppfører seg slik er nemlig at hun har en bror som er ett år (14 mnd) eldre, og de slåss mye om oppmerksomheten. Hun fant tidlig ut at negativ oppmerksomhet var bedre enn ingen oppmerksomhet. Det tok litt lenger tid for oss treige voksne å finne ut hvorfor hun var så voldelig...

Broren har forøvrig kastet seg på klistremerkene og pålagt seg selv å oppføre seg ordentlig , og da får han også selvsagt alenetid med meg etter så og så mange klistermerker.

Dette er slik vi gjør det. Finnes sikkert mange måter å løse problemet på, men dette fungerer veldig bra for oss!