hvorfor ta mannens etternavn?

[Bernina]

Når man gifter seg- hvorfor skal man som kvinne bytte etternavn?

Her har man hett "Anne Olsen" i alle år og så skal man plutselig være "Anne Johnsen"? Eller man blir "Anne Olsen Johnsen"?

Jeg er for at man beholder det navnet man har! det er jo en del av ens identitet - og hvorfor er det kvinnen som skal skifte og ikke mannen?

Jeg vet at noen menn gjør det men det er jammenmeg ikke mange!!!

Meninger om dette ?

[mokki]

jeg synes det er opp til hver enkelt..har ofte tenkt på det selv om jeg vil skifte etternavn,men har aldri kommet med en løsning.så det får bli som det blir når det blir aktuelt.

[Gjest Fantus]

Jeg tok mannens etternavn i tillegg til mitt eget navn. Og jeg hadde grunner for det:

1. Jeg syns det er fint at hele familien har samme etternavn (da spiller det jo forsåvidt ikke noe om mannen tar damas etternavn eller omvendt eller om man finner på et nytt etternavn sammen...) Er mye greiere for andre å holde styr på hvem som er ungene til og foreldrene til hvem...

2. Det er et par jenter som er like gamle som meg, bok i samme by og har samme kombinasjon av for og etternavn som jeg hadde før jeg giftet meg. Ved å ta mannens etternavn i tillegg til mitt fikk jeg et unikt navn og slipper å bli forveksla med andre. Hvis mannen hadde tatt mitt ville jeg jo bare oppnådd pkt. 1 - at hele familien har samme etternavn

[Gjest Gjest]

Tradisjon?

For å få samme etternavn som barna?

Det var i alle fall mine grunner til å bytte etternavn da vi giftet oss.

[Gjest Gjest]

Tror jeg er litt sær på dette området.

OM jeg bytter navn, så er det for å få et endelig “brudd” med den delen av familien jeg har hatt problemer med gjennom hele livet.

Men jeg er ikke sikker på om jeg gjør det. Familien min har sannsynligvis formet meg i mye større grad enn det han har gjort, så det føles litt feil å prøve å skjule hvem jeg er, selv om det er en negativ side i dette tilfellet.

[Gjest Bellatrix]

Når man gifter seg- hvorfor skal man som kvinne bytte etternavn?

Her har man hett "Anne Olsen" i alle år og så skal man plutselig være "Anne Johnsen"? Eller man blir "Anne Olsen Johnsen"?

Jeg er for at man beholder det navnet man har! det er jo en del av ens identitet - og hvorfor er det kvinnen som skal skifte og ikke mannen?

Jeg vet at noen menn gjør det men det er jammenmeg ikke mange!!!

Meninger om dette ?

←

Ja, det liggter identitet i barndomsnavnet, men det gjør det i det nye også. Jeg er fortsatt den samme personen som før, men nå er jeg også kona til mannen min. Vi er en liten familie. Da vi giftet oss tok jeg hans navn og beholdt mitt gamle som mellomnavn. Han tok også mitt gamle etternavn til mellomnavn. Ikke bare er vi to en familie, men vi tilhører hverandres familier også. Mellomnavnet vårt og etternavnet klinger også godt sammen. Om det ikke hadde gjort det hadde vi sikkert gjort det anderledes.

Endret 31. oktober 2006 av Bellatrix

[Gjest rest]

1. Det er greit at familien har ett felles navn, mer av grunn at det er lettere enn å ha flere.

2. Jeg føler ikke at identitet min ligger i navnet mitt. Kan til nød strekke meg til at fornavnet mitt er "mitt" (fortsatt ikke identiteten min) men etternavn er bare et navn.

Vi snakket lenge frem og tilbake hvilket at de to navnene vi skulle velge. Altså ble både herren og fruen sitt etternavn veid like mye før valget vårt kom.

[Gjest Gjesta]

Pr.nå tenker jeg at om jeg gifter meg - så beholder jeg mitt eget etternavn.

Det er en del av min identitet, jeg er glad i mine egne navn og ønsker ikke å slutte å bruke dem.

Ser ikke problemet med at begge beholder sine etternavn.

[Liskat]

For meg kommer det nok litt an på forskjellige ting. Nå har ikke jeg noen å gifte meg med ennå, men når det kommer så er det flere ting å vurdere:

- Mitt forhold til hans familie (evnt. hans forhold til min familie)

- Hvor 'fint' etternavnet hans er. Hvis han heter Andersen eller et annet veldig vanlig norskt etternavn så er det ikke sikkert jeg vil bytte. Mitt etternavn er sjeldent (kun min slekt som har det), så hans navn på være fint/spesielt for at jeg skal ta det, evnt passe i en kombinasjon av navnene.

[Malama]

Jeg er for VALGFRIHET!

At du ikke vil bytte, den retten du har til å beholde ditt eget navn respekterer jeg.

MEN JEG VIL HA RETT TIL Å BYTTE! Kan ikke du, og andre som deg, respektere min rett til å velge, selvom jeg velger annerledes enn dere?

Jeg vil bytte, dvs, ta hans etternavn, fordi jeg øsnekr at iv skal ha felles navn, og jeg ønsker å ta hans. Jeg beholder mitt eget som mellomnavn antakelig. Men jeg vil at vi, som en liten familie, skal ha den helhelten å ha felles navn. Dette er ingen tvang fra han side, eller samfunnets side (tvert imot må jeg stort sett FORSVARE mitt valg mot dere som ikke synes noe om denne tradisjonen) men et valg jeg har tatt fordi det er det jeg ønsker.

JEG er så meget mye mer enn navnet mitt. (og jeg er ikke den eneste som heter det jeg heter heller) Det blir kanskje rart å ikke hete det lenger, men det ligger like mye "identitet" i å ta det nye navnet, som i det nanvet jeg allerede har.

Sjarmtroll: Jeg ser heller ikke problemet med at noen velger å beholde sine egne navn, men ser du problemer med at noen velger å bytte?

For det er det dette handler om. valgfrihet skal også innebære retten til å velge det tradisjonelle. Retten til å IKKE velge å gjøre det de som har kjempet for valgfriheten har ønsket. Valbgfrihet betyr retten til å velge fritt, enten man vil bytte eller ikke.

[Gjest Norwegian Blue]

Per i dag ville jeg byttet etternavn. Vet ikke helt hvorfor, mest fordi jeg syntes det høres så koslig ut. Også føler jeg det blir mer at vi hører sammen og er en "ordendlig familie" når vi deler etternavn.

Mamma tok ikke pappas navn, så jeg har både mamma og pappas navn etter fornavnet mitt. Når jeg var liten syntes at foreledrene min var så teite som ikke hadde likt etternavn, da var vi liksom ikke ekte familie følte jeg. Så det er sikkert derfor jeg alltid har hatt lyst til å mannens navn når/hvis jeg gifter meg.

Men det kan godt være jeg kommer til å skifte mening før jeg gifter meg. Jeg er veldig glad i etternavnet til faren min. Alle som har det etternavnet er fra samme slekt/gård så vidt jeg vet, ganske sjeldent ihvertfall. Moren min sitt vil jeg uansett ikke ha. Det fordi det er kort og veldig vanlig, og jeg har et kort og veldig vanlig fornavn, så det syntes jeg ikke er noe fint.

[Gjest Gjesta]

Jeg er for VALGFRIHET!

Sjarmtroll: Jeg ser heller ikke problemet med at noen velger å beholde sine egne navn, men ser du problemer med at noen velger å bytte?

←

Nei hvorfor skulle jeg ha det?

Alle skal gjøre AKKURAT som de selv syns er best - og dette er bare mitt valg (slik jeg føler det nå)

Jeg har derimot ulik erfaring enn deg, av de jeg kjenner er det "uvanlig" å beholde sitt eget

[Caramba]

Jeg er gift, men har ikke byttet navn enda. Alikevel skal jeg bytte snart, navnet mitt er nemlig kjedelig mens mannen sitt er kuuult....

Har ikke mer vektige grunner en det, gitt. (ja, også får hele familien samme etternavn)

Endret 31. oktober 2006 av Caramba

[-Tone-]

Jeg beholdt mitt, fordi det er meg. Vår lille gutt har begges navn.

[flickan]

hmm.. jeg synes det er kjempevanskelig å finne ut hva jeg skal gjøre.. Synes også det er veldig koselig om hele familien har samme navn, men jeg vil ikke kvitte meg med mitt for jeg er så glad i det...Har et skjeldent og vakkert navn..Mannen har et skjeldent (men mindre skjeldent enn mitt) og litt kjedelig navn. Men for ham er det overhodet ikke et alternativ å bytte, men han vil gjerne at jeg tar hans.. For han synes og det er fint at hele familien har samme navn...*blir så frustrert*

Det blir ikke det samme å ha mitt som mellomnavn, for da blir det ikke etternavn. Og siden navnet er veldig langt og vanskelig å stave er det aldri noen som kommer til å skrive det fullt ut, men bare skrive mannens navn som er lett..

Huff.. Tror jeg beholder mitt og at barna får begge, dvs mitt som mellomnavn og hans som etternavn.. mannen er så sta og VIL at framtidige bran skal ha hans navn. Her er han ikke til å rikke..... *frusrtrert igjen* Komme aldri til å bli enige om dette vi...

[Prinsesse-vil-ikke]

Jeg byttet navn sist jeg giftet meg og kommer til å gjøre det når jeg nå snart skal gifte meg igjen.

Folk som sier at det er en del av ens identitet synes jeg er så utrolig teit. For min del er det ikke navnet mitt som gir meg identitet - det er det personligheten min og hvem jeg er som avgjør. Identitet har i mine øyne ikke noe med etternavn å gjøre.

[flickan]

Folk som sier at det er en del av ens identitet synes jeg er så utrolig teit. For min del er det ikke navnet mitt som gir meg identitet - det er det personligheten min og hvem jeg er som avgjør. Identitet har i mine øyne ikke noe med etternavn å gjøre.

←

Vel , jeg er ikke enig. (og teit kan du være selv ) Jeg kan godt se at navn KAN være en del av identiteten. Jeg trodde ikke selv at det var så viktig for meg, men nå som jeg står oppi situasjonen selv ser jeg at navnet absolut betyr mye for meg. Jeg kvier meg for å kvitte meg med navnet som folk legger merke til, lurer på opprinnelse og synes er vakkert. Navnet forteller noe om hvor jeg kommer fra og hvem som er min familie og slekt.

Men jeg kan også se at navn overhodet ikke trenger å bety noe som helst for andre igjen..

[Gjest Gjest]

Jeg kommer til å ta min kommende manns etternavn når vi gifter oss av følgende grunner:

1. Jeg ønsker ikke å ha mitt nåværende etternavn, pga. at jeg ikke ønsker å ha samme navn som enkelte andre familiemedlemmer. Etternavnet mitt er ganske kjent i min hjemby, og jeg vil ikke settes i forbindelse med noen av disse lenger.

2. Jeg ønsker at min "tilkommende" og våre barn skal ha samme navn, slik at d vises at vi hører sammen.

[Gjest Gjest]

Men for ham er det overhodet ikke et alternativ å bytte, men han vil gjerne at jeg tar hans.. For han synes og det er fint at hele familien har samme navn...*blir så frustrert*

←

Jeg har inntrykk av at dette er en ganske vanlig oppfatning. For mennene er det helt uaktuelt å skifte til kvinnens navn, så for å oppfylle felles ønske om felles navn for familien er det kvinnen som skifter.

Selv har jeg min mors etternavn. Min far har beholdt sitt etternavn. Det har da aldri noe problem at ikke alle i familien har hatt samme etternavn. Jeg har aldri vært i tvil om at min far er en del av familien selv om han ikke hadde samme etternavn.

Nei, det er helt tydelig at kvinner faller tilbake til gamle kjønnsrollemønstre. I gamle dager var det en grunn til at kvinner tok mannens navn: kvinnen flyttet inn på gården til mannen og fikk gårdsnavnet som etternavn. I dag er det ikke andre grunner enn en ikke kjønnsnøytral tradisjon som er årsaken.

Når man i tillegg vet at mange ekteskap bli oppløst, og at kvinnen som regel blir sittende igjen med hovedomsorgen for barnet, synes jeg faktisk det mest naturlige er at kvinnen beholder navnet, mens barna får morens navn.

Og det er veldig upraktisk at folk skal skifte etternavn, hvis man skal prøve å finne dem igjen senere: prøvde å få tak i en i klassen til reunion, men siden hun har skiftet navn finner vi henne ikke. Min mor som vokste opp i en tid da det var enda mer vanlig å skifte til mannens etternavn forteller at det var kvinnene man ikke fikk tak i til klassetreffet.

[Gjest Gjest]

Hadde samme problem da vi giftet oss i sommer. Jeg valgte å beholde navnet mitt jeg. Skjønner ikke hvorfor jeg skal gi opp en del av identiteten min,....

Faren ble litt snurt trir jeg men det bryr jeg meg ikke om...